OL-vinnerne blir eldre og eldre

Artikkelen fortsetter under annonsen

Under Lillehammer-OL var de norske medaljevinnerne 25 år. Under fjorårets vinterleker var vinnerne fem år eldre i snitt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skiskytteren Halvard Hanevold (37) vant to medaljer i Torino-OL, og sa nylig at han ønsker å fortsette til og med VM i 2011 (Foto: Primoz Lovric / SCANPIX).Skiskytteren Halvard Hanevold (37) vant to medaljer i Torino-OL, og sa nylig at han ønsker å fortsette til og med VM i 2011 (Foto: Primoz Lovric / SCANPIX).

Av Mads Kvernen Kleppe

- Fortsetter utviklingen slik, så kan Vegard Ulvang gjøre comeback i OL i 2018, spøkte toppidrettssjef Jarle Aambø under et OL-seminar på Idrettshøgskolen onsdag ettermiddag.

43-årige Ulvang, som nå er leder i Det internasjonale skiforbundet (FIS) og jobber med å fronte Tromsøs OL-søknad, smilte bredt fra sin plass i salen.

Dagens 19-åringer vinner i 2018


- Hvis aldersfordelingen holder seg stabilt på 2006-nivå, er det dagens 19-åringer som blir kjernen i den norske OL-troppen i 2018, sier Aambø til Neste klikk.

Og utdyper:

- I dag holder idrettsutøverne på lenger enn før, fordi toppidrett nå har blitt en yrkesvei med inntekter. Men det at veteranene holder i flere år, gjør det kanskje tøffere for de yngre å nå opp.

- Hva har dere tenkt å gjøre med denne tendensen?

- Dette sier noe om at vi må bruke mer ressurser på unge utøvere - vi må ikke glemme de som kommer bak de beste. Nå er vi inne i en målprosess sammen med særforbundene, og da er det naturlig at vi staker ut fremtidsvalg også med dette i bakhodet, sier Jarle Aambø.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

83,7 millioner til Olympiatoppen


På årets første idrettsstyremøte i midten av januar fikk toppidrettssjefen et 2007-budsjett på 83,7 millioner kroner. Tidligere har Aambø sagt at han trenger 100 årlige millioner for å holde følge med konkurrentene.

- Det er vårt kortsiktige behov, og det jobbes hardt for at vi skal nå opp dit etter hvert. Men vi har vært gjennom en tøff økonomisk periode.

Etter at økonomien i Idrettsforbundet brøt sammen i begynnelsen av 2004 måtte toppidrettssjefen kutte budsjettet fra rundt 90 til 60 millioner. Deretter har det gått sakte oppover.