Milliardtap for helsevesenet – går glipp av enorme summer

Denne artikkelen ble først publisert hos Kapital.

Kostnadene ved at pasienter ikke møter til timen var langt høyere enn en milliard i fjor. Det kan du sitere meg på, sier kommunikasjonsrådgiver Knut Albert Solem i Helse Sør-Øst til Kapital.

Se for deg en situasjon der spesialist eller annet helsepersonell står parat, lokalene er rigget og alt er klart for sykehuskonsultasjon, men så uteblir plutselig den mest sentrale aktøren – pasienten – enten uten å gi beskjed eller på svært kort varsel. Ikke bare er dette å kaste penger ut av vinduet, det kan også være kritisk for en av de hundretusenvis som har blitt skjøvet bakover i den lange norske helsekøen.

– Dette er timer der det er satt av helsepersonell og lokaler for behandling, og det ikke er tid til å innkalle noen andre. Dette medfører altså utgifter for de sykehusene som krever inn gebyrer, utgifter som er langt høyere enn gebyrene, sier kommunikasjonsrådgiver Knut Albert Solem i Helse Sør-Øst til Kapital.

Her må helseministeren rett og slett ta initiativ til å forbedre situasjonen.

Tidligere i år kunne NRK melde at minst 320.000 pasienter ikke møtte opp til sykehustimen sin i fjor. Disse skal i utgangspunktet ilegges et gebyr på drøyt 1600 kroner dersom de ikke gir beskjed minst 24 timer i forveien. Statskanalen ganget så beløpet med antall uteblivelser og kom frem til at sykehusene skulle motta gebyrinntekter på rundt en halv milliard kroner – noe de senere har måttet rette. «NRK har i ettertid fått opplysninger som tilsier at anslaget er for høyt», heter det i den aktuelle saken.

Solem mener imidlertid at gebyret er mer å regne som et insentiv for å møte til oppsatt time.

Nestleder Hans Andreas Limi i Frp kaller dagens praksis for misbruk av offentlige midler.

– Her må helseministeren rett og slett ta initiativ til å forbedre situasjonen, sier han til Kapital.

Nestleder Hans Andreas Limi i Frp kaller dagens praksis i helsevesenet for misbruk av offentlige midler. – Her må helseministeren rett og slett ta initiativ til å forbedre situasjonen, sier han til Kapital. Foto: Iván Kverme / Finansavisen

«Kan-regel»

Én av årsakene til at det er usikkerhet rundt sykehusenes nøyaktige gebyrinngang, er at pasienter innen psykiatri og rusbehandling ilegges en lavere sats på ca. 400 kroner. Men Kapital har også fått tips om at de norske helseforetakene er enten er dårlige til å kreve inn pengene – eller velger ikke å gjøre det. Etter nærmere undersøkelser har den sistnevnte teorien vist seg å holde vann.

Dette er en «kan-regel» og krav om gebyr skal alltid vurderes.

– I de tilfellene der pasienten ikke møter til time, eller ikke har avbestilt timen innen 24 timer før oppsatt time, kan det kreves at pasienten betaler gebyr for manglende oppmøte eller avbestilling. Dette er en «kan-regel» og krav om gebyr skal alltid vurderes, sier økonomi- og finansdirektør Kristin Pundsnes i Helse Bergen.

Kapitals undersøkelser viser at «kan-regelen» åpner for gode, men også tilsynelatende mindre gode, unnskyldninger som gjør at pasientene slipper gebyrer. (Se flere av grunnene sykehusene oppgir lengre ned i saken.)

Ingen oversikt

Kapital har forsøkt å kartlegge hvor mange som ikke møtte til timen de tre siste årene ved samtlige offentlige sykehus i landet, og sammenligne tallene med hvor mange som har måttet betale for ikke å møte. Men å lage et komplett regnestykke som viser nøyaktig hvor store summer det offentlige helsevesenet går glipp av, har vist seg ikke å være så enkelt.

