Tippeligaen 2006

Startsiden og Neste Klikk forteller deg hvordan Tippeligaen ender!

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Søndag 9. april er det på tide å la engelske Premier League og andre uinteressante ligaer på kontinentet seile i sin egen suppe, og istedet konsentrere seg om vår hjemlige toppserie!

Spennende blir det som alltid, men det faktum at Rosenborg omsider gikk på trynet i fjor (sjuende plass), har vel bare økt interessen for produktet norsk toppfotball. Men hvordan kommer det til å gå?

  • Klarer Kjetil Rekdal og Vålerenga å forsvare seriegullet fra 2005, eller vil Fjørtoft og resten av bøndene fra Åråsen vise seg som de sterkeste?
  • Makter Per Høgmo å styre trønder-skuta uten hjelp av Rune Bratseth?
  • Vil misnøyen bre seg i Start når ballen ikke glir like lett som i fjor, og hvordan vil Lyn klare seg uten den ekstreme pressedekningen de fikk i form av Mikel-skandalen?
  • Vil Brann fortsette å skuffe kravstore bergensere?
  • Hvordan vil nykommerne (Sandefjord og Stabæk) klare seg?
  • Hvilken trener får fyken først (Mons Ivar Mjelde, Tom Nordli, Arne Sandstø, Arild Stavrum)?
  • Hvem inntar topper av toppscorerlista (Ole Martin Årst, Oliver Occean, Torstein Helstad, Alexander Ødegaard, Bengt Sæternes, Daniel Nannskog)?


Spennende blir det uansett, og her følger Neste Klikks høytidelige og nitidige analyse over Tippeligaen sesongen 2006:


1. Lillestrøm

Kanarifuglene hadde en litt ujevn sesong i fjor, men endte likevel på en respektabel fjerdeplass. Jan-Åge Fjørtoft viste seg som en ivrig og kapabel størrelse på Åråsen, mens Uwe Rösler fremsto som en tydelig og prinsippfast trener. Legg til en innarbeidet og intakt spillerstamme, nye og interessante spillerkjøp og en fremgangsrik innsats i Royal League (finaletap mot FC København), og du sitter igjen med årets seriemester!

  • Styrker: Stram organisering, bred og solid spillerstall, bra sentrallinje (Heinz Müller, Frode Kippe, Robert Koren, Oliver Occean) og ekstremt målfarlige (Michael Mifsud, Magnus Myklebust, Arild Sundgot, Bjørn Helge Riise, Koren, Occean). Offensive og dyktige kantspillere.
  • Svakheter: Stort press og må prestere etter tunge investeringer (Occean, Riise, Koren), sliter tidvis med å styre kamper på bortebane, tradisjonelt en noe stereotyp spillestil. Takler laget en såpass kravstor trener? Er laget sliten fra deltakelsen i Royal League?

2. Rosenborg

Etter en katastrofal vårsesong, bedret situasjonen på Lerkendal seg da Per Joar Hansen ble erstattet av navnebror Høgmo. Det var likevel mye som ikke stemte for trønderne, og plassen ble ikke sikret før noen runder før slutt. Mye skal enda forbedres før alt er tilbake til det normale for gullgrossistene, men Høgmo har etter all sannsynlighet kontroll på Norges beste spillerstall (på papiret iallfall) og vil med en god start kunne kjempe med LSK om gullet.

  • Styrker: Ekstremt sterk stall, kloke kjøp (Karim Essidiri, Lars Hirschfels, Yssouf Kone, Steffen Iversen), omsider en keeper forsvaret kan stole på (Hirschfeld), en kravstor og tydelig trener i Høgmo og fortsatt rike nok til å kjøpe det aller meste her hjemme.
  • Svakheter: Ørjan Berg er på vikende front, og savner en tydelig midtbanesjef. For lite tempo sentral på midten (Roar Strand, Frode Johnsen, Jan Gunnar Solli), en for stor stall vil føre til misnøye ved lite spilletid, og beviste i fjor at de takler motgang særdeles dårlig.

3. Vålerenga

VIF gikk seirende ut av den rekordjevne fjorårssesongen uten å imponere andre steder enn bakover på banen. Der er de til gjengjeld knallbra, og vil sammen med Klanen og ærgjerrigheten til Kjetil Rekdal være lagets viktigste element for suksess i 2006. Vi tviler derimot på at de vil kjempe om det aller edleste metallet, men vil likevel kunne erobre enn meget bra plassering såfremt de finner en litt enklere vei til nettmaskene.

