Trump vs. Harris: Slik påvirkes norsk økonomi

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

It's the economy, stupid. Uttrykket, som en rådgiver skal ha sagt til Bill Clinton da han for første gang stilte til presidentvalg, har nesten blitt en klisjé. Teorien er at folk til syvende og sist stemmer med lommeboken.

At den er brukt mye betyr likevel ikke at strategien er kastet bort.

I valgkampens siste innspurt legger begge de amerikanske presidentkandidatene tung vekt på egne økonomiske budskap. Når amerikanerne den femte november går til valgurnene, er det imidlertid ikke bare deres egen økonomi som står på spill.

– Hvis man ser på norsk økonomi og justerer for effekten av endringer i oljeprisen, så forklarer globale konjunkturer i praksis nesten alle svingningene i Norge. Vår økonomi er rett og slett ekstremt korrelert med det som skjer ute, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.

Som verdens største økonomi har USA mye å si for det som skjer «ute»: Stormakten er med på å sette dagsordenen for hele den globale økonomien. På andre siden av spekteret er Norge, som i større grad er avhengig av den internasjonale utviklingen.

– Jeg vil driste meg til å si at utfallet av valgkampen er veldig viktig for oss, sier Øystein Dørum, direktør for samfunnsøkonomi i NHO.

Trump 2.0: Toll, toll og mer toll

Nøyaktig hva konsekvensene blir for Norge er likevel vanskelig å fastslå, særlig fordi det ikke er klart hvordan de to kandidatene vil påvirke økonomien på hjemmebane. Dette gjelder spesielt Trump, som ikke har lagt frem en konkret økonomisk plan, men i stedet har kommet med en rekke utspill.

Basert på dette er likevel noen trekk tydelige.

Kjernen i Trumponomics er, som kjent, proteksjonisme. Den tidligere presidenten økte tollsatser i sin første runde ved roret, men vil nå gå enda hardere til verks. Det innebærer tollsatser på opptil 20 prosent på all import til USA, i tillegg til 60 prosent på kinesiske varer.

Tidligere president Donald Trump håper på comeback. Foto: Paul Sancya / AP / NTB

Planen representerer for øvrig et slags skifte i den økonomiske modellen, hvor statens inntekter i større grad kommer fra toll og tariffer, og i mindre grad fra skatt på egen befolkning.

– Problemet er at tollinntektene ikke vil være i nærheten av det som trengs for å drifte en amerikansk stat, sammenlignet med skatter og avgifter, sier Andreassen.

De foreslåtte skattekuttene skal nemlig være så store at selv hans egne rådgivere er «forvirrede.»

Trump har foreløpig til gode å legge frem en detaljert plan for kutt, men basert på ulike løfter skal det totalt være snakk om reduserte skatteinntekter på 11 billioner dollar over ti år, melder Bloomberg . Til sammenligning vil tollsatsene øke statens inntekter med to billioner dollar over samme periode, estimerer The Tax Foundation.

Kapitalist-Kamala: Vanlige folks tur

Kamala Harris legger seg på en annen linje.

Selv om de opprinnelige tollsatsene fra Trump-administrasjonen ble beholdt under Biden, som i tillegg har innført 100 prosent toll på kinesiske elbiler, har ikke Harris vist tegn til at hun vil øke satsene på import fra andre land. Tvert imot har hun gjentatte ganger gått hardt ut mot Trumps planer, og kalt økt toll en «salgsskatt» som til syvende og sist slår ut på forbrukerne.

Kamala Harris ble demokratenes kandidat i sommer, og har fått mye kortere tid enn normalt på å gjennomføre en presidentkampanje. Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB

Visepresidenten vil imidlertid selv øke skatter, blant annet selskapsskatten, i tillegg til å innføre en ny skatt på kapitalgevinster. Totalt estimerer The Tax Foundation at alle Harris’ foreslåtte endringer vil øke statens inntekter med 1,7 billioner dollar over ti år.

I et frieri til næringslivet har hun likevel slått fast at hun er en kapitalist, samtidig som hun lover bort prisreguleringer på blant annet strøm og dagligvarer for å hjelpe middelklassen.

Det er nemlig «vanlige folk» som i all hovedsak er Harris’ fokus. Det ble særlig tydeliggjort i kandidatens økonomiske program, som ble lagt frem i september. I det hun kaller en mulighetsøkonomi skal også små- og mellomstore bedrifter styrkes, blant annet ved å opprette et statlig fond som vil hjelpe bedrifter med rentekostnader i skaleringsfasen.