Kun to av de fire regionale helseforetakene, Helse Sør-Øst og Helse Vest, kan informere om hvor mange som ikke møter til timene ved deres helseforetak. Helse Sør-Øst er de eneste som kan opplyse hva helseforetakene i deres region har inntektsført av ikke-møtt gebyrer i 2024. Helse Nord og Helse Midt-Norge gir beskjed om at de hverken har tall på hvor mange som ikke møter, hvor mye sykehusene har i gebyrinntekter eller hva som blir tapsført.

Over én million ­pasienter møtte ikke opp til sykehustimen sin hos de offentlige helse­foretakene fra 2022 til 2024. Det koster sam­funnet mange milliarder kroner. Foto: Jonas Been Henriksen / NTB

– Dette har vi dessverre ikke oversikt over, sier kommunikasjonsrådgiver Kai Kristiansen i Helse Midt-Norge.

Kapital henvises deretter videre til de enkelte sykehusene spredt over hele landet, hvor de som har svart, har kommet tilbake med det som best kan beskrives som «hummer og kanari».

At det på landsbasis er snakk om store penger helseforetakene går glipp av, er likevel hevet over enhver tvil. Kapitals gjennomgang viser at over én million pasienter ikke møtte opp til sykehustimene sine fra 2022-2024.

– Fakturaer kan være belastende

Hvis man kun ser på tallene fra Helse Sør-Øst, som er landets største regionale helseforetak, oppgir de at det i fjor var over 200.000 personer som ikke møtte til timene sine. Selv hvis man legger til grunn at halvparten av timene var innenfor psykiatri og rus skulle dette gitt samlede gebyrer på over 210 millioner kroner. Hva helseforetaket har inntektsført av gebyrer i fjor, er imidlertid langt mindre – rundt 78 millioner.

Avvikene er gjennomgående store. For eksempel er det kun betalt gebyrer for 37 prosent av timene uten pasient i hele Sør-Øst regionen i fjor.

Haukeland universitets­sjukehus, under Helse Vest, var det offentlige sykehuset hvor flest pasienter ikke møtte til timen i 2024. Vestlandets største sykehus registrerte over 39.000 timer uten pasient gjennom året. Antall timer som ble fakturert er imidlertid betydelig lavere. Bare 31 prosent av de som ikke møtte i fjor var nødt til å betale gebyr. Med andre ord slapp 7 av 10 å betale gebyret.

Kapital har spurt sykehusene om hvorfor det er så store avvik mellom antallet som ikke møter til timen og antallet som får faktura. Den tidligere nevnte «kan-regelen» er langt fra den eneste årsaken til at sykehusene sparer pasientene for gebyrkronene. Hvis pasienten for eksempel er syk slipper man å betale. Akershus universitetssykehus (Ahus), hvor hele syv av ti pasienter som ikke møtte i fjor ble spart for gebyret, frykter også at en faktura kan gjøre pasienten dårligere.

Ahus opplyser til Kapital at avdelinger kan vurdere at det ikke skal sendes faktura fordi de vet at pasientene ikke har betalingsevne. - Det å få faktura fra sykehuset kan kanskje forverre sykdomsbildet, informerer sykehuset. Foto: NTB

– Hvis pasienten for eksempel blir syk og ikke kan møte, får pasienten ikke gebyr. Avdelinger kan vurdere at det ikke skal sendes faktura fordi de vet at pasientene ikke har betalingsevne. Det å få faktura fra sykehuset kan kanskje forverre sykdomsbildet, informerer sykehuset.

24 timer er ikke alltid 24 timer

Helse Førde opplyser at pasientene slipper å betale for timen hvis sykehuset «glemte å si fra om timen». Seniorrådgiver Per Marifjæren drister seg utpå med en hypotese om hvorfor så mange ikke trenger å betale selv om man skulle avbestille timen for sent:

– Det kan være forskjellige måter å regne «innenfor 24 timer» i forskjellige systemer, der noen regner det som samme dag, andre dagen før og noen innen 24 timer.