  • Styrker: Solid defensiv organisering (Arni Gautur Arason, Andre Muri, Jarl Andre Storbæk, Kjetil Wæhler, Freddy Dos Santos, Tom Henning Hovi), et potensielt trumfkort hvis Tore Andre Flo finner tilbake til gamle kunster, Christian Grindheim kommer til å bli enda bedre, Jan Derek Sørensen sørger for mer fart i angrepet og Klanen fikser 10 poeng alene. I tillegg er Rekdal en ekstrem vinnertype samtidig som klubben har økonomi til å hente spillere til sommeren.
  • Svakheter: Mye å forsvare, hvem skal score målene (Georgieren Levan Melkadze er mildt sagt et spørsmålstegn)?, mangler den virkelig store profilen (Grindheim har fortsatt mye å bevise), duoen Drillo/Harald Aabrekk har ødelagt for mange klubber tidligere, lite oppfinnsom spillestil og kan lett gå seg fast mot defensive motstandere. Hva vil Kjetil Siems avgang ha å si for klubben?

4. Viking

Siddisene hadde lenge mulighet til medalje i 2005, men endte opp med en respektabel femteplass. Dette er neppe godt nok for Stavanger-laget, og med ny trener (Tom Prahl) og sportssjef (Egil Østenstad), samt halve førsteoppstillingen borte, er de kanskje klare for å gjøre et fremstøt mot medaljene i år. Sannsynligvis er det ennå litt for tidlig for at de kan kjempe om den aller øverste plasseringen, men det begynner for alvor å nærme seg tiden for at Viking skal markere seg. Potensialet er det iallfall ingenting å si på!

  • Styrker: Har i utgangspunktet forbedret forsvaret (Ragnvald Soma, Peter Abelsson), trener Prahl står for en mye mer positiv linje enn den oppskrytte grinebiteren Roy Hodgson, friskmeldte Peter Kovacsog nyinnkjøpet Alexander Ødegaard gir mer kraft og hurtighet i angrepet, mens Jone Samuelsen kanskje omsider får gjennombruddet sitt i år? Se ellers opp for vingene Birkir Bjarnason og Allan Gaarde.

  • Svakheter: Midtbanen vil slite med å dominere kamper, spissene har vanskeligheter med å score og et nytt forsvar vil ta tid å spille inn. Trioen Brede Hangeland, Peter Kopteff og Egil Østenstad vil savnes, keeperne (Anthony Basso, Iven Austbø) er ikke overbevisende, og forsvaret vil sannsynligvis slite mot temposterke angripere. Hvor lenge vil stadion fylles til randen uten resultater (les medaljer) å vise til?

5. Start

Nyopprykkede Start opplevde en vanvittig retur til Tippeligaen i fjor, og kan vel bare skylde seg selv for at de ikke kapret gullmedaljene. Det meste gled på skinner, halve førsteelleveren fant veien til landslaget, trener Tom Nordli ble genierklært og investor Erik Soler var konge! Det samme vil neppe skje i år, men vi har likevel tro på at laget kan befeste sin posisjon som ett av Norges beste lag. Nedturen er nok nødt til å komme, men holder nøkkelspillerne seg skadefrie bør Start kunne ligge i vannskorpen rett under medaljekampen.

  • Styrker: Rutinert og veldrillet forsvar, bra dekning på de fleste plassene, mye fart, kraft og angrepsvilje (Kristoffer Hæstad, Fredrik Strømstad, Alex Valencia, Jon Midtun Lie, Todi Jónsson, Bala Garba, Stefan Bärlin), målfarlige forsvarere (Bård Borgersen, Marius Johnsen), fotballengasjementet er gjenopplivet på Sørlandet!

  • Svakheter: Sliter i motgang, Nordli er sannsynligvis for kravstor, får langt mindre spillerom enn i fjor, mye skader og særdeles lite flyt i løpet av vinteren, for dårlige keepere (Rune Nilssen, Kenneth Høie), mangler et soleklart spissvalg.

