Å stemme taktisk: Ikke irrasjonelt – men kanskje ikke fornuftig heller?

Kanskje husker du tilbake til valget i 2017, da Venstre gjorde et brakvalg i Høyre-bastionene på vestkanten i Oslo, samt i Asker og Bærum. Det var flere Høyre-velgere som ved det valget stemte taktisk. De stemte på Venstre for å få partiet over sperregrensen, og dermed redde Erna Solbergs regjering.

Det funket, og det ble fire nye år med Erna som statsminister.

Venstreleder Trine Skei Grande og pressesjef Jan-Christian Kolstø etter partilederrunden i vandrehallen på Stortinget etter at partiet i 2017 klarte å klatre over sperregrensen på 4 prosent. Foto: Heiko Junge / NTB

Ifølge valgforsker Johannes Bergh, ved Institutt for samfunnsforskning, er det omtrent ti prosent av velgerne som stemmer taktisk.

– Å stemme taktisk er nok ganske utbredt, men så kommer det også litt an på hvordan man måler det. I valgundersøkelsen har vi sett om folk stemmer på et annet parti enn det de liker best. Det tolker vi som om at de har noen taktiske vurderinger. Det er cirka ti prosent av velgerne som gjør det, sier Bergh til ABC Nyheter, som legger til at andre studier som har spurt hva slags taktiske vurderinger velgerne har gjort, også kommer frem til omtrent samme tall.

22 prosent mener Frp-leder Sylvi Listhaug er det beste alternativet som Norges statsminister, ifølge en undersøkelse Norstat har gjennomført for NRK. Foto: Jonas Been Henriksen / NTB

Frykter Listhaug og Frp ved makten

Ved valget i 2021 var det litt over 3 millioner nordmenn som gikk til stemmeurnene. Det vil si at omtrent 300.000 av disse stemte taktisk ved forrige valg.

– Kan det å stemme taktisk ha en stor påviklingskraft?

– Det kan jo det. Det kan potensielt bygge et flertall, sier Bergh og forklarer:

– Velgerne kan jo tenke litt ulikt. En ting som er viktig i Norge er sperregrensen på fire prosent. Det har vært mange eksempler på at folk har stemt på et parti for å få det over sperregrensen.

Valgforsker Johannes Bergh. Foto: Institutt for samfunnsforskning

Bergh viser til både eksemplet om Høyre-velgerne som stemte Venstre i 2017, og til Arbeiderparti-velger som i 2013 trolig hjalp SV over sperregrensen den gang.

På de siste målingene har Fremskrittspartiet vokst seg stor, og har til og med blitt Norges største parti. Hvis det var valg i dag ville Frp og Høyre ha klart flertall på Stortinget og Norges neste statsminister kanskje hete Sylvi Listhaug.

Det har fått flere på venstresiden til å skjelve litt i buksene. Og med fatale målinger både for Arbeiderpartiet og Senterpartiet, kan kampen allerede se tapt ut. Vil det da være en idé å heller stemme Høyre eller Venstre for å utjevne maktbalansen i en eventuell blå-blå-regjering? Det mener Bergh det også er noen som gjør.

– Noen tenker nok også på å stemme taktisk for å påvirke sammensetningen og maktbalansen i en framtidig regjering. Hvor lurt det er kan man jo diskutere, sier Bergh og forklarer:

– Sannsynligheten for at din stemme skal ha en betydning for akkurat maktbalansen i en regjering er jo ganske liten. Så sånn sett kan det jo hende at det lureste du kan gjøre er å stemme på det partiet du faktisk er mest enig med politikken til. Men velgerne er jo suverene og de må få lov å gjøre hva de vil.

Se video: Dette er spådommene for 2025

– Ikke irrasjonelt

Bergh tror vi også vil se taktisk stemming ved neste års stortingsvalg.

– Og det kan jo hende flere stemmer taktisk neste år for å dra politikken mer mot sentrum.

Disse velgerne har jo rett i at hvis det blir et rent borgerlig flertall, er det på borgerlig side makten vil ligge, selv om det til syvende og sist er Stortinget som vedtar lover.

– Så jeg mener ikke at det er irrasjonelt å stemme taktisk heller, for det er jo klart at da vil balansen på borgerlig side ha noe å si for den politikken som blir ført. Men taktisk stemning innebærer jo en viss risiko, for det er jo ikke sikkert at det går slik som man tror det går, sier Bergh, og utdyper:

– Det kan jo hende at man kaster bort stemmen sin på en taktisk stemme som ikke fikk noe betydning. Så på lang sikt og over et langt liv er det nok mest fornuftig for velgerne å stemme på den politikken de er mest enige i.

