Prøvde å utrydde dem. Nå vil de at de skal kjempe sammen

– Tegn på at de sliter og er på defensiven.

Det sier Myanmar-ekspert Kristian Stokke, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Ifølge Human Rights Watch har Myanmars militærjunta begynt å tvangsrekruttere menn fra den muslimske rohingya-minoriteten i landet.

Rohingyaene er en statsløs folkegruppe som er nektet statsborgerskap i Myanmar og er forfulgt av myndighetene. I 2017 flyktet omtrent 700.000 rohingyaer fra landet etter en brutal forfølgelse fra myndighetene i det mange anser som et folkemord.

Nå vil Myanmars myndigheter at denne folkegruppen skal kjempe for dem.

Myanmars skyggeregjering avviser juntaens bønn om å legge ned våpnene

LES SAKEN

Tvang over hele landet

Stokke forteller at militærjuntaen som har makten i landet tvangsrekrutterer overalt der de har kontroll. Dette er fordi de er hardt presset av motstandsgrupper over hele landet. Nå inkluderer rekrutteringen rohingyaer.

– I begynnelsen prøvde de å rekruttere rohingyaer mot løfter om statsborgerskap. I april-mai-månedene virker det som de har gått over til mer tvungen rekruttering.

En militærparade holdt av myndighetene i Myanmar. Foto: AFP

Ifølge Human Rights Watch skal myndighetene blant annet ha trengt seg inn i landsbyer og kidnappet menn for å tvinge dem inn i militærtjeneste.

– Det er tre ting som er spesielt ved dette. Det første er at rohingyaene har blitt utsatt for folkemord. Det andre er at rekruttering er rettet mot statsborgere, og rohingyaer er ikke statsborgere. Derfor er det et dobbelt brudd på deres menneskerettigheter. Det siste er at dette skaper spenning mellom rohingyaer og arakanesere.

Er sterkt presset

Arakanesere er en buddhistisk folkegruppe som bebor vestkysten i Myanmar. Det er et område hvor militærjuntaen sliter sterkt og opplever nederlag påført av den etniske motstandsstyrken Arakan Army.

De muslimske rohingyaene og de buddhistiske arakaneserne bebor det samme området i landet. Militærjuntaen håper at ved å rekruttere rohingyaer til å kjempe for dem vil det forsterke splittelsen i området og hjelpe dem å nedkjempe Arakan Army.

– Det er en desperat strategisk handling der de militært føler seg sterkt presset. Rohingyaer er soldater som er verken lojale eller effektive. De er mest ment som kanonføde. Dette er bare med på å forsterke hatet mot militærjuntaen, forklarer Stokke.

– Noen observatører, inkludert meg, mener at militærjuntaen kommer til å bli fjernet. De er hardt presset, men når de kollapser vet vi ikke ennå, legger han til.

Militærjuntaens ledelse er sterkt presset som fører til desperate tiltak. Foto: AFP

Buddhistisk reaksjon uteblir

Stokke mener at bruken av muslimske soldater i et land der flertallet er buddhister ikke kommer til å få sterke reaksjoner.

– Den religiøse konflikten tror jeg ikke er så viktig nå. I 2016-17 var folkemordet basert på anti-muslimsk retorikk. Den konflikten er ikke så sentral lenger.

Han forteller at militærjuntaen prøver å bruke slik retorikk for å samle det buddhistiske flertallet bak seg, men det ser ut som det ikke har stor effekt. Militante buddhistiske grupper har ikke den samme posisjonen nå.

– Det buddhistiske flertallet er imot militærjuntaen.