6. Lyn

Oslo-laget opplevde en merkverdig sesong i fjor, og utrolig nok klarte de å prestere jevnt bra selv om det stormet rundt John Obi Mikel og de andre nigerianerne som var på besøk i Lyn. Spillerne var utvilsomt dyktige oppe i det hele, men mye av æren må nok tilskrives trener Henning Berg som imponerte i sin nye rolle.

  • Styrker: Fin miks av rutine og talent, uhyre solide bakover og slipper knapt inn mål, spennende trener i Berg, spiller feiende flott fotball i sine beste stunder, styrket fysikk gjennom Magnus Powell og Dylan MacAllister, spennende målvaktsduo (Johann Dahlin, Eddie Gustavsson), slipper stresset Mikel-saken skapte i fjor.

  • Svakheter: Tvil om klubben makter å erstatte Jan Derek Sørensen (mål og fart) og Ali Al-Habsi (seriens beste målvakt i fjor)?, sliter med å avgjøre kamper, knagert engasjement rundt klubben og få tilskuere, Morgan Andersen har fortsatt trenden fra NISO og har knapt gjort annet enn å lage problemer. Var kjøpene av MacAllister og Espen Hoff panikk-kjøp?

7. Tromsø

Ekstremt ujevn sesong der det aller meste gikk stang ut før sommeren. Sportsjournalist og muntrasjonsråd Otto Ulseth ble sendt tilbake til Trondheim, tidligere knokkelstopper Steinar Nilsen tok over ansvaret, og TIL fremsto med ett som et av landets beste lag! Etter en hel drøss med trenerskifter de siste årene, er Ivar Morten Normark forhåpentligvis en trener som kan bli værende noen år. Laget har neppe kvaliteter til å kjempe mot de aller beste, men får de en bra start kan de faktisk oppnå en bedre plassering enn midt på tabellen.

  • Styrker: Normark er en artig kar mens Nilsen passer på at det er orden i rekkene, Årst og Patrice Bernier er ligaens beste offensive spillere, bra keepere (Knut Borch, Kenny Stamatopuolos), interessante ungdommer (Tore Reginiussen, Jo Nymo Matland, Ruben Yttergård Jensen, Hans Nordby). Stabiliserer Lars Iver Strand spillet sitt? Tradisjonelt meget bra på hjemmebane, og legging av kunstgress på Alfheim i sommerpausen vil trolig slå ut positivt. Blir sannsynligvis forsterket med Sigurd Rushfeldt etter vårsesongen.
  • Svakheter: Bernier blir sannsynligvis solgt til utlandet til sommeren, tynn stall, sliter voldsomt hvis Årst blir skadet eller ikke putter, for dårlig høyreside (Ole Andreas Nilsen, Thomas Hafstad, Stephen Ademolu), vakling med spillesystem (4-4-2 eller 4-3-3) er sjelden bra og vil slite spillemessig til de får satt forsvarsspillet. Spørsmålstegn kan stilles til hvorvidt Normark er mer enn anekdoter og fyrrige utspill.

8. Brann

2005 var året da bergenserne skulle utfordre RBK om seriegullet, men etter en lovende start, falt de pladask på høsten. Mons Ivar Mjelde og Per Ove Ludvigsen er neppe de riktige lederne i Brann, og det spørs om det ikke er smart å kikke litt lenger enn egen navlelo ved ansetting av styre og stell på stadion! I mellomtiden vil Brann innimellom fortsette å spille pen fotball, men akkurat når alle tror at Brann er laget å satse på, skuffer de nok en gang. Med andre ord er alt som det skal være i Bergen, og de havner en plass midt på treet.

  • Styrker: Meget sterk første '11, sterkt medgangslag, vanligvis solide på stadion, spennende vinger (Eirik Huseklepp, Petter Vaagan Moen, Trond Fredrik Ludvigsen), revansjesugen og skadefri (?) Martin Andresen, teknikk, finesse og kraft i det offensive spillet (Andresen, Charlie Miller, Robbie Winters, Bengt Sæternes).

  • Svakheter: Mye skader på sentrale folk (Sæternes, Andresen), Winters har skuffet voldsomt i oppkjøringen, Ragnvald Soma vil savnes uansett hva Mjelde påstår, profilene Raymond Kvisvik og Paul Scharner er borte, kjøpt mye rart (Migen Memelli, Janez Zavrl, Maynor Suazo, Arnaud Monkam), byen Bergen har en egen tendens til å kvele det aller meste av positive tilløp.