Statsminister Erna Solberg forlater Høyres valgvake på Radisson Blu Scandinavia Hotel under stortingsvalget 2021. Foto: Heiko Junge / NTB

Ingen tegn til taktisk tenking ennå

Men hittil er det lite som tyder på at velgerne tenker taktisk.

Rådgiver i meningsmålingsinstituttet Opinion, Martin Stubban, kan nemlig meddele at de ikke ser noe tegn til det på meningsmålingene, men poengterer at det er lenge igjen til valget.

– Men jeg tviler ikke på at det finnes, sier han til ABC Nyheter.

Men at det ikke slår ut på meningsmålingene, synes han ikke er så rart. Han tviler nemlig på at den alminnelige velger tenker så langsiktig når de blir oppringt og spurt hva de ville stemt om det var valg i morgen.

– Da svarer de nok det partiet de er mest enig med. Taktisk stemmemønster vil heller begynne å danne seg når det nærmer seg valget, og det utkrystalliserer seg hvem som ligger an til å vinne og danne regjering, sier Stubban.

Frp tar flest velgere fra Høyre

Når meningsmålinger blir tatt, får de som blir oppringt spørsmål om hva de vil stemme dersom det var valg i morgen og hva de stemte ved forrige valg. Opinion har derfor oversikt over hvilke partier som tar velgere fra hvem. Men det er umulig å vite årsaken bak partibytte, understreker Stubban.

Rådgiver Martin Stubban. Foto: Opinion

Desembertall fra Opinion som tar for seg nettopp dette med velgeroverganger, viser for eksempel at Frp tar klart mest velgere fra Høyre og så Ap og Sp nesten likt på andreplass. Høyre tar klart mest velgere fra Ap, og Venstre tar mest velgere fra Ap og Høyre.

Totalt lekker Ap mest til Frp, Høyre og SV på tredjeplass, mens Senterpartiet lekker klart mest til Frp, så Ap og så Høyre på tredjeplass. Både Ap og Sp har høyest andel velgere som nå ikke er sikre på hva de skal stemme.

Når det gjelder Senterpartiet mener Stubban det er viktig å ha med seg at partiet gjorde det veldig bra ved forrige valg, og hentet mange velgere fra blant annet Høyre og Frp som var misfornøyd med sentraliserings- og avgiftspolitikken den forrige regjeringen førte.

– Så nå som Sp faller tilbake på målingene, og Frp og Høyre henter mange av sine velgere derfra, kan man si at de bare henter velgerne sine tilbake.

Annerledes trend hos Høyre og Arbeiderpartiet

Ser man på Ap er det litt annerledes. Der vises splittelsen i partiet tydelig på hvor velgerne drar. Selv om det er klart flest som flykter til Høyre og Frp, er det også noen Ap-velgere som vil dra politikken mer til venstre, og dermed sier de ville stemt SV ved neste valg.

– Trolig er disse velgerne misfornøyd med at det ikke føres en tydeligere politikk når det kommer til for eksempel omfordeling og sterkere satsing på velferdstjenester, og lei av at partiet inngår kompromisser i regjering. De ønsker seg derfor en mer radikal og venstreorientert politikk.

Ap-leder Jonas Gahr Støre jubler under Arbeiderpartiets valgvake på Folkets hus ved stortingsvalget 2021. Fra venstre rådgiverne Tale Jordbakke, Siri Storstein Hytten, Thomas Boe Hornburg, Støre og Støres kone Marit Slagsvold. Foto: Javad Parsa / NTB

Stubban sier at man ser noe av den samme tendensen også hos Høyre. Partiet lekker klart mest til Frp, men også til Venstre.

– De som går mot Frp føler kanskje Sylvi Listhaug har rett når hun sier at Høyre har blitt for likt Ap, og går for hennes parti for å sikre skikkelige skattelettelser for eksempel. Mens de som går for Venstre gjør det for å trekke politikken mer mot sentrum, når de ser at det ligger an til en mørkeblå-regjering, avslutter Stubban.

Dog må disse tallene tolkes med forsiktighet, understreker Stubban.

– Når vi bryter ned tallene på hva en vil stemme og hva en stemte sist blir det høye feilkilder. Noen trender bekreftes imidlertid over tid, for eksempel overganger fra Ap/Sp til Høyre/Frp og overganger fra Ap til SV, legger han til.

Er dette høyrepopulisme?

LES SAKEN