Arkitekter kan konkurrere om Holmenkollen

Holmenkollen, slik den står nå, skal rives og Besserudtjernet fjernes. Vårt nasjonalsymbol skal tilfredstille internasjonale krav i forbindelse med skihopping. Foto: Lise Åserud / SCANPIX

I dag la plankomiteen for «Nye Holmekollen» frem planene for det nye skianlegget i hovedstaden. Den omfatter en ny storbakke, ny normalbakke og tiltak i forbindelse med langrennsarena og løyper.

Det hele er kostnadsberegnet til 581 millioner kroner, hvorav 380 millioner er til ny storbakke.

Et av verdens mest kjente idrettsanlegg, slik vi kjenner det i dag, vil rives helt. Holmenkollen vil med det stå frem i ny drakt til VM 2011.

Arkitektkonkurranse om den nye storbakken

Byrådet går inn for at det velges en åpen og internasjonal arkitektkonkurranse for den nye Holmenkollbakken. Utlysning av konkurransen kan skje 1. mars, og det skal opprettes en jury med bred kompetanse innenfor de nødvendige fagområdene.

- Det er selve Holmenkollbakken som arkitektonisk sett har størst betydning, og derfor har byrådet valgt å skille bakken fra resten av anlegget ved å utlyse en egen arkitektkonklurranse for Holmenkollbakken, sier byråd for næring og kultur, Marit Wiig Bryn.

Wiig Bryn sier de allerede har fått henvendelser fra arkitektfirmaer om mulighetene for å bygge bakken.

- Dette er en åpen internasjonal konkurranse og vi vil se nøye på de forslagene som kommer inn, fortsatte byråden.

Arkitektene har visse retningslinjer å forholde seg til dersom de velger å bli med på konkurransen.

«Det må være et krav at Holmenkollen, Oslos fremste turistmål, også i fremtiden skal presentere norsk formgiving på en gjennomført måte, og at dagens profil på bakken i hovedsak blir videreført», står det i vedtektene til byrådet.

I forbindelse med den nye bakken går byrådet inn for ikke å lage restaurant i den nye storbakken. Det er i hovedsak to grunner til det.

- Vi anbefaler ikke at det bygges en restaurant i forbindelse med den nye bakken. Både fordi det er knyttet opp ekstra kostnader til det, samt at det kan føre til forsinkelser av byggingen.

Planen er at anlegget skal stå ferdig mot slutten av 2009.

- Vi skal arrangere prøve-VM i februar 2010 og da er det ikke rom for forsinkelser utover de planer som foreligger, sa Wiig Bryn.

Ny normalbakke i Midtstuen

Normalbakke vil bli anlagt i det samme området som den gamle Midtstubakken lå i. Langrennsarenaen vil bli utvidet og utbedret, og det vil bli anlagt en del nye langrennspor, samt et automatisk produksjonsanlegg.

- Vi er opptatt av tre elementer når vi bygger nytt anlegg i Kollen, sa skipresident Sverre Seeberg i dag.

- For det første må vi ha arrangementsikre løsninger. Videre er vi opptatt av å skape gode muligheter for hverdagsbruk. Disse to elementene må ses på i sammenheng med kostnadene til de ulike løsningene som i dag finnes.

Måtte sikre Holmenkollens videre eksistens

Sverre Seeberg var krystallklar på hvorfor anlegget nå rustes opp. Som kjent skal Oslo arrangere VM på ski i nordiske grener i 2011. Det internasjonale skiforbundet (FIS) påla Oslo å renovere anlegget for i det hele tatt å komme i betraktning.

- Vi måtte gjøre noe med anlegget. Det var en av forutsetningene fra FIS fortsatte Seeberg.

- Dersom vi ikke tar grep nå vil Holmenkollen miste sin staus som World Cup-arrangør. Det kunne vi ikke la skje, fortsatte Seeberg på dagens pressekonferanse.

De største utfordringene Holmenkollen står overfor i dag er problematikken med mye vind fra sidene, og ulik fart i tilløpet for hopperne.

- Vi prøver stadig ut metoder for å optimalisere og gi mest mulig like forhold til utøverne. To ting jobber vi mye med: Det ene er hvordan vi kan redusere vinden. Det andre er å få lik fart i tilløpet. Det jobbes med løsninger innen frysespor i tilløpet, sa komiteèn.

Langrennsløyper med finsk inspirasjon?

Det foreligger også planer for å utbedre langrennsløypene til anlegget. Skiforeningen ønsker å lage en fem kilometer lang løype som kan asfalteres. Dette for å gi muligheter til rulleskigåing om sommeren.

- Vi håper at det kan lages en løype som også kan benyttes godt om sommeren. Til det foreslår vi en løype som asfalteres, sa generalsekretær i skiforeningen Bente Lier.

For å sikre arrangementer i fremtiden en garanti for at det vil være snø i løypene, ser plankomiteen på løsninger som blant andre finske Kontiolahti benytter seg av.

Den finske skibyen har i lengre tid hatt løyper som er lagt på kjølespor, det vil si at underlaget som snøen ligger på, er kaldt nok til å holde på snøen - selv om det skulle bli varmt i luften.

Forsidefoto: Cornelius Poppe, Scanpix