– Norge er sårbare

Uansett hvilken plan som iverksettes, kan konsekvensene for Norge være mange.

Det er særlig forskjellene i handelspolitikken som kan være utslagsgivende. For oss vil et scenario der Trump 2.0 medfører brede økninger på toll sannsynligvis slå ut negativt, mener flere økonomer.

– Økte tollsatser fører raskt til mottiltak rundt om i verden. Jeg tror verken Europa eller Kina kommer til å sitte å se på slike økninger Trump snakker om, uten å reagere. Vårt store handelsvolum betyr at vi er sårbare, sier seniorøkonom Knut Magnussen i DNB Markets.

Andreassen trekker frem lignende poeng som Magnussen.

– Dersom Trump gjennomfører tiltakene han snakker om, kan det være spikeren i kista for det globale handelsregimet slik vi kjenner det i dag.

– Det er ikke akkurat et drømmescenario for en liten økonomi som Norge. I en verden hvor alle tenker på seg selv, blir det enda færre som tenker på oss, og vi er tross alt ganske få i utgangspunktet.

Det snakkes mindre om hvordan America First politikk vil påvirke Europa.

Donald Trump vil beskytte amerikanske jobber ved å gjøre utenlandske varer dyrere. Foto: Chandan Khanna / AFP / NTB

Chen: – Undervurdert risiko

Også forvalter Olav Chen i Storebrand legger seg på denne linjen.

– I den grad det er en Black Swan (uforutsett hendelse, red.anm), er det hvorvidt det blir handelskrig med Europa under Trump. Akkurat den risikoen mener jeg er undervurdert.

– Konsensus er at han vil øke tollen mot Kina ytterligere, men det snakkes mindre om hvordan America First-politikk kan påvirke Europa, sier han.

Han tror handelspolitikken kan bli særlig aggressiv dersom Trump vinner valget, men ikke får flertall i senatet og representantenes hus.

– I det tilfelle vil det være vanskeligere å innføre en del politikk på hjemmebane, og da kan Trump fort ende med å overkompensere på de områdene der han ikke trenger støtte, som på handelspolitikk.

– Det er helt klart at Norge kan være en tapende part i en slik situasjon, siden Norge er en liten og åpen økonomi som tjener på at global handel går uten friksjoner og trolig kommer under EUs paraply.

Norge: – På utsiden

I 2023 eksporterte Norge varer for 60 milliarder til USA, noe som utgjorde omtrent 8 prosent av den totale eksporten. Det er imidlertid ikke den isolerte effekten av toll på norske varer som vil slå hardest ut, ifølge Dørum i NHO.

Øystein Dørum i NHO tror ikke Norge kommer godt ut av en handelskrig. Foto: Are Haram / Finansavisen

– Hvis jeg tar på meg makrobrillene, tror jeg effekten av redusert eksport til USA som følge av at norske varer blir dyrere der, er på grensen til neglisjerbar. Europa er fortsatt viktigst.

– Det som vil være bekymringsfullt er hvis det blir en eskalert handelskrig, også fordi vi står på utsiden av handelsblokken. Vi har riktignok en EØS-avtale, men står utenfor EUs tollunion.

Gjennom EØS-medlemskap har nemlig Norge tilgang til EUs indre marked, men tollregler er ikke inkludert i avtalen.

– Det har vært eksempler tidligere på at vi ikke har vært automatisk skjermet mot det EU finner på i handelspolitikken, sier Dørum.

Ukraina-fred og arbeidskraft

Et annet område presidenter i stor grad kan påvirke uten flertall i de to kamrene, er utenrikspolitikk. En vesentlig forskjell mellom kandidatene på dette området er at Harris vil fortsette å støtte Ukraina i krigen mot Russland, mens Trump har lovet å ende krigen på 24 timer.

– Hvis Trump skulle klare det, vil det generelt sett være mindre behov for støtte til krigføring, og større behov for støtte til oppbygging. Mye av pengene vi har satt av går nok derfor til Ukraina uansett, sier Magnussen.

Hvis vi etter hvert får opp norsk boligbygging og dette sammenfaller med gjenoppbyggingen av Ukraina, kan det gi oss betydelige utfordringer med å få tak i arbeidere.

Donald Trump mener han kan få slutt på krigen i Ukraina på et døgn. Her avbildet med russisk president Putin. Foto: Susan Walsh / AP / NTB

Gjennom Nansen-programmet har Norge forpliktet seg til å støtte det krigsherjede landet med 75 milliarder kroner mellom 2023 og 2027. I september foreslo regjeringen å øke støtten til 135 milliarder kroner, og forlenge perioden med tre år. Dersom krigen brått slutter, vil Norge altså potensielt sende pengene til Ukraina uansett.

