I motsetning til Norge og mange andre land har ikke verdens eneste supermakt utviklet en flerpartikultur som gir velgerne stor valgmulighet.
Når de går til valgurnene 5. november, eller har forhåndsstemt, er det kun to muligheter: Donald Trump eller Kamala Harris. Liker du ingen av kandidatene, har du realiteten bare ett valg: La være å stemme.
Mange velger likevel å stemme på en kandidat fra Demokratene eller Det republikanske partiet (GOP), som ligger nærmest de verdiene de selv står for, og de sakene de mener viktigst, selv om de helst skulle hatt et tredje, fjerde eller femte alternativ. Men de finnes ikke i USA.
Og når stemmene skal telles, er det vinneren som tar alt. Om så den ene kandidaten vinner med minst mulig margin, inkasserer vinneren alle valgmenn- og kvinner.
– Er ikke det urettferdig, og nesten udemokratisk, spesielt i store stater som Pennsylvania?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det er ordningen med valgmannskollegiet som i seg selv er problematisk. Det er i et demokratisk perspektiv uakseptabelt at valgtaperen likevel kan vinne valget, som Bush i 2000 og Trump i 2016, svarer Hilmar Mjelde, som er professor ved Høgskulen på Vestlandet.
– Er tiden overmoden for å endre det amerikanske valgsystemet?
– Ja, men det kommer ikke til å skje. For det første ville det kreve en grunnlovsendring, som er ekstremt vanskelig i USA. For det andre er det mange aktører som kommer godt ut av dagens system, for tiden republikanerne, selv om det kan endre seg.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Er det sannsynlig at USA på sikt vil endre valgordningen, eller er den debatten død?
– Nei. USA har et desentralisert valgsystem der de 50 delstatene bestemmer over sentrale deler av valgsystemet. Så det er mye mer krevende å endre valgordningen i et stort kontinentalt land som USA enn i Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenDa Trump ble president i 2016 skjedde det til tross for at han fikk nærmere tre millioner færre stemmer enn Hillary Clinton. Det var mulig fordi han vant flest valgmenn, inkludert i de viktigste vippestatene, og kunne derfor utropes som vinner. Joe Biden fikk for øvrig syv millioner flere stemmer enn Trump i 2020.
Video: Hvis Trump taper: – Går alt til helvete!
– Er det potensial for flere parti, eller er Demokratene og GOP så etablerte at det så å si er umulig å få inn nye aktører?
– Det amerikanske topartisystemet ser ut til være temmelig fastgrodd. Tredjepartier i USA gjør det bare bra en sjelden gang. Samtidig kan det ikke utelukkes. Vi har for eksempel sett at Frankrikes partisystem har gjennomgått store endringer de siste 15 årene.
– Bidrar toparti-systemet til lavere valgdeltagelse, og hvem tjener eventuelt mest på det?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Neppe, siden valgdeltakelsen svinger. Den var rekordhøy i 2020. Deltakelsen i presidentvalg i USA er ikke så mye lavere enn den er i andre vestlige demokratier, avhengig av hvilke land og valg vi ser på. En viktig årsak til at valgdeltakelsen ofte er lav, spesielt i kongressvalg, er at amerikanerne har valg så ofte. De har også valg på en rekke deltatlige og lokale verv som vi ikke har valg på, forklarer Hilmar Mjelde.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Forsterker dagens valgsystem økt polarisering og splittelse, det vil si at du enten må være for eller imot?
– Åsaken til polariseringen har med andre forhold å gjøre, som de sterke konfliktene i befolkningen, effekten av sosiale medier og ikke minst folkeforføreren Trump
– Det at valget trolig avgjøres i kun 7-8 vippestater, hvordan påvirker det velgernes entusiasme?
– En mer proporsjonal valgordning, a la den norske, ville gitt andre dynamikker i valgkampen. Kandidatene ville fort endt opp med å bruke all sin tid i de store og folkerike delstatene. Akkurat nå for tiden er det for mye engasjement i USA, ikke for lite. Det er ikke bra når hele systemet er i høyspenn. Men dette har ikke med valgordningen å gjøre, men polariseringen, poengterer professor Hilmar Mjelde.
