PST og E-tjenesten: Kina og Russland utgjør de største truslene mot norsk sikkerhet

– Kina vil utgjøre en betydelig etterretningstrussel i 2024. Vi venter at trusselen vil tilta i løpet av de nærmeste årene, skriver Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i den ugraderte trusselvurderingen for 2024.
– Kina vil utgjøre en betydelig etterretningstrussel i 2024. Vi venter at trusselen vil tilta i løpet av de nærmeste årene, skriver Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i den ugraderte trusselvurderingen for 2024. Foto: Carlos Garcia Rawlins / Reuters
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kina og Russland utgjør sammen og hver for seg den største etterretningstrusselen mot Norge i 2024. Fra russisk hold er det også en viss fare for sabotasje.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kina vil utgjøre en betydelig etterretningstrussel i 2024. Vi venter at trusselen vil tilta i løpet av de nærmeste årene. Det skyldes særlig det forverrede forholdet mellom Kina og Vesten, Kinas ønske om økt kontroll over forsyningskjeder og posisjonering i Arktis, skriver Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i den ugraderte trusselvurderingen for 2024.

– Krigen bidrar fremdeles til å skjerpe etterretningstrusselen fra Russland. Samtidig gjør Norges NATO-medlemskap og vår felles grense at Russland vil bruke etterretningstjenestene sine mot norske mål i overskuelig fremtid, skriver tjenesten.

Sammen med Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) presenterte PST mandag sine trusselvurderinger for 2024.

Farligere enn i fjor

Russlands president Vladimir Putin. (Gavriil Grigorov, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP) Foto: ntb
Russlands president Vladimir Putin. (Gavriil Grigorov, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP) Foto: ntb

– Vi står i dag overfor en farligere sikkerhetspolitisk situasjon enn for et år siden. Utviklingen framover er usikker. Interessekonfliktene mellom autoritære stater og Vesten blir tydeligere, skriver sjef Nils Andreas Stensønes for E-tjenesten i forordet til trusselvurderingen Fokus 2024.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

PST venter at Russland og Kina vil gjennomføre flest forsøk på å skaffe norske varer og teknologi på fordekte måter i 2024.

– Målet vil være å styrke deres eget militærvesen. I tillegg vil også andre stater av bekymring forsøke å anskaffe teknologi som er relevant for deres militære våpenprogrammer, inkludert utvikling av masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler til disse, heter det i PSTs vurdering.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Krig og polarisering

Opptrappingen av krigen i Ukraina for to år siden og polariseringen i verdenspolitikken utgjør et stadig tydeligere bakteppe for truslene mot norsk sikkerhet.

* Kina og Russland kommer til å drive aktiv etterretning mot Norge og norske interesser også i år.

* Etterretningen vi rette seg både mot enkeltpersoner og virksomheter i Norge.

* Cyberoperasjoner og rekruttering av kilder vil være blant de mest sentrale.

Artikkelen fortsetter under annonsen

* Norsk petroleumsinfrastruktur kan bli rammet av fysisk sabotasje og destruktive cyberangrep.

NSM: Demokrati under press

Sjef for E-tjenesten Nils Andreas Stensønes (f.v.),, forsvarsminister Bjørn Arlid Gram, justis- og beredeskapsminister Emilie Enger Mehl, sjef for PST Beate Gangås og sjef for NSM Lars Christian Aamodt under en felles fremleggelse av den årlige trussel- og risikovurderinger fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste. Foto: Amanda P. Giske / NTB Foto: Amanda P. Giske / NTB
Sjef for E-tjenesten Nils Andreas Stensønes (f.v.),, forsvarsminister Bjørn Arlid Gram, justis- og beredeskapsminister Emilie Enger Mehl, sjef for PST Beate Gangås og sjef for NSM Lars Christian Aamodt under en felles fremleggelse av den årlige trussel- og risikovurderinger fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste. Foto: Amanda P. Giske / NTB Foto: Amanda P. Giske / NTB

Nasjonal sikkerhetsmyndighet forsøker å forebygge alle forsøk på digitale angrep eller inntrengning i alle sivile interesseområder for utenlandsk spionasje eller etterretning. I årets rapport trekkes det fram at 64 land og EU skal gjennomføre valg.

– Kunstig intelligens gjør fabrikkerte nyheter stadig mer troverdige. Kombinert med at desinformasjon kan spres på en helt annen skala enn tidligere, utfordres grunnmuren i demokratiske styresett, skriver NSM.

Utviklingen av og spredningen av kunstig intelligens vil kreve mer årvåkenhet fra ansvarlige myndigheter, men også den enkelte som må være våkne for utfordringene det representerer.