Norge og EU enige om fordeling av torskekvoter

– Respekten for viktige prinsipper knyttet til norsk fiskeriforvaltning og suverenitet er grunnleggende i vårt forhold til EU. Det er derfor positivt at vi nå har klart å bli enige med EU om viktige utestående spørsmål på fiskeriområdet, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

En avtale ble inngått mandag. Den gir EU-landene en torskekvote på 2,8 prosent.

EU er dermed oppe på samme nivå som før brexit. For 2025 blir kvoten på 9 217 tonn.

– Forsuret forholdet

Til gjengjeld forplikter EU seg til å sørge for at all fangst av torsk i fiskevernsonen ved Svalbard og i Smutthullet holdes innenfor kvoten som Norge fastsetter.

– Enigheten vil sikre at all torsk som fiskes av EU-fartøy, også i Smutthullet, blir avregnet mot kvoten satt av Norge, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

EU vil også støtte Norges forslag til fastsettelsen av en uerkvote i internasjonalt farvann i Norskehavet.

Det har tatt over tre år å få avtalen på plass.

– Vi har greid å løse et spørsmål som har bidratt til å forsure forholdet til EU. Det har vært viktig for Norge å få løst konflikten. At det har tatt tre år, viser hvor vanskelig det har vært, sier en sentralt plassert kilde til NTB.

Langvarig strid

Bakgrunnen for den langvarige fiskestriden, der EU-landene så sent som i september rettet uvanlig hard kritikk mot Norge, er skilsmissen mellom EU og Storbritannias i 2020.

I skilsmisseoppgjøret tok britene med seg de mest fiskerike farvannene.

I fiskeriforhandlingene som fulgte, delte Norge EUs tidligere torskekvote – rundt 4 prosent – mellom EU og Storbritannia, noe som førte til at EUs andel ble redusert med rundt 40 prosent.

Fra norsk side ble gjerne argumentet om at EU etter brexit hadde lite fisk å «bytte med». EU ble beskyldt for å være grådige og kreve en for stor jafs av fiskekaken.

Det som det imidlertid ikke ble snakket så høyt om, er at det stort sett var fiskere fra kontinentet, ikke Storbritannia, som fisket torsk rundt Svalbard.

EU hadde dermed god grunn til å være sure, ifølge NTBs kilde.

I slutten av oktober måtte utenriksminister Eide selv ta turen til Brussel for å godsnakke med visepresident i EU-kommisjonen Maros Sefcovic om saken.

Grunn til misnøye

Det som det imidlertid ikke ble snakket så høyt om, er at det stort sett var fiskere fra kontinentet, ikke Storbritannia, som fisket torsk rundt Svalbard.

Det norske kvotekuttet gikk dermed hardt utover europeiske fiskere, og EU hadde god grunn til å være sure, ifølge NTBs kilde.

I slutten av oktober måtte utenriksminister Eide selv ta turen til Brussel for å godsnakke med visepresident i EU-kommisjonen Maros Sefcovic om saken.

EU-kommisjonen framholder på sin side at avtalen er et resultat av den nye høynivådialogen mellom EU og Norge.

Brekkjern

Norge har samtidig brukt fordelingen av torskekvoter som et lite brekkjern for å få EU til å gå med på andre innrømmelser.

– Fra norsk side har man over tid jobbet for å styrke forvaltningen i de nordlige områdene, slik at alle lands fiske foregår i tråd med kyststatenes prinsipper om en bærekraftig forvaltning, heter det i diplomatiske ordelag i en pressemelding fra Utenriksdepartementet.

Fra norsk side framholdes det at selv om EU-kvoten nå økes, betyr ikke det at det blir mindre fisk igjen til norske fiskere. Den norske kvoten vil være på samme nivå som tidligere.

– EU får ikke en eneste fisk fra den norske kvoten, sier kilden.