Flere reaksjoner etter budsjettenighet: – Ikke verdt ventingen

Søndag kom regjeringen og budsjettpartner SV til enighet om neste års statsbudsjett.

Flere av de politiske motstanderne reagerer nå på resultatet.

Blant de som synes regjeringen ikke gjør nok for å hjelpe folk med hverdagsøkonomien er Høyres nestleder Tina Bru.

– Regjeringen gjør ikke hverdagen enklere for folk og tar ikke ansvar for fremtiden. Budsjettet gjør lite for å styrke folks privatøkonomi, trygghet og beredskap og at Norge skal ha mer å leve av i fremtiden, sier Bru.

Hun mener regjeringen og SV ikke klarer å prioritere og øker utgiftene kraftig. Bru roser den økte barnetrygden, men mener det er lite som hjelper på folks hverdagsøkonomi.

Enighet om statsbudsjettet for neste år

LES SAKEN

«En god søndag for banknæringen»

Partileder Rødt, Marie Sneve Martinussen, mener budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og SV ikke gir økonomisk trygghet for helt vanlige folk.

– Det er flere gode ting her, men forliket viser først og fremst hvor lite man får gjort med forskjellskrisen når regjeringen nekter å sende regningen til de som har tjent på økte priser, sier Sneve Martinussen i en pressemelding.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen er skuffet. Foto: Emilie Holtet / NTB

Martinussen beskriver det som «en god søndag for banknæringen», som hun nå mener kan puste lettet ut.

– Finansskatten økes ikke og de beholder skattefordelene sine i en tid med enorme overskudd. Det er skuffende, for her hadde det vært milliarder å hente, til mer omfordeling til alle de som sliter med høye renter, sier Rødt-lederen.

Sneve Martinussen forteller videre at hun er overrasket over at fribeløpet for uføre ikke økes i budsjettet.

– Hvis regjeringen mener alvor med at det skal lønne seg å jobbe, er dette en av de viktigste tiltakene for å sikre at folk med uføretrygd ikke velger bort arbeid i frykt for å tape penger på det.

Finanspolitisk talsperson i Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad også lite imponert over tiltakene regjeringen og SV gjør for de som trenger det mest i budsjettenigheten.

– Vi hadde virkelig trengt flere målrettede tiltak mot levekostnadskrisen. Det er bra at SV har fått gjennomslag for økt barnetrygd for de over 6 år, men det er meningsløst at de reelt kutter barnetrygden for barn under 6 år, sier han i en pressemelding.

Ropstad mener regjeringen og SV heller burde fokusert på å forsterke strømstøtten, øke pensjonen for enslige minstepensjonister og gjeninnføre fritidskortet.

– At de heller ikke gjør noe med den svake sykehusøkonomien er overraskende. Vi ser hvordan køene har økt og at det varsles nedleggelser av sykehus. Da burde det kommet en satsning i forliket, sier Ropstad.

Ropstad tordner

Ropstad er også svært skuffet over det han mener er en regjerning og en budsjettpartner som har forlatt solidaritetslinja og ikke prioritert internasjonal solidaritet.

Kjell Ingolf Ropstad (Krf). Foto: Terje Pedersen / NTB

– De prioriterer ikke verdens fattigste og når ikke målet om 1 prosent av brutto nasjonalinntekt til bistand, sier han.

– Det er første gang på mange år det viktige 1 % målet ikke nås. Selv med FrP i regjering ble dette nådd. At det skulle skje i en situasjon der verdens fattige har fått det mer krevende gjør det enda mer alvorlig.

Ropstad mener budsjettet betyr mindre skolegang, helsehjelp og mindre jobbskaping i en tid det trengs mer enn noen gang.

– Etter stengte skoler og økt arbeidsledighet, og nå dyrere mat og energi på grunn av Russlands innovasjon av Ukraina har behovene bare økt. Samtidig har Norges inntekter økt kraftig, men vårt svar er altså å gå ned til under 1% av BNI i bistand, tordner Ropstad.

Også Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn mener det er spesielt at regjeringspartiene og SV har blitt enige om å kutte i bistand i statsbudsjettet for neste år.