Forvalter Anders Johansen i Danske Bank peker imidlertid på at en plutselig fred kan påvirke både arbeids- og boligmarkedet på hjemmebane.

– I Norge er vi ganske avhengig av importert arbeidskraft i bygg- og anleggssektoren. Hvis vi etter hvert får opp norsk boligbygging, som i dag er altfor lav i forhold til vedlikehold og normalnivå, og dette sammenfaller med gjenoppbyggingen av Ukraina, kan det gi oss betydelige utfordringer med å få tak i arbeidere.

Goodbye, Paris

Selv uten flertall i Kongressen kan altså neste president i stor grad påvirke norsk økonomi, der Trumps foreslåtte planer sannsynligvis vil gi størst utslag. Med flertall er mulighetsrommet enda større, blant annet når det gjelder energipolitikken.

Også på dette området skiller kandidatene seg fra hverandre.

For eksempel er den gamle, republikanske klisjeen «Drill, Baby, Drill,» som for øvrig også brukes av norske FrP, hyppig brukt av Trump i dagens valgkamp. En ny administrasjon fra han er altså svært for olje, inkludert utvinning på land, og mindre positiv til fornybar energi.

Trump og FrP bruker samme slagord. Bildet er en reklame fra partiet på Instagram. Foto: Skjermdump Instagram

Det spekuleres også i at den tidligere presidenten på nytt vil trekke USA ut av Paris-avtalen.

Til sammenligning har Harris en mer balansert tilnærming. Selv om hun vil fortsette å utvinne og lete etter olje, slik Biden-administrasjonen også har gjort, er hun tydelig mer positiv til fornybart enn Trump.

Spørsmålet er hvorvidt de to strategiene vil påvirke internasjonale priser, og dermed slå ut på energinasjonen Norge.

Oljepris kan gå alle veier

Magnussen og DNB Markets tror til syvende og sist at OPEC og OPEC+ vil være mer avgjørende for oljeprisen, enn neste amerikanske president. Flere økonomer spekulerer imidlertid om at en ny Trump-administrasjon kan sende prisen ned.

– Amerikansk oljeproduksjon handler mer om teknologi og hva skiferprodusentene får til enn politikk, men hvis Trump mot formodning skulle klart å øke produksjonen, vil det selvfølgelig være negativt for oljeprisen, sier Andreassen.

Dersom det er negativt for oljeprisen, er det også negativt for Norge, sier Johansen.

– Økt oljeproduksjon i USA gir lavere pris på kort sikt. På grunn av skattepakken som ble innført i 2022 har vi ganske tydelige utsikter på produksjon og utbygginger i Norge de neste to-tre årene. Men etter det er situasjonen usikker, som også Aker BP påpekte under ONS i år.

– Samtidig må videre investeringsbeslutninger fattes om ikke alt for lenge. Dersom oljeprisene da er lavere, er det klart det kan få konsekvenser for de vurderingene.

Amerikansk oljeproduksjon handler mer om teknologi og hva skiferprodusentene får til enn politikk.

Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets ser flere måter Trump kan påvirke energipriser. Foto: Iván Kverme / Finansavisen

Andreassen peker imidlertid på at Trumps holdning til grønn energi kan trekke i motsatt retning.

– Hvis Trump fjerner de grønne ordningene Biden har innført, kan det først føre til at USA produserer mindre fornybart, men også at flere følger etter. I så fall vil vi få mindre fornybar produksjon globalt sett, som vil trekke oljeprisen opp.

Spår høyere LNG-pris

Dersom USA trapper ned på fornybart, betyr det altså ikke en automatisk fordel for vår egen grønne industri, tror Andreassen.

– Vil en amerikansk fornybar nedtrapping først og fremst føre til mindre grønt globalt, eller skape muligheter for grønn industri i Norge og Europa?

– Det vil nok i alle fall svekke oppslutningen til statlige tiltak andre steder, fordi man ikke blir like presset fra USA. De amerikanske tiltakene har til nå gitt tilsvarende tiltak i Europa nettopp for å møte den umiddelbare konkurransen.

– Akkurat det peker i retning av mindre fornybart over hele linjen, svarer han.

Anders Johansen i Danske Bank tror Trump 2.0 potensielt kan gi billigere olje, og dyrere LNG-gass. Foto: Danske Bank

Likevel kan de som jobber med LNG-gass på Melkøya utenfor Hammerfest potensielt glede seg over en slik utvikling, mener Johannessen i Danske Bank.

