15 000 kroner baby

Rocky? Nei, knøttsmå kvinneboksere i klassen lett fluevekt. (Foto: Leni Aurora Brækhus)

Hva vet jeg egentlig om boksing? Fint lite.

«Eye of the tiger», Rocky, knockout, blåveis, Ole Lukkeøye og brukket nese, er stort sett det jeg forbinder med sporten.

Det var i alle fall det inntil jeg så årets store Oscar-vinner «Million Dollar Baby». I filmen spiller Hilary Swank den (vilje)sterke bokseren Maggie og Clint Eastwood veteranen som motvillig blir treneren hennes.

De gir alt i et rått boksemiljø, der kamper er verdt opp til en million dollar.

Swank og Clintern gjorde ikke kvinneboksing glamorøst, langt i fra, men de gjorde det interessant. Også utenfor Hollywood og kinosalen er kvinneboksing i vinden. Litt i vinden, i alle fall. Det er ikke akkurat fotball; utøverne får verken masse pressedekning eller masse penger, men ting skjer.

Alt dette tenker jeg mens jeg sitter på toget til Tønsberg, som er åsted for det fjerde Europamesterskapet i boksing for kvinner.

Det er lørdag, solen skinner og det er en stor dag for norsk kvinneboksing - intet mindre enn tre norske jenter har nådd finalen og skal kjempe om gull i sin vektklasse. Det er ikke millionbeløp som står på spill for disse jentene; men heder, ære og gullfargede medaljer.

Ekte boksing betyr ekte blod og en helt ekte brukket nese. (Foto: Leni Aurora Brækhus)

Ekte boksing

Vel framme i Tønsberg tusler jeg ned til Oseberg kulturhus, som har blitt forvandlet til en flott boksearena for anledningen. Midt på gulvet er en stor boksering i rødt, hvitt og blått.

Det ser i hvert fall ut som på film.

Ok, jeg innrømmer det først som sist, det er ikke helt tilfeldig at jeg har funnet veien til bokse-EM. En av det tre norske finalistene er 23 år gamle Cecilia Brækhus, som den observante leser vil se at deler etternavn med undertegnede.

Min kusine er tidligere verdensmester i kickboksing og tok sølv i fjorårets bokse-EM, etter å ha drevet med sporten kun i noen få måneder.

Ikke størrelsen som teller

Cecilia, som ble adoptert fra Colombia til Bergen, ligner ikke akkurat på Hilary Swanks rollefigur Maggie, bortsett fra det store smilet og den veltrente, muskuløse kroppen.

- Styrke er viktig, forteller Cecilia, men det er ikke størrelsen det kommer an på i boksing.

- I begynnelsen når jeg så at motstanderne hadde store muskler tenkte jeg: «hjelp de må være gode», men det var ikke alltid de var det. Ofte er de tynne, senete jentene de beste, forklarer Cecilia.

Fulltreffer eller slag på hansken? Umulig å se med utrente øyne. (Foto: Leni Aurora Brækhus)

Cecilia bokser i 63 kilos klassen, og kommer derfor ikke i ringen før i den åttende av de tretten finalekampene.

Første norske finalist, den 31 år gamle tvillingmammaen Henriette Kitel, skal bokse i kamp nummer seks. Sist av de norske er 28 år gamle Siren Søraas, som bokser i 70 kilos klassen.

Med andre ord har jeg litt tid til å bli kjent med sporten før de norske jentene skal i ilden.

Etter en liten innføring i reglene (... det bokses tre runder á to minutter. Fem dommere teller poengene som avgjør hvem som vinner kampen. Slag på guarden (hodebeskyttelsen) eller hanskene teller ikke.) er jeg klar for min første ordentlige boksekamp.

Hadde jeg vært hun blå hadde jeg også løpt... (Foto: Leni Aurora Brækhus)

Flueboksing

Første kamp er i 46 kilos klassen, som har den passende tittelen «lett fluevekt», bokserne er nemlig så små at hodene ikke rekker over det øverste tauet på bokseringen, og de fyker rundt som hissige insekter.

Etter hvert som bokserne blir tyngre og større blir kampene råere.

Selv om jeg ikke har noen favoritter i de tidlige kampene, eller for den saks skyld noen formening om hvem som gjør det bra (det er umulig for det utrente øyet å se hva som egentlig foregår), blir jeg revet med.

Jeg sitter på kanten av stolen med vidåpne øyne og «oi'er»:

Oi, oi, dommeren fikk seg en på tryne...

Oi, oi der gikk hun i bakken...