9. Fredrikstad

Det tradisjonsrike publikumslaget fra plankebyen reddet plassen i fjor etter innkjøp av et nytt lag i sommerpausen. Drillo fikk etterhvert reisepass, og Knut Torbjørn Eggen fikk tilbake hovedansvaret. Det er nok enda mange elementer som mangler før FFk kan bli å regne med som en utfordrer i toppen av norsk fotball, men får de bare ryddet opp i spillerstallen og styrket seg ytterligere i årene som kommer, kan dette absolutt være en mulighet. Østfold fortjener litt jubel, men inntil videre er det viktigste å sikre fornyet tippeligastatus.

  • Styrker: Kvitt Drillo, Raymond Kvisvik er skadefri, sterk sentrallinje (Rami Shaaban, Raio Piiroja, Simen Brenne, Brian West), meget spennende venstreback i Trond Erik Bertelsen, jordnær og oppegående trener i Eggen junior, herlig publikumstrøkk og stor spilleglød på hjemmebane.

  • Svakheter: Ekstremt medgangslag som ikke fikser ett tap eller to, vil savne Dagfinn Enerly (samlingspunkt, målscorer og innleggsfot), ujevne resultater i vinter (fra det strålende til det fullstendig begredelige), West er som oftest skadet, svak benk.

10. Odd Grenland

Etter flere solide sesonger er Odd i ferd med å ga seg litt fast i skuffende prestasjoner og manglende ambisjoner (?). Gaute Larsen ble hentet inn før fjorårssesongen for å bistå Arne Sandstø i trenergjerningen, men lite skjedde før Tommy Svindal Larsen gjeninntok Falkum. Laget vant en hel haug med kamper på rad, men viste vel sitt sanne jeg ved å slippe inn 16 mål på de siste fem kampene! Enkelte grep er tatt siden den gang, men vil nok fortsette å rote rett i overkant av de svakeste lagene i serien.

  • Styrker: Svindal Larsen sørger for at alle presterer opp mot optimalt, Rune Jarstein viderebringer keepertradisjonen etter Erik Holtan, innarbeidet spillestil, kontinuitet på trenersiden, Somen A. Tchoi, kvitt mye daukjøtt og gammelt spillemateriell (Sebastian Henriksson, Bent Inge Johnsen, Christian Flindt Bjerg, Erik Holtan), lovende unggutter (Steffen Hagen, Magnus Lekven).

  • Svakheter: Ekstremt savn av Olivier Occean, mens fraværet av Espen Hoff og Patrick Suffo ikke gjør saken noe bedre, veldig avhengig av en bra start på sesongen, handlingslammet styre, spørsmålstegn ved forsvaret, skuffende oppslutning i regionen.

11. Ham-kam

Ståle Solbakken og Kamma fikk det langt tyngre i sin andre sesong i toppdivisjonen, og fikk ettertrykkelig bevis på at god kondisjon og bra defensiv organisering ikke er nok til å vinne kamper. Nå har Solbakken tatt turen til København, og igjen står tidligere landslagsmålvakt Frode Grodås som sammen med Lars Tjernås skal styre Hedmarkslaget i 2006. Vi vil bli overrasket hvis ikke laget er befinner seg i bunnstriden sesongen igjennom, men de bør likevel ha kvalitet og rutine nok til å berge plassen.

  • Styrker: Importene kan slå til (Steve Cooreman, Roman Kienast, Juha Pasoja, Balazs Nikolov), meget solide og vanskelig å spille mot på hjemmebane, gode på dødball, tradisjonelt sett bra trent, jevnt besatt, lykkes Oluwasegun Abiodun kan det bli bra, rutine i form av Rune Buer Johansen, Tommy Øren bør ha godt av et miljøskifte.

  • Svakheter: Solbakken vil savnes, kjedelig trener som har null erfaring fra dette nivået, vil slite med å score mål, store utskiftninger i spillerstallen, Petter Vaagan Moen etterlater seg et stort hull.