– Det har aldri vært flere mennesker på flukt, og den siste tiden har vi vært vitne til en forferdelig humanitær situasjon i Gaza som blir mer og mer dramatisk for hver time som går, samtidig som krigen i Ukraina fortsatt raser. At SV velger nettopp dette året til å velsigne bistandskutt, er svært spesielt, sier Rotevatn i en pressemelding.

Han understreker at det er vel å bra å styrke velferdsordninger for folk i Norge, men synes et så rikt land som Norge skal ta seg råd til å gi en prosent i bistand.

– Det gjorde vi i alle årene med borgerlige budsjetter, legger han til.

NHO reagerer: – Må løses

Ropstad synes også det er dramatisk at regjeringen lar skatteregningen på 6 milliarder til viktige bedrifter og grønn omstilling stå gjennom å opprettholde den ekstra arbeidsgiveravgiften.

– Dette er en tung ekstraskatt og jeg hadde håpet regjeringen og SV ville snu for å trygge verdiskapingen som jo er avgjørende for å legge grunnlaget for velferden vår, sier han.

Høyre-nestleder Bru kritiserer også at den ekstra arbeidsgiveravgiften regjeringen innførte i 2022, fortsatt er med i budsjettet, samt at mange av de nye utgiftene i budsjettet dekkes av engangsinntekter.

– Jeg er bekymret for at denne regningen må dekkes med økte skatter i neste budsjett. Da havner regningen hos folk og bedrifter.

Også NHO reagerer på at regjeringen ikke gjør mer med arbeidsgiveravgiften.

– Alle de tre partiene som forhandler om budsjettet, har sagt at de er imot den økte arbeidsgiveravgiften, som rammer svært mange bedrifter. Allikevel økes bedriftenes kostnader knyttet til denne avgiften neste år. Dette må regjeringen løse i budsjettrevisjonen til våren, sier administrerende NHO-direktør Ole Erik Almlid i en pressemelding etter at regjeringen og SV presenterte enigheten om neste års statsbudsjett.

– Det er bra at regjeringspartiene har stått imot SVs skattekrav i forhandlingene. Det er viktig for bedriftene at ikke skattebyrden økes ytterligere nå. Likevel er formuesskatten fortsatt for høy. Det hindrer utviklingen av bedrifter med norske eiere, sier Almlid videre.

Samtidig påpeker direktøren at NHO er glade for at SV og regjeringspartiene forstår at næringslivet har en nøkkelrolle når det gjelder effektive klimakutt – blant annet ved å redusere kuttet i CO2-kompensasjon.

– Nå er det viktig at regjeringen starter en reell dialog med næringslivet om en varig og forutsigbar kompensasjonsordning.

MDG: – Ikke verdt ventingen

MDG mener at regjeringen og SV ikke bidrar til noe skifte i klima- og naturpolitikken med budsjettet som er lagt fram.

– Denne budsjettenigheten var ikke verdt ventingen, slår partiet fast i en pressemelding like etter at regjeringen og SV presenterte enigheten søndag formiddag.

– SV har dessverre ikke fått til noe for å omstille oljenæringen, Norges mest forurensende industri. Det er heller ingen store grep her som gjør det enklere og billigere for folk å leve miljøvennlig, skriver MDG.

Videre fastslår partiet i at de hadde forventet at SV fikk til en kraftig oppjustering av barnetrygden slik at barnefamiliene får mer å rutte med, og mer i sosialhjelp.

– Med dette budsjettet blir det ikke mye mer i måneden for disse gruppene. Jeg synes det er synd at en venstresideregjering med SVs støtte ikke klarer å levere bedre enn dette midt i dyrtiden.

Venstres Rotevatn mener i likhet med Hermstad at budsjettet er tynt og grått for klimaet. Han peker blant annet på at det har blitt dyrere å velge utslippsfrie biler enn det var for to år siden.

– Nå nærmer klimamålet i 2030 seg med stormskritt, og SV har skuslet bort snart en hel stortingsperiode uten å ha imponerende klimaresultater å vise til.

Frp: «Klimasløsing» er budsjettvinneren

Frp på sin side mener «klimasløsing» er budsjettvinneren.

– SV og regjeringen bruker hele 10 av 18 milliarder på klimatiltak, mens vanlige folk får smuler, sier Frps nestleder Hans Andreas Limi i en pressemelding.

Han mener dette budsjettet ikke vil løse den økonomