– Samme skattetrykk uansett regjering

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen den 13. desember 2024.

– Det forbausende er likheten mellom de to blokkene, samt at skattenivået har vært omtrent det samme fra Odvar Nordli var statsminister til i dag, sier Steinar Strøm til Finansavisen.

Odvar Nordli gikk av som statsminister i 1981.

Sammen med Torgeir Høien, tidligere porteføljeforvalter i Skagen Fondene og hovedstyremedlem i Norges Bank, har professor emeritus Strøm analysert offentlige utgifter og skattetrykket i hele etterkrigstiden i Norge. Analysen slår hull på den tradisjonelle oppfatningen om at høyresiden prioriterer lave skatter og utgifter, mens venstresiden øker både skattene og utgiftene.

I en artikkel i fagtidsskriftet Samfunnsøkonomen påviser de at det faktisk har vært høyere offentlige utgifter under blå enn røde regjeringer i etterkrigstiden. Dette skyldes imidlertid delvis at det har vært en jevnt stigende trend for offentlige utgifter over tid, og at det har vært flere blå regjeringer i nyere tid.

– Det er vel i denne perioden vi har begynt å bruke av oljeinntektene og så Oljefondet?

– Ja, og hva skulle vi ellers gjort med Oljefondet?

– Erna signfikant høyere

På kort tid har Norge hatt først åtte år med sammenhengende røde regjeringer under Jens Stoltenberg og så åtte år med Erna Solberg-ledede regjeringer. Her har det vist seg noen uventede forskjeller.

– Utgiftene har vært signifikant høyere under Erna, selv om du ser bort fra pandemiåret 2020, sier Strøm.

Under Erna Solbergs åtte år var utgiftsnivået 58,3 prosent av fastlands-BNP, mot 55,0 prosent under Stoltenbergs foregående åtte år.

– Men retorikken fra Høyre er stikk motsatt. Se bare på utspillene fra Nikolai Astrup om at dagens regjering har dratt inn 120 milliarder kroner mer enn en Høyre-ledet regjering hadde gjort.

Strøm er kjent for sin støtte til Arbeiderpartiet, mens Høien i en årrekke var sentral politiker for FrP.

Analysen fra Torgeir Høien viser 0,4 prosent årlig utgiftsvekst, uansett farge. Foto: Ivan Kverme / Finansavisen

0,4 prosent årlig

I analysen ser de bort fra nasjonale og internasjonale hendelser, både konjunktursvingninger, internasjonal uro og annet, og ser kun på utgiftene og skattene fordelt på om statsministeren har kommet fra Arbeiderpartiet eller fra Høyre eller KrF.

Da blir konklusjonen klar: «Det er slående hvor liten rolle det har spilt om regjeringen var rød eller blå. Kontraintuitivt har vekstraten i blå år vært den samme som i røde år», skriver de om utgiftsveksten, og fortsetter:

«Det er som om samarbeidsregjeringen fra 1945 fremdeles satt ved roret».

For perioden 1946-2023 under ett har offentlige utgifter som prosent av BNP økt med 0,4 prosent årlig, og helt likt mellom røde og blå regjeringer.

Fordi det har vært flere blå regjeringer i nyere tid, har gjennomsnittsnivået på offentlige utgifter vært 52,7 prosent av fastlands-BNP (utenom pandemiåret 2020). I røde år har offentlige utgifter utgjort 45 prosent av fastlands-BNP.

– Kamp om velgerne

Grunnen til klar vekst i offentlige utgifter også under blå regjeringer er kampen om å kapre medianvelgeren og dermed valget, mener de to.

«Etter en periode med rødt styre kan det blå regjeringsalternativet ha den oppfatning at for å vinne valget må de love mer for å overbevise den røde medianvelgeren om at utgifter til mange gode formål vil fortsette», er hypotesen.

Og omvendt: «Etter en periode med blått styre kan det røde alternativet mene at for å vinne valget må de love mindre utgifter og besparende reformer for å overbevise den blå medianvelgeren».

Strøm og Høien peker på en annen forklaring som også kan ha spilt inn: Røde regjeringer har vært dominert av Arbeiderpartiet, mens de blå regjeringene har bestått av flere og mer jevnstore partier.

Strøm og Høien har en klar oppfordring:

«Det hadde vært nyttig om partiene tydeligere staket ut ulik kurs for offentlige utgifter. Da hadde valget mellom rødt og blått blitt mer reelt. Få gjerne medianvelgeren i spagat.»

Departementet endrer

Strøm viser til at Finansdepartementet nå er i ferd med å endre sin fremstilling av offentlige utgifter og skattetrykket.

– Til nå har de vist dette i prosent av fastlands-BNP, men det blir jo litt rart, når vi også har og bruker av Oljefondet. Fremover vil de se utviklingen i forhold til nasjonalinntekten.

Dermed fanges også Norges inntekter fra naturressurser opp, og ikke minst at landet er blitt en finansnasjon med store internasjonale investeringer.

– Nå arbeider utlandet og utenlandske finansinstitusjoner for oss. Og det skulle bare mangle at vi ikke høster av denne avkastningen, selv om vi må være forsiktige slik at formuen kan leve evig, sier Strøm.

– Dette dekker nå opp mot 20 prosent av statsbudsjettet. Vi har investert mye i utlandet, men kunne alternativt ha investert mer i Norge. Da ville vi vært mer like Danmark og Sverige, slår Strøm fast.