James Stravidis er en tidligere amerikansk general som tjenestegjorde som Natos militære styrker i Europa mellom 2009 og 2013. Foto: Petr David Josek / AP / NTB
Advarer: – Å trekke USA ut av Nato ville være en feil av episke proporsjoner
Den tidligere Nato-toppen James Stavridis tror de europeiske Nato-landene kan ta en rekke grep dersom alliansens største og mest slagkraftige medlem ikke lenger vil være med på leken.
Siden Donald Trump ble tatt i ed som USAs president i januar har overskriftene blitt mange. De siste ukene har «Amerikagolfen» og Elon Musks strake arm måtte vike for forhandlinger med Russland og kutt i amerikansk militærhjelp til Ukraina.
På den europeiske siden av Atlanteren ringer alarmklokkene. Milliarder bevilges i retning Ukraina. Den norske regjeringen og alle partiene på Stortinget ble torsdag enige om å øke støtten til Ukraina fra 35 til 85 milliarder kroner for 2025.
Samtidig maler flere et dystert bilde av Natos fremtid. Blant dem som er bekymret er tidligere Nato-topp James Stavridis. I en kommentar i Bloomberg spør Stavridis seg om vi er inne i sluttfasen av alliansen slik vi kjenner den, og hvordan Nato kan komme til å se ut dersom USA til slutt skiller lag med europeerne og canadierne.
– Å trekke USA ut av Nato ville være en feil av episke proporsjoner, fastslår Stavridis i kommentaren som ble publisert onsdag denne uken.
I Bloomberg-kommentaren skriver han at de europeiske alliansmedlemmene kan komme til å ta flere grep dersom USA ender opp med å forlate alliansen.
Se video: Her smeller det rett ved krigsskipet
Penger og atomvåpen
Et av dem er å åpne lommeboka på vidt gap for ytterligere investeringer i forsvar.
Etter at Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina for tre år siden, har flere europeiske land gjort flere og større investeringer i forsvar. For Norge sin del vedtok Stortinget en ny langtidsplan for forsvarssektoren i fjor sommer. Der legges det opp til å bruke 1624 milliarder kroner på Forsvaret mellom 2025 og 2036.
Ytterligere pengebruk ved en amerikansk Nato-exit kan særlig gå til det han omtaler som «kjernefysiske kapasiteter», nemlig atomvåpen.
I løpet av de siste ukene har våpnene vært på flere av de europeiske lederne sine lepper, blant annet den europeiske tungvekteren Emmanuel Macron.
Tidligere denne uken åpnet den franske presidenten opp for å beskytte Europa med en fransk «atomparaply».
– Jeg ønsker å tro at USA vil stå ved vår side, men vi må være forberedt dersom det ikke lenger er tilfelle, sa Macron onsdag og begrunnet det hele med at den russiske aggresjonen «ikke kjenner noen grenser» og at det er «galskap å forbli en tilskuer i denne farlige verden».
I Bloomberg-kommentaren skriver Stavridis at ytterligere satsing på forsvar i en allianse uten USA også kan innebære flere vernepliktige, et større luftforsvar og mer pengebruk i forbindelse med etterretning og cyberoperasjoner.
Frankrikes president Emmanuell Macron åpner for å verne Europa med franske atomvåpen. Ifølge BBC har Frankrike rett i underkant av 300 atomvåpen. Foto: Ludovic Marin / AFP / NTB
Tettere bånd til Kina?
Et annet grep Stavridis tror europeerne kan ta er å holde seg unna en eventuell amerikansk konfrontasjon med Kina, og til og med søke tettere samarbeid med den økonomiske kjempen i øst.
«I stedet for å konfrontere Kina sammen med Washington, kan de søke større økonomisk og kanskje til og med militært samarbeid med Beijing, som en sikring mot økende amerikansk tilpasning til Vladimir Putins Russland», skriver den tidligere admiralen og Nato-toppen.
Han tror det kinesiske belte-vei-initiativet, også kjent som «den nye silkeveien», vil omfavnes av flere europeiske land hvis USA skulle forlate Nato. Det kinesiske infrastrukturprosjektet innebærer planer om å utvikle omfattende handelsruter over Eurasia-kontinentet i form av blant annet høyhastighetstog, motorveier og maritime ruter.
Stravidis mener også at europeiske land kunne tatt mindre del i trykket særlig USA har lagt på Iran i forbindelse med sistnevntes atomprogram. Den tidligere Nato-toppen tror til og med europeiske land kunne søkt det han omtaler som «økonomiske fordeler» i Iran.
U.S. President Donald Trump looks on in the Oval Office, on the day he signs executive orders, at the White House in Washington, D.C., U.S. March 6, 2025. REUTERS/Evelyn Hockstein Foto: Reuters
– Europa kan rett og slett ikke overlate det til et fiendtlig innstilt Russland
Tidligere denne uken våknet Europa til meldingen om at USA stanser den militære hjelpen til Ukraina. Grepet kom få dager etter at stemingen mellom Donald Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ble amper da de to møttes i Det hvite hus i Washington D.C. fredag 28. februar.
I sin kommentar skriver Stavridis at mer europeisk støtte til Ukraina definitivt ville vært på dagsorden dersom USA skulle forlate Nato. Han skriver at det ville vært en katatastrofe dersom mineralrike jordbrukslandet Ukraina skulle kapitulere for Putins Russland.
«Europa kan rett og slett ikke overlate det til et fiendtlig innstilt Russland», skriver Stavridis.
I en analyse utarbeidet av Kiel-instituttet og tenketanken Bruegel i februar heter det at Europa vil måtte ha rundt femti ekstra brigader med til sammen 300.000 soldater for å kunne avskrekke Russland uten USA på laget.
Forfatterne av analysen skriver også at Europas førsteprioritet bør være å fortsette å støtte Ukraina. Ukrainas erfarne militære omtales som det mest effektive avskrekkingsmiddelet mot et russisk angrep på Europa.
