SV vil ha stans i norsk våpeneksport til Tyrkia: – Veldig bekymret for utviklingen

– Jeg er veldig bekymret for utviklingen i Tyrkia. Det går i en autoritær retning, og Erdogan ser ut til å ville kvitte seg med all opposisjon. Det reiser noen spørsmål knyttet til norsk utenrikspolitikk, og setter også norsk våpeneksport-politikk i et enda mer skjerpet lys, sier Ingrid Fiskaa (SV), som er medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomité, til ABC Nyheter.

Nå vil Fiskaa vite om regjeringen mener at Norge fortsatt skal kunne eksportere våpen til Tyrkia, på tross av den siste tidens hendelser. Hun har derfor sendt et skriftlig spørsmål til utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Bakgrunnen er arrestasjonen og varetektsfengslingen av Ekrem Imamoglu.

Istanbul-ordføreren og opposisjonspolitikeren som har blitt ansett som den største politiske utfordreren til president Recep Tayyip Erdogan, ble nylig pågrepet og varetektsfengslet som del av en korrupsjonsetterforskning.

Det har utløst store demonstrasjoner i Tyrkia.

– Et veldig dårlig tidspunkt

I 2018 kjøpte Tyrkia norsk forsvarsmateriell for 41,4 millioner kroner.

Mesteparten av dette, over 37 millioner kroner, gikk til kjøp av våpen, ammunisjon og visse typer militært materiell, ifølge en stortingsmelding.

Da Tyrkia i oktober 2019 innledet en militæroffensiv i kurdiskdominerte områder i Nord-Syria, gjorde daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) det klart at Utenriksdepartementet ikke ville behandle nye søknader om eksportlisens for forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær bruk til Tyrkia «inntil videre». Forbudet skulle komme til å vare i fem år.

I høst opphevet Ap- og Sp-regjeringen forbudet, og med virkning fra 11. september ble det igjen normal adgang til å søke om eksportlisens.

– Alle søknader om lisens behandles individuelt og er gjenstand for grundige vurderinger, skrev Utenriksdepartementet i en melding da.

Arrestasjonen av Istanbul-ordfører Ekrem Imamoglu har utløst store demonstrasjoner i Tyrkia. Foto: Kemal Aslan / AFP / NTB

Etter normaliseringen rakk Norge å eksportere våpen og ammunisjon til en verdi av 3,2 millioner kroner til Tyrkia i 2024. Fiskaa frykter at tallet vil øke.

– Jeg frykter at når de generelle restriksjonene er opphevet, så vil det kunne bety en mye større våpeneksport til Tyrkia. Det er et veldig dårlig tidspunkt å åpne for det på, når Erdogan prøver å samle all makt på sine hender. Dette er en kulminering av en autoritær utvikling som har pågått en god stund, sier Fiskaa.

– Var det feil å åpne for eksport igjen?

– Ja, og det sa vi den gangen også, men nå vil jeg gjerne utfordre regjeringen på om den siste utviklingen ikke nettopp tilsier at vi må skjerpe reglene igjen, svarer Fiskaa.

Mener Nato-allianse ikke bør vektlegges

At Norge er alliert med Tyrkia gjennom Nato, bør ikke bety noe i denne sammenhengen, mener Fiskaa.

– Det som bør bety noe, er hva slags regimer vi eksporterer våpen til. Det må vi kunne vurdere uavhengig av om landet er med i Nato eller ikke. Det er hva disse våpnene potensielt kan bli brukt til som er vår bekymring, sier hun.

SV mener det er behov for et våpeneksport-regelverk som er strengere enn dagens, og som håndheves konsekvent.

– Vi skal ikke eksportere våpen til land som driver krig mot andre, eller driver med grove brudd på menneskerettighetene, enten overfor andre befolkninger eller sin egen befolkning, sier Fiskaa.

– Det som skjer i Tyrkia viser hvor farlig det er å eksportere våpen til land med autoritære tendenser, sier hun.