Jens Stoltenberg: Nato mener Kinas Putin-støtte må få konsekvenser

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg og USAs utenriksminister Antony Blinken under en felles pressekonferanse i Washington, 18. juni 2024.
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg og USAs utenriksminister Antony Blinken under en felles pressekonferanse i Washington, 18. juni 2024. Foto: Mark Schiefelbein/NTB / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå skjerpes retorikken mellom Vesten og Kina.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Uten hjelp fra Kina, Iran og Nord-Korea, ville Russland neppe ha klart å opprettholde intensiteten i krigføringen mot nabolandet Ukraina.

Mens store deler av verden har innført omfattende sanksjoner mot Kreml-regimet, har Kina handlet russisk gass og olje i stor skala. I tillegg forsyner kinesiske bedrifter den russiske krigsmaskinen med vitale komponenter som brukes til å smøre den russiske krigsmaskinen i den fullskala angrepskrigen.

Les alt om krigen i Ukraina her

Dette har vært kjent lenge, og både USA og EU har bedt Kina slutte med å støtte Putin-regimet i krigen, som hittil kan ha kostet mange hundretusener livet.

– Det må få konsekvenser

Russlands president, Vladimir Putin, sammen med Kinas president, Xi Jinping, under et besøk i Kina. Foto: Sergei Bobylev / AP
Russlands president, Vladimir Putin, sammen med Kinas president, Xi Jinping, under et besøk i Kina. Foto: Sergei Bobylev / AP

Kina har kommet med egne forslag til fredsløsning, men disse er avvist av Ukraina, som på ingen måte er villig til å avgi territorium eller komme med andre innrømmelser for å røyke fredspipe med Russland.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå kommer Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, med en kraftig advarsel til Kina.

– På et tidspunkt, med mindre Kina endrer kurs, må Russlands allierte betale. Det må få konsekvenser, sier Stoltenberg, ifølge BBC.

– Beijing kan ikke få begge deler

Nato-sjefen mener Kina må velge hvilken side av konflikten de vil stå på, og at landet ikke kan få i pose og sekk.

– Beijing kan ikke få begge deler, mener Stoltenberg.

Han siktet til de nære forbindelsene mellom Beijing og Moskva, og at Putin og Jinping fortsetter å møtes mens krigen raser.

– Kina deler teknologi, blant annet mikroelektronikk, som er nøkkelen for Russland for å kunne bygge missiler og andre våpen de bruker mot Ukraina.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Video: Advarer små land i Europa

– Kina forverrer konflikten

Stoltenberg viser till at 90 prosent av den russiske mikroelektronikken, som i storgrad brukes av det militære, kommer fra Kina. I tillegg bidrar Beijing med å forbedre mulighetene til russiske satellitter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kina forverrer den største væpnede konflikten i Europa siden andre verdenskrig ved å støtte Russland mot Ukraina. Samtidig ønsker de å opprettholde gode forbindelser med Vesten, påpeker Natos generalsekretær, ifølge Kyiv Independent.

USA: – Dette må stoppe

En ukrainsk soldat foran et selvgående artillerikjøretøy i Donetsk-regionen. (AP Photo/Iryna Rybakova, fil) Foto: NTB
En ukrainsk soldat foran et selvgående artillerikjøretøy i Donetsk-regionen. (AP Photo/Iryna Rybakova, fil) Foto: NTB

USA har tidligere anklaget Kina for å gi Russland «all støtte bak kulissene» til krigen i Ukraina, og har karakterisert støtten som «destabiliserende i hjertet av Europa».

Under en felles pressekonferanse med Natos generalsekretær, kom USAs utenriksminister Antony Blinken med nye utfall mot Kina.

– Kina gir støtte som gjør det mulig for Russland å holde den forsvarsindustrielle basen i gang, og for å holde krigen i gang. Dette må stoppe, sa Blinken.

– Nato heller bensin på bålet

Reaksjonen på uttalelsene fra Stoltenberg og Blinken lot ikke vente på seg.

– Nato heller bensin på bålet. Nato må slutte å skylde på Kina for den pågående konflikten i Ukraina og heller vende blikket innover, sier talsmannen for Kinas utenriksdepartement, Lin Jian, ifølge nyhetsbyrået AFP, skriver South China Morning Post.

Hverken Kina eller Russland deltok på fredskonferansen i Sveits hvor ledere og toppolitikere fra over 90 land deltok. Målet var å finne en løsning på den fastlåste krigen i Ukraina.