12. Stabæk

Bærumslaget tok ansvar etter nedrykket i 2004 og tok turen rett opp igjen. Største grunn til det må sies å ha vært svenske Daniel Nannskog, som på 29 seriekamper puttet hele 27 mål! Det blir nok langt vanskeligere å gjenta den bedriften i år, og de fintspillende teknikerne fra Nadderud vil nok finne livet en smule tøft i år. Sannsynligvis vil det gå mye opp og ned, men holder Nannskog og landslagsaktuelle Henning Hauger seg skadefrie, blir det kanskje toppfotball på Fornebu i løpet av 2007.

  • Styrker: Hauger, Nannskog og Veigar Pall Gunnarsson borger for kvalitet og mål, spiller offensiv og pen fotball, oppegående trener i Jan Jönsson, svære Andreas Strand kan overraske på topp, Ingebrigt Steen Jensen er alltids greie å ha i bakhånd og vil sørge for heftige visjoner og stort engasjement.

  • Svakheter: En stadion og en gressmatte som burde vært kassert for lenge siden, svake fysisk, lite attraktive (sliter med å få nye spillere til klubben), dårlig publikumsoppslutning, Hauger er skadet.

13. Molde

Sesongen 2005 ble på mange helt kurant for MFK. Plassen ble til slutt reddet etter kvalikspill mot Moss, mens Lillestrøm ble slått i cupfinalen. Dette er likevel neppe det Kjell Inge Røkke så for seg da han la penger på bordet for ny stadion, men faktum er vel at rosenes by mangler så vel engasjement som gode nok spillere. Merkelig nok er det langt mer spennende å følge Ålesund (noe publikumsoppslutningen borger for alene), og se ikke bort ifra at klubbene vil skifte divisjon i 2007. Vi tippet Molde ned i fjor, og prøver oss på nytt!

  • Styrker: Interessant og tydelig trener i Arild Stavrum, solid midtbane (Petter Rudi, Daniel Berg Hestad, Stian Ohr), knalltøff spiss i Rob Friend, spennende keeper i landslagsaktuelle Jan Kjell Larsen, stortalentet Rune Ertsås kan overraske, solid økonomi (Røkke), cuptriumfen vil inspirere.

  • Svakheter: Friend forsvinner til sommeren (solgt til Herenveen), mildt sagt tynt på topp, ekstremt avhengig av at nøkkelspillerne leverer varene til enhver tid, har ikke styrket stallen nevneverdig, syltynn benk, glisne tribuner hjelper lite.

14. Sandefjord

Etter flere år i vannskorpen til opprykk, lyktes endelig Sandefjord i 2005. Først og fremst slapp de unna kvaliken (misset i 2003 og 2004), og nå står de overfor en nærmest umulig oppgave. Sjelden har et lag vært så nederlagsdømt som tilfellet har vørt for Sandefjord, og i så måte har de absolutt ingenting å tape. Til tross for at de kan spille med senkede skuldre og uten press, er det ikke noe særlig å tape kamp etter kamp. Noen oppturer vil naturligvis komme, men det ser rett og slett sørgelig ut for Sandefjord.

  • Styrker: Thodesen får mye ut av begrensede ressurser, Vestfold omsider tilbake i toppserien, entusiasme som nyopprykket lag, solid forsvar tuftet på Fredrik Kjølner og danske Ole Tobiasen, spennende navn i Olav Tuelo Johannesen og brødrene Røyrane (Jon Andre og Ørjan).

  • Svakheter: Sørgelig lite å skryte av, tamt, slapt og kjedelig, mye nedfallsfrukt som har mislyktes i andre klubber (Olav Zanetti, Tommy Knarvik, Erik Mjelde, Fredrik Thorsen), mistet viktige Andreas Augustsson og Geir Ludvig Fevang, ned med et brak!

Da var tabelltipset for Tippeligaen 2006 i havn, men det går som kjent sjelden som man først hadde tenkt...

Skal man begi seg inn på et par råtips, vil Start slite mer enn hva vi tror, mens Vålerenga med et saftig spisskjøp i sommer kan utfordre LSK og RBK om gullet. Videre kan det nok tenkes at FFK, Ham-Kam eller Odd skuffer mer enn bare seg selv...

God sesong!

Mer i magasinet Neste Klikk:


Tippeligaen 2005 (08.04.2005)

Mer på Startsiden.no


Tippeligaen


Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus