Dermed fortsetter ordkrigen og det farlige spillet om Europas fremtid.
Både Russland og Nato er i besittelse av store arsenal av atomvåpen, men ingen land har tatt i bruk de ekstremt dødelige våpnene siden USAs nådeløse bombing av Nagasaki og Hiroshima på slutten av 2. verdenskrig.
Likevel truer Russlands øverste leder og diktator sine fiender med å ta i bruk skrekkvåpenet for å tvinge gjennom sin vilje og stormaktsambisjoner for å utvide det russiske imperiet.
– Det ser ikke ut til at Vesten lar seg skremme av atomtruslene, rett og slett fordi USA står i Europa med en troverdig gjengjeldelseskapasitet. Og fordi Medvedev har ropt ulv, ulv så mange ganger, uten at noe har skjedd. I tillegg har Russlands viktigste partner, Kina, advart i klare ordelag mot russisk bruk av slike våpen. Det samme har USA gjort. Samlet sett bidrar dette til et maktspråk som russerne både respekterer og forstår.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet sier professor ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier, til ABC Nyheter.
Han har bakgrunn fra blant annet Etterretningstjenesten og Forsvarsdepartementet, og har skrevet en rekke bøker om norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.
Han mener det russiske handlingsrommet i dag er svært begrenset.
– Blant annet fordi USA er tilbake i Europa med både konvensjonelle og kjernefysiske styrker, og fordi Putin har klart å skremme alle de strategisk viktige bufferstatene inn i armene til Nato og USA, poengterer Heier.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSe video: Roboter rydder miner
Han har 32 års erfaring som offiser i Forsvaret, inkludert 15 år som oberstløytnant i Hæren. Som offiser tjenestegjorde han blant annet i Hærens Brigade Nord, i Norges Etterretningstjeneste, i Forsvarsdepartementet og i Mazar-e-Sharif, Nord-Afghanistan.
– Hvor langt er Putin villig til å gå?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er vanskelig å si fordi Putins handlinger er situasjonsbestemt. Jeg tror Putin er en dyktig strategisk aktør. I den tiden vi lever i vil det si å være en opportunist. Det vil si en statsleder som hele tiden tilpasser målene, midlene og metodene til den enhver tid gjeldende situasjonen. Dermed styres ikke russisk politikk av rigide og fasttømrede røde linjer.
Heier viser til at den russiske politikken styres ut ifra det som er politisk, økonomisk og militært mulig her og nå, og i ukene og månedene som kommer.
– Det er helt avhengig av hvordan situasjonen utvikler seg på Russlands tre viktigste arenaer, i Ukraina, i Washington DC, og i eget sivilsamfunn. Men skulle Putin oppleve at statens eksistens står på spill som følge av et press utenfra, vel, da er det ikke godt å si hva som vil skje, resonnerer Tormod Heier.
Artikkelen fortsetter under annonsen
I krigens innledende fase var flere vestlige land, deriblant Norge, svært tilbakeholdne med å love Ukraina militær hjelp. I stedet for våpen og ammunisjon, ble det sendt soveposer, skuddsikre vester, hjelmer og liggeunderlag.
Artikkelen fortsetter under annonsenEtter hvert som krigens brutalitet økte i intensitet, og russiske styrker gjorde seg skyldig i massakre, tortur og terrorbombing av sivile mål, har terskelen for å sende avanserte våpen og tonnevis med ammunisjon sunket drastisk.
– Mens Europa støttet Ukraina med hjelmer og små panserbrytende raketter i starten av krigen, satses det nå på avanserte stridsvogner, jagerfly og langtrekkende presisjonsstyrte missiler, illustrerer Heier.
Etter to års krig er de ukrainske styrkene væpnet til tennene med vestlig produserte våpen. Både Frankrike, Storbritannia og USA har forsynt Ukraina med langdistanse våpen, som har gitt Ukraina større og mer presis slagkraft.
