Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
De første seks episodene av «Makta» kom i høst, og NRK har spart på resten til nyåret. Serien om 70- og 80-tallets politiske maktkamp gir seeren et innblikk i hva som foregikk på utsiden og innsiden av Arbeiderpartiet.
Eller en indikasjon.
«Norsk dramaserie basert på sannhet, løgn og dårlig hukommelse», heter det nemlig i NRKs beskrivelse.
Mange har undret seg over hvem opg hvordan de ekte politikerne som skuespillerne fremstiller egentlig var. Hva er sannhet, hva er løgn og hva er dårlig hukommelse?
Karakterene Reiulf Steen og Gro Harlem Brundtland er de som har blitt mest diskutert.
Men hva med Bjartmar Gjerde?
Mange oppfatter nok Gjerde, spilt av Øystein Brandtzæg, som mystisk, autoritær og slu i serien. Han ville ikke bli statsminister, men holdt seg tett på Odvar Nordli i den interne, og eksterne, maktkampen i Arbeiderpartiet.
Men hvordan var Bjartmar Gjerde egentlig? Ifølge historiker og biograf Hans Olav Lahlum er fremstillingen av ham i «Makta» helt ulik virkeligheten – men fremstår nok som litt skumlere enn det han i realiteten var.
– Han var litt blanda sånn sett, men har en interessant historie, sier Lahlum til ABC Nyheter.
Se også: Her er årets beste TV-tabber
«Makta» foregår i tiden da Bjartmar var industriminister, og senere olje- og energiminister. Det viste seg å være noen turbulente år i feltet, blant annet med Alexander Kielland-ulykken i 1980. 123 liv gikk tapt da oljeplattformen kantret i Nordsjøen.
Litt som fremstilt i «Makta», var Gjerde en av de første som fikk mikrofonen opp i ansiktet med en mitraljøse av spørsmål om oljeutvinning og Regjeringens neste steg.
Det var naturlig med posisjonen han hadde. Han var imidlertid en del av en større gruppe, og ikke alene om det, slik det kan se ut til i serien.
– Han fremstår litt hardere og mer maktpolitiker enn det han var i virkeligheten, synes jeg, sier Hans Olav Lahlum.
Lahlum har skrevet flere verk om norsk politisk historie og har selv intervjuet Bjartmar Gjerde, som en av de siste før han døde i 2009, 78 år gammel.
– Han var en partimann, apparatmann om du vil, men han var helt klart også en idealist, sier han.
Bjartmar Gjerde var nok det som ble kalt for kraftsosialist – en sosialdemokratisk politikk som vektlegger kraftutbygging og energiutvinning. Et eksempel var på miljøvernområdet, hvor han var for utbygging og bedre strømforsyning og kraft.
I virkeligheten var dette en større gruppe med politikere i partiet, «sosialmaterialister», men serien forenkler det til at det var Gjerde som var kraftsosialisten i Arbeiderpartiet, forteller Lahlum.
– Han fikk den rollen.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
«Du burde lære deg engelsk», sier Gro Harlem Brundtland, spilt av Kathrine Thorborg Johansens,til Gjerde da Ekofisk-sikkerhetssjef Jerry Dupree ringer etter Bravo-ulykken og Gro må ta den.
«Det er ikke alle som har hatt råd til å gå på Harvard», smeller Gjerde tilbake.
For det var dårlig råd da Bjartmar Gjerde vokste opp.
Bjartmar vokste opp i et familiedrevet småbruk på Larsnes, på 30- og 40-tallet. Andremann i en søskenflokk på seks. Fra da han var sju til 14 år gikk han på folkeskolen, da det obligatoriske skoleforløpet på den tiden var syvårig.
Han ønsket å ta videre utdanning, men familiens økonomi satte en stopper. Forespørselen om lån som skulle betale skolepengene ble avslått.
– Han kom fra veldig enkle kår, sier Lahlum.
Arbeidslivet stod ikke på vent. Som 15-åring flyttet Bjartmar fra småbruket på Larsnes til Ålesund, og i 1947 fikk han sin første jobb, i Sunnmøre Arbeideravis.
Partiavisen ble broen mellom journalistikk og politikk. I tillegg til å skrive, syklet unge Bjartmar rundt for å verve nye abonnementer, klistret opp plakater, deltok på møtearrangementer, sanke stemmer – og erfaringer.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Oppveksten på småbruket, den trange økonomien og erfaringer fra arbeidslivet fra tidlig formet Bjartmars og bidro til å gjøre ham til den politikeren han ble.
Men han vendte tilbake til skolebenken senere i livet. I 1950 gikk han på Sørmarka folkehøgskole – det første faste skoleringssystemet for arbeiderbevegelsen.
Og Bjartmar gikk faktisk på Harvard. Han hadde et lite studieopphold der i 1964.
I et intervju fra 2000 med Jan Eidi og Norgesdokumentasjon fortalte Bjartmar Gjerde at han hele livet har følt seg på mangel på kunnskap på grunn av den korte tiden på skolebenken.
I første episode diskuterer Bjartmar og partisekretær Ronald Bye, spilt av Olav Waastad, om hvem som bør ta over som partiformann etter Trygve Bratteli.
«Hva med deg?» spør Ronald Bye.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Det kunne han ikke tenke seg, får vi vite i «Makta». Det er sant, han ville ikke bli partileder, forteller Lahlum. Men den tidligere olje- og helseministeren kjente heller på det å mangle videre utdannelse.
– Han følte det rett og slett var begrensende at han ikke hadde utdannelse, og at han da hadde kommet så høyt opp som han kunne, sier Lahlum.
– Han sa i et intervju henimot slutten av livet til meg at «hver gang jeg tok et steg oppover til en ny politisk posisjon møtte jeg der på mange mennesker med universitetsutdannelse, mens jeg jo selv bare hadde fått en enkel sjuårig folkeskole. Det føltes hver gang som om jeg i et år fremover måtte bruke all fritiden jeg hadde på å lese meg opp, for å lære og kunne forstå ting som alle de andre alt kunne».
Men erfaringer og lærdom kan hentes fra andre steder enn skolebenken. Gjerde jobbet seg opp i journalistikken og politikken, som han erfarte at ble en sikker kilde til kunnskap.
Han trådte ut av Nordlis regjering i høsten 1980, etter eget ønske.
Journalisterfaringen fra ungdomstiden var nok grei å ha i baklomma da han ble kringkastingssjef fra 1981 til 1989. Hans siste embete ble som arbeidsdirektør i årene 1989-1995.
Bjartmar Gjerde døde 28. november 2009.
– Bjartmar Gjerde var småbrukersønnen som ble samfunnsbygger, sa daværende statsminister Jens Stoltenberg i bisettelsen.
Neste episode av «Makta» kommer på NRK 7. januar.