Oi, jeg tror nesa hennes er brukket...

Det er ikke like rått som i «Million Dollar Baby», men det er nok action!

Og i rødt hjørne Cecilia Brækhus! (Foto: Leni Aurora Brækhus)

Som film, uten slow motion

Norske Henriette skal bokse så jeg beveger meg ned til ringen for å ta bilder. Og vips, så går spenningsnivået opp enda noen hakk.

Her kan man høre lydene.

Stønning når utøverne gir eller tar i mot slag, hansker som treffer hud.

Det er mer som på film her nede fra, det eneste som mangler er saktefilm, naturligvis.

Veteranen Henriette, som har to EM titler og sølv i VM bak seg allerede, taper kampen mot sin franske motstander, visstnok på grunn av en svak førsteomgang. Første sølv til Norge altså. Henriette smiler tappert og sier hun gleder seg til å se Cecilia bokse.

- Vi skal få gull!

Gullkampen

Cecilia skal møte en russisk jente. De er tøffe russerne. De har tatt flere gull allerede i dag, så det blir ingen lett match.

Stemningen som har vært god helt fra starten, blir enda bedre når Cecilia entrer ringen.

Det ville vært løgn å si at jeg klarer å holde hodet kaldt. Jeg knipser i vei og visker «kom igjen Cecilia» i de to første rundene.

I tredje runde må jeg trekke meg tilbake fra ringen så jeg kan heie høylydt.

Det er spennende, og jeg aner ikke hvem som leder.

Gongen går for siste gang og dommeren skal kåre en vinner. Først når Cecilia strekker armene i været skjønner vi at EM-tittelen er hennes og jubelen bryter løs. På toppen av alt blir Cecilia kåret til turneringens beste bokser.

Spenning til siste sekund! Først her skjønner vi at Cecilia har vunnet... (Foto: Leni Aurora Brækhus)

Sølv nummer to

Kort etter er det bergenser nummer to, Siren Søraas, sin tur i ringen. Motstanderen er tøff og Siren må nøye seg med sølvet. Det er en bragd i seg selv for en utøver som også er aktiv kickbokser, og knapt har tid til boksetrening.

Omtrent fire timer etter at showet startet er det over. Siste match er kjempet og medaljene delt ut, så jeg blir jeg med mesterskapets beste opp på hotellrommet.

Det første jeg ser er mai-utgaven av norske Elle, med ingen ringere enn en Hilary Swank, som skryter av den muskuløse kroppen sin, på forsiden.

Så passende, sier jeg, det er jo denne dama jeg, og sikkert veldig mange andre, forbinder med kvinneboksing.

Før i dag tenkte jeg at det var som «Million Dollar Baby»...

- Nei, men det er jo ikke sånn, avbryter Cecilia meg. - Du har vel sett det i dag?

- Vi håper at EM skal bedre folks bilde på kvinneboksing.

15 000 kroner baby

En ting er sikkert; man blir ikke rik av å drive med boksing i Norge. Cecilia forteller at hun som gullvinner får 15 000 kroner i bonus, penger som skal komme godt med, fordi boksingen har krevd mange fridager fra butikkjobben i Oslo.

Men det er lenge siden hun har hatt skikkelig fri. Det blir lite fest og moro i oppkjøringen til et mesterskap som dette. Cecilia har faktisk vært avholds siden januar.

- Men nå har vi fri helt til oppkjøringen til VM i Sibir i september, sier hun med et smil.

Og når begynner den, spør jeg.

- Juni, så vi har fri hele mai, sier hun.

Hele resten av mai mener du? Det er to uker det...

- Er det bare to uker, huff. Ja, ja da er det på'n igjen, sukker Cecilia, men fortsatt med et smil om munnen.

- Vi får jo oppleve ting som dette. Det er absolutt verdt det, avslutter hun.

Se opp for Cecilias strake høyre i Sibir! (Foto: Leni Aurora Brækhus)

Mer om boksing:

• Kvinneboksing er oppe til vurdering som OL-gren, men programmet for OL i Bejing 2008 er fullt. Til boksejentenes store skuffelse blir første mulighet altså 2012. Herrene har bokset i OL siden tidenes morgen, men jentene har enda ikke fått slippe til.
• Norges Bokseforbund
• Startsiden.no: Boksing
• Million Dollar Baby

Mer i Neste Klikk:

• Spillomtale: «Fight Night Round 2» (03.04.2005)
• Kampsport skaper voldelige barn (10.02.2005)
• Clint seiret (28.02.2005)