Artikkelen fortsetter under annonsenBåde de britiske Storm Shadow-missilene, og de franske SCALP-rakettene har en rekkevidde på 250 kilometer, mens amerikanske ATACMS-raketter har en rekkevidde på over 320 kilometer.
De langtrekkende våpensystemene har for lengst bidratt til å ødelegge en rekke russiske militær mål, inkludert bruer, krigsskip, ammunisjonslagre, kjøretøy, våpensystem, kommandosentre og troppeansamlinger.
I tillegg har Ukraina tatt i bruk amerikanske HIMARS med 80 kilometer rekkevidde. Øverst på ønskelisten står en annen variant av HIMARS som kan treffe mål 300 kilometer unna. Det tyskproduserte Taurus-systemet kan gå enda lenger, hele 500 kilometer.
Hverken USA eller Tyskland har gitt grønt lys for disse leveransene. Fra tysk side er det frykt for at Taurus kan bli brukt til å ramme russiske mål dypt inne på russisk territorium, og på den måten bidra til å eskalere krigen ytterligere.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Putin virker «tøff i trynet».Er det bare et spill, for å skape frykt, eller mener han alvor når han truer med atomvåpen?
– Det verste av alt er at raslingen med atomsabelen ikke ser ut til å virke. Til tross for gjentatte advarsler fra blant andre Medvedev, om at Vesten må stanse våpenhjelpen til Ukraina, så bare fortsetter hjelpen, men med stadig mer avanserte stridsvogner, jagerfly, presisjonsstyre missiler og verdifull etterretningsstøtte, illustrerer Heier.
(Artikkelen fortsetter under video)
– Kan det også tenkes at Putin er redd, det vil si frykter konfrontasjon med Nato, og at Ukraina på sikt kan bli for sterke?
– Ja, jeg tror Putin er redd for en konfrontasjon med Nato. Det er grunnen til atomtruslene. Og det er grunnen til at det ikke lenger er Medvedev som truer, men sjefen selv, Putin. Da blir tyngden i budskapet klarere og mer alvorspreget enn om nestlederen i sikkerhetsrådet kommer med dem. For så langt har ikke det endret adferden på vestlig side. Tvert imot, understreker Heier.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan tolker derfor Putins trusler som uttrykk for svakhet, og et desperat forsøk på avskrekking for å true sine fiender til å avstå fra å støtte Ukraina militært.
– Hadde Russland vært sterke og farlige ville ikke Kreml sett seg nødt til å bruke presidenten til å formidle et slikt budskap. Men den russiske verktøykassen begynner å bli tom for relevante politiske virkemidler som de kan bruke overfor Vesten. Russerne har riktig nok et utall av hybride virkemidler som kan brukes mot sivilsamfunnene uten at det bryter ut krig. Ulempen med disse virkemidlene er at de ikke har samme effekt som trusselen fra atomvåpen, påpeker oberstløytnanten.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Frankrikes president har tenkt høyt om franske tropper i Ukraina, og minnet Putin om at også Frankrike er en atommakt?
– Jeg tolker Macrons utspill dels som uttrykk for at Vesten generelt har blitt tøffere i møtet med Russland. Det er fordi europeerne ser at Russland ikke på langt nær er så militært farlige og avanserte som de først trodde. To år inn i Ukraina-krigen ser Europa et Russland som, tross 14 år med omfattende reformer siden 2008, ikke har mye å by på når det gjelder moderne krigføring.
Artikkelen fortsetter under annonsenHeier tror imidlertid det er små sjanser for at Europa ender opp med en ny storkrig, slik enkelte frykter.
– Macron ser også, i likhet med USA og Europa for øvrig, at erfaringene med å avgrense krigen til Ukraina har vært vellykket. Dette er fordi Frankrike ser at Russland og Vesten er bundet sammen i et interessefellesskap. Ingen av partene vil ende opp i en situasjon der krigen eskaleres til en tredje verdenskrig. Det betyr at Vesten, eller Frankrike i denne sammenheng, kan tillate seg å gå lenger i støtten til Ukraina uten å ta unødig stor risiko for en tredje verdenskrig, avslutter Tormod Heier.
