Politiet forsøker å pågripe en demonstrant ved nasjonalforsamlingen mandag morgen. Demonstrantene mener at loven er et skritt mot Russland og et skritt bort fra EU. Foto: Zurab Tsertsvadze / AP / NTB Foto: NTB
Georgias statsminister sier ny lov skal vedtas på tross av fortsatte protester
Mange demonstranter holder stand ved Georgias nasjonalforsamling i sentrum av Tbilisi. Det gjenstår nå kun én avstemning før den «russiske loven» er vedtatt.
Hundrevis av politifolk i opprørsutstyr sto mandag oppstilt i gaten bak nasjonalforsamlingen, men demonstrantene ville ikke gi seg.
– Vi har tenkt å bli her så lenge det trengs, sier Marian Kalandadze (22), en av demonstrantene, til nyhetsbyrået AFP.
Hun er blant de mange unge georgierne som drømmer om at Georgia en dag blir medlem av EU. Tusenvis av demonstranter var mandag kveld utenfor nasjonalforsamlingen for tredje kveld på rad.
Håndgemeng og pågripelser
Ifølge Georgias innenriksdepartement ble rundt 20 demonstranter pågrepet mandag morgen, deriblant tre utenlandske statsborgere – to amerikanere og en russer.
Samtidig som demonstranter og opprørspoliti havnet i håndgemeng, fortsatte behandlingen av det omstridte lovforslaget inne i nasjonalforsamlingen.
En parlamentarisk komité brukte kun ett minutt på å gi forslaget grønt lys slik at det kan legges fram til en avstemning i plenum, noe som etter planen skal skje tirsdag.
Forslaget har allerede blitt banket igjennom i to ganger tidligere, men ikke avgjørende avstemninger.
– Nasjonalforsamlingen i Georgia vil i morgen følge viljen til flertallet i befolkningen og vedta loven en tredje gang, sa statsminister Irakli Kobakhidze mandag kveld.
Vil kunne kreve fullt innsyn
Både denne og forrige helg har titusener av demonstranter samlet seg foran nasjonalforsamlingen for å protestere mot forslaget.
Politiet har brukt både tåregass og vannkanoner for å spre demonstrantene, men uten at demonstrantene har villet gi seg.
Lovforslaget innebærer at alle organisasjoner som får mer enn 20 prosent av sin finansiering fra utlandet, må registrere seg som «utenlandske agenter».
Slik vil myndighetene kunne kreve fullt innsyn i virksomheten til uavhengige medier og menneskerettsorganisasjoner som støttes av vestlige stiftelser og institusjoner.
Ga etter i fjor
I mars i fjor forsøkte regjeringspartiet Georgisk drøm å få gjennom et lignende forslag, men det ble trukket på grunn av omfattende demonstrasjoner.
Samtidig varslet regjeringen at den ville revidere forslaget. Forslaget som nå er lagt fram, er likevel nærmest identisk med fjorårets, melder nyhetsbyrået AP.
Regjeringen mener det er nødvendig å få innsyn i utenlandsstøttede institusjoner, fordi det finnes «utenlandske krefter» som forsøker å påvirke og destabilisere landet.
Opposisjonen og de mange demonstrantene mener på sin side at loven kommer til å bli brukt til å undertrykke kritikk og bringe landet i autoritær retning og nærmere Russland.
De viser også til at lovforslaget ligner på en lignende lov i Russland, som er blitt brukt til å skape store problemer for uavhengige medier og menneskerettighetsorganisasjoner.
Hinder for EU-medlemskap
Mange frykter også at lovforslaget betyr kroken på døren for en mer vestligorientert politikk og EU-medlemskap, som et stort flertall av den georgiske befolkningen ønsker.
EU har allerede advart om at en slik lov vil virke negativt på Georgias vei mot EU-medlemskap. Georgia har tidligere søkt om medlemskap i både EU og Nato.
Da forslaget fikk flertall i en avstemning tidligere i mai, uttalte EUs utenrikssjef Josep Borrell at utviklingen var sterkt urovekkende.