Et unikt svar kommer fra Diakonhjemmet. Det ideelle lokalsykehuset, som for ordens skyld er beliggende godt innenfor Ring 3 i Oslo, trekker frem «dager med for eksempel ekstremvær der pasient ikke kommer frem».

– Sykehuset ettergir også gebyr i en del tilfeller etter individuell vurdering, heter det videre i svaret.

Helse Bergen opplyser at pasientene slipper blant annet gebyr hvis det finnes en «plausibel forklaring». Et egentlig ganske forfriskende svar kommer fra Sunnaas, som oppgir å ha «liten tradisjon for å fakturere ikke møtt». De varsler dog å ha igangsatt tiltak.

Det kan være forskjellige måter å regne «innenfor 24 timer» i forskjellige systemer, der noen regner det som samme dag, andre dagen før og noen innen 24 timer.

Landets største sykehus, Oslo universitetssykehus, er hovedsakelig fordelt på de fire sykehuskompleksene Ullevål sykehus (på bildet), Aker, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Nærmere 35.000 pasienter møtte ikke opp til sykehustimene sine her i fjor. Foto: Jan T. Espedal / NTB

Vet ikke hvor mange de har fakturert

Av gebyrene helseforetakene faktisk velger å opprettholde, benytter sykehusene seg av inkassoselskap for å kreve inn utestående. Men hvor mye sykehusene har klart å samle inn de siste årene, er det umulig å få oversikt over. Flere opplyser at de ikke vet hvor mange de har fakturert eller hva de krevd inn.

Ved landets største helseforetak, Oslo universitetssykehus, var det nærmere 35.000 pasienter som ikke møtte til timen i fjor. På spørsmål om hva sykehuset har krevd inn fra uteblivelsene de siste årene er det ikke mulig å få svar.

– Vi har ikke tilgjengelig statistikk for dette, sier Anne Karlsen, leder for avdeling for resultat- og økonomistyring.

Andre kan informere om hva de har forsøkt å kreve inn, men har ingen oversikt over hva de faktisk har fått inn på konto eller hvor store tapene er.

Vi har ikke rapporter som enkelt viser hvor stor andel av det som går til inkasso som blir betalt og hvor mye som avskrives.

– Vi har ikke rapporter som enkelt viser hvor stor andel av det som går til inkasso som blir betalt og hvor mye som avskrives, opplyser Ahus.

Andre sykehus har tilsynelatende bedre oversikt, men flere sliter tilsynelatende med å få inn den relativt lille andelen gebyrer de fakturer. Nærmere 56 prosent av inkassosakene hos Helse Stavanger fra i fjor er forsatt åpne. Også Haukeland universitets­sjukehus mangler millioner av kroner. Fra 2022-2024 ble det sendt krav til 30 prosent av de som ikke møtte. Rundt 20 prosent av disse igjen har fortsatt ikke betalt regningen sin, noe som utgjør 7,4 millioner, opplyser økonomi- og finansdirektøren.

Plaster på såret

Selv dersom landets offentlige sykehus faktisk hadde krevd inn normalt gebyr (1.612 kroner) for samtlige timer pasientene uteble ved i fjor, ville det knapt vært et plaster på såret. Gebyrinntektene ville i så fall ha utgjort over 500 millioner kroner i 2024, men de faktiske kostnadene sykehusene har ved at pasientene ikke møter er som nevnt mange ganger større.

Hvis man tar utgangspunkt i prislisten til det privateide sykehuset Aleris, gir det en indikator på hva det faktisk koster sykehusene, forteller Knut Albert Solem i Helse Sør-Øst. For eksempel koster en øyelokksoperasjon, som er en relativt enkel operasjon, rundt 20.000 kroner.

