De trodde Trump var frelseren – hvor har det blitt av QAnon?

Under Donald Trumps første presidentperiode fra 2017 til 2021 vokste QAnon-konspirasjonsteorien frem og QAnon-tilhengere sto blant annet sentralt i stormingen av Kongressen 6. januar 2021.

Men hva har skjedd med bevegelsen de fire årene Trump ikke har vært president?

Ifølge Asbjørn Dyrendal, religionshistoriker og professor i religionsvitenskap ved NTNU, lever mange av konspirasjonsteoriene i beste velgående, selv om de ikke er like tydelig preget av QAnon-influensere lenger.

Professor ved NTNU, Asbjørn Dyrendal. Foto: NTNU

– Likevel finnes det fortsatt store biter som er knyttet til ulike QAnon-influensere. De har vært aktive, triumferende og nokså apokalyptisk orienterte etter at Trump vant valget, sier Dyrendal til ABC Nyheter, og legger til:

– De venter fortsatt på massearrestasjoner og massehenrettelser, og på at ting skal gå deres vei.

Og tankene og ideene til disse menneskene, er fortsatt noe å frykte, mener eksperten.

Q er ute for lengst – men tankegodset lever videre

Kort fortalt så tilhengere av teorien på Donald Trump som sin frelser som skulle stå for massearrestasjoner og massehenrettelser av den onde, satanistiske og pedofile sammensvergelsen bestående av eliten. Dette ble omtalt som «The Storm».

I bresjen sto internettbrukeren Q som hevdet han hadde høy sikkerhetsklarering hos Trump-administrasjonen, og dermed visste at dette var sant. Etter hvert fikk han flere anonyme tilhengere, «Anon’s», derav navnet QAnon.

Flere av de som stormet Kongressen i Washington DC 6. januar i 2021, var tilknyttet QAnon. Foto: Saul Loeb / AFP / NTB

Dyrendal presiserer at det er viktig å forstå at QAnon ikke er «én greie», men at det etter hvert har blitt mer fragmentert, og utviklet seg til å omhandle flere teorier og tankesett. Mange QAnon-tilhengere er også uenige, og tror på motsigende ideer. Det som holder dem sammen, er rett og slett det å avdekke og lete etter bevis som bekrefter konspirasjonsteoriene sine, forklarer Dyrendal.

– Selve Q er ute av bildet for lengst, og de fleste av influenserne har gått i ulike andre typer retninger, sier han, men legger til at selv om gruppene har blitt mer fragmenterte, er det fortsatt en viss lojalitet til tanker som «Where we go one, we go all».

«Where we go one, we go all», forkortet «WWG1WGA» var et av slagordene tilknyttet fellesskapet rundt Q, denne internettbrukeren som startet det hele.

– Dette viser at visse deler av tankegodset lever videre, selv om QAnon ikke lenger er en enhetlig bevegelse, sier Dyrendal.

«Where we go one, we go all», forkortet «WWG1WGA» var et av slagordene tilknyttet fellesskapet rundt Q, denne internettbrukeren som startet det hele. Foto: Kyle Grillot / AFP / NTB

«Pizzagate» har fått vann på mølla

En av de mest kjente teoriene til QAnon bygger videre på «Pizzagate»-teorien. Konspirasjonsteorien dukket opp allerede året før QAnon ble til, under presidentvalget i 2016, og gikk ut på falske meldinger om at politiet i New York hadde avdekket en pedofiliring knyttet til medlemmer av Det demokratiske partiet. Sentralt i ringen sto ifølge konspirasjonsteorien et pizzeria i Washington DC, og dette førte til at en mann dro til pizzarestauranten og begynte å skyte rundt og krevde å få se lageret og kjelleren på restauranten. Her trodde mannen restauranten holdt barn fanget, og at medlemmer av Det demokratiske partiet, gjennom kodede e-poster, «bestilte» disse barna.

Denne teorien har siden 2016 fortsatt å leve, men har gått fra å være fokusert på Det demokratiske partiet, til å omhandle denne onde eliten.

Skandaler som Epstein-saken, og nå søksmålet mot rapper og musikkprodusent Diddy og flere av hans verdensskjente venner, er med på å helle vann på mølla til slike teorier, men ifølge Dyrendal er det ikke nødvendig for at ideene skal få grobunn hos miljøer som dette.

– Alle slike skandaler aktualiserer noen av disse overgriper-konspirasjonsteoriene og blir brukt som bevis på dem, men det gjør veldig mange andre ting også. Så det er ikke nødvendigvis sånn at «Å, nå har vi ikke hatt noen pedo- eller sextrafikk-skandaler på lenge, da dør dette her hen».

Dyrendal legger til at alt som strider mot konservativ familiepolitikk er en del av en pedo-satanisk sammensvergelse, ifølge disse konspirasjonsteoretikerne, og at vi ikke kan forvente at denne tilbakevendende tematikken synker med det første.

Se video: – Du er langt over streken

– Ikke et trygghetstegn

QAnon er altså ikke én bare «én greie», og mye av tankegodset kommer fra bredere amerikansk og internasjonal konspirasjonskultur og kristennasjonalisme. Disse idéene befinner seg fortsatt i miljøet og aktiveres på ulike måter, forteller Dyrendal. Han synes derfor det er vanskelig å skulle spå fremtiden til bevegelsen.

– Min gjetning er at det kanskje ikke er så veldig stort behov for Q, og dermed er det ikke et veldig stort behov for QAnon for øyeblikket, sier han, og legger til at han tror det vil bli færre av dem som har det som en eksplisitiv identitet, men at det likevel vil oppleves som en bevegelse.

Jacob Anthony Chansley, også kjent som Jake Angeli, eller «Q-sjamanen». Foto: Dario Lopez-Mills / AP / NTB

Professoren er klar på at vi har mye å være redd for når det gjelder disse tankene, også i fremtiden:

– Men det er ikke nødvendigvis fordi vi kaller det QAnon, eller de kaller det QAnon, men det er fordi de forestillingene er så utbredt i for eksempel hele det amerikanske politiske og religiøse landskapet, først og fremst på høyresiden og blant konservative kristne, sier Dyrendal.

– Og da mener jeg veldig utbredt type forestillinger, både de apokalyptiske, tanken om at vold kan være nødvendig for å rense kulturen, og alle disse ondskapsforestillingene som ligger til de eksplisivt konspirasjonsteoretiske forestillingene. Alt dette her er veldig utbredt i den amerikanske befolkningen, og er ikke akkurat et trygghetstegn i de årene som ligger foran oss, avslutter han.

Trump forsvarer Kennedy: – Han er ikke så radikal som dere tror

LES SAKEN