– I de neste årene kommer en stor del av LNG-gass fra USA. I den grad Trump kan påvirke tilbudet, kan det få innvirkning på de europeiske gassprisene.

– Kanskje Trump på marginen kan føre til lavere oljepris og høyere LNG-priser, noe som gir en interessant mix.

Det kan i så fall påvirke planene på Snøhvitfeltet.

– Equinor har for eksempel sagt at de skal holde produksjonen på norsk sokkel flat de neste ti årene, frem til 2035, En endring i gassprisen, uansett retning, kan påvirke den planen.

To do, or not to do

Det gjenstår å se hvordan USA vil endre, eller ikke endre, energimixen.

Under Bidens Inflation Reduction Act (IRA) er det vedtatt at grønn industri skal motta 370 milliarder dollar i subsidier. Denne pakken blir sannsynligvis videreført under Harris, men Trump har altså lovet å fjerne den.

Forvalter Olav Chen i Storebrand tror Trump vil bli tvunget til å fortsette noe av USAs fornybare satsing. Foto: Iván Kverme / Finansavisen

Nesten 80 prosent av de fornybare investeringene som følge av IRA har imidlertid gått til republikanske distrikter, melder CNN. Dermed tror Chen at Trump vil være forsiktig med nedtrappingen.

– Han kommer nok til å være veldig pragmatisk, jeg tror han vil prøve å fjerne IRA, men innføre noe lignende eller videreføre mye under sin egen pakke. Den pakken er nok enda mer proteksjonistisk enn det som er på plass i dag.

Kan påvirke kronen…

Sist, men ikke minst, er det et spørsmål om hvordan de to kandidatenes økonomiske planer vil påvirke finanspolitikken, i tillegg til inflasjon, renter og valutakurser.

Jeg tror det er mer sannsynlig med en innstramming i finanspolitikken med Harris.

Andreassen tror Harris vil føre en mer restriktiv finanspolitikk enn Trump. Foto: Elizabeth Frantz / Reuters / NTB

– Ingen av dem ser ut til å være særlig bekymret for budsjettunderskuddet, og gir heller ingen signaler om at de har tenkt å gjøre noe med det. På et eller annet tidspunkt blir det et problem, for gjelden øker for fort.

– Men jeg tror det er mer sannsynlig med en innstramming i finanspolitikken med Harris enn med Trump. Det går rett og slett på hvem som tenker langsiktig og hvem som ikke gjør det, sier Magnussen.

Flere av økonomene tror at Harris vil føre en noe mer restriktiv finanspolitikk, og at inflasjonen vil bli verre under Trump. Magnussen peker i tilegg på at en handelskrig kan påvirke bildet.

– Økte tollsatser vil trolig øke inflasjonen, særlig i 2025 og 2025, men ikke nødvendigvis på lengre sikt. Det blir nok heller et engangsløft, som sentralbanken kan håndtere, sier han.

– Vil det påvirke kronekursen?

– Det kan være en sammenheng. Økte tollsatser kan gi høyere renter både i USA og globalt. Da krymper potensielt rentedifferansen mellom Norge og USA, som vil svekke kronen.

– En proteksjonistisk bølge vil også skape uro i finansmarkedene, som ofte er negativt for kronekursen.

Seniorøkonom Knut Magnussen tror handelspolitikken er den mest avgjørende forskjellen mellom kandidatene, når det gjelder konsekvenser for Norge. Foto: DNB

… og dollaren

En annen joker i det hele er hva som skjer med innvandringspolitikken.

I en ny periode som president har Trump lovet mindre innvandring, kombinert med deportasjon av ulovlige immigranter. Selv om Harris også har tatt til tale for blant annet bedre grensekontroll, er hun ikke i nærheten av motstanderens planer.

– En underkommunisert faktor har vært at innvandring har bidratt til sterk vekst i USA, og alt annet like hadde nok lønnsveksten vært høyere hvis man var foruten den store innvandringsbølgen vi har sett etter pandemien.

– Så hvis Trump blir mye strengere på det området kan det bidra til både økt lønnsvekst og inflasjon, sier Chen.

Akkurat det scenarioet kan imidlertid være en gladnyhet for nordmenn, i alle fall de som liker å feriere i USA.

– Hvis Trump gjør alvor av å kaste ut utlendingene, så blir produksjonspotensialet lavere. Det tipper jeg vil svekke dollaren, sier Andreassen.