– Aleris skal ha sitt overskudd, så si vi slår av ca. 30 prosent. Det vil gi en indikator på hva en ikke-møtt pasient også vil koste et offentlig sykehus. Er det snakk om en for eksempel en hofteoperasjon er utgiftene langt større, så gebyret er mer som en egenandel, sier Solem.

Hvor mye landets offentlige sykehusene har klart å samle inn i gebyrinntekter de siste årene, er det umulig å få oversikt over. Flere opplyser at de ikke vet hvor mange de har fakturert eller hva de krevd inn. Foto: Gorm Kallestad / NTB

En annen historie i det private

For sammenligningens skyld har Kapital også forespurt informasjon fra de kommersielle helseforetakene. Her viser det seg imidlertid at andelen innkrevde gebyr for manglende oppmøte er av mindre betydning fordi det er betydelig færre som ikke møter opp.

Hos Aleris har andelen ikke-møtt ligget på mellom 0,5 og 0,8 prosent de foregående tre årene, informerer administrerende direktør Anita Tunold. Det er en brøkdel av andelen hos de offentlige sykehusene. Andelen ikke-møtt hos sykehusene under Helse Sør-Øst varierer ligger i snitt på 3,4 prosent. Det er et sted mellom fire og syv ganger så høy andel ikke møtt som hos Aleris.

Vi har en relativt lav andel ikke-møtt-pasienter, og jeg tror det henger sammen med god informasjon til pasientene i forkant, både pr. post og med påminnelser på sms.

– Vi har en relativt lav andel ikke-møtt-pasienter, og jeg tror det henger sammen med god informasjon til pasientene i forkant, både pr. post og med påminnelser på sms, sier adm. dir. Anita Tunold ved det private sykehuset Aleris. Foto: Aleris

– Vi har en relativt lav andel ikke-møtt-pasienter, og jeg tror det henger sammen med god informasjon til pasientene i forkant, både pr. post og med påminnelser på SMS. Det er jo også slik at ingen pasienter «sogner» til Aleris, men alle de som kommer til oss aktivt har valgt at de vil behandles nettopp hos oss – og langt de fleste har valgt tidspunkt og behandler selv, sier hun.

Sykehussjefen viser ellers til at man ofte kan få time kort tid frem i tid hos dem.

– Når timeavtalen derimot ligger måneder og opp mot ett år fram i tid, som det kan gjøre ved de offentlige sykehusene, på grunn av de rekordlange behandlingskøene, så kan det være vanskeligere å holde styr på det – og dessuten være lett å miste motivasjonen eller finne alternativer.

Jobber med løsninger

For å redusere antall timer der pasienter ikke møter, jobber de offentlige sykehusene kontinuerlig med løsninger som skal gjøre det enklere for pasientene å huske timene sine, samt å flytte eller avlyse dem ved behov. Det opplyser assisterende direktør Øyvind Antonsen i medisin- og helsefagdivisjonen ved Ahus.

– Vi har innført et ekstra SMS-varsel dagen før timen, i tillegg til en påminnelse fire dager i forveien. Denne ordningen har bidratt til en nedgang i antall uteblitte konsultasjoner. Brevene til pasientene har blitt kortere og mer tydelige, og det er nå mulig for pasientene å sende en elektronisk melding for å endre timen om nødvendig, sier Antonsen.

Når det gjelder kostnadene ved at pasienter ikke møter til timene sine, mener Antonsen at utfordringen ikke først og fremst er økonomisk, men heller knyttet til kapasitet og gjennomføring av planlagte behandlinger.

– Det er gunstig for pasientene og viktig for driften at de møter opp til timen sin. Når pasienter uteblir, kan det skape kapasitetsutfordringer og føre til lengre ventetider. Det er spesielt utfordrende å fylle opp timer som blir ledige på kort varsel, særlig ved operasjoner som krever omfattende planlegging i forkant, sier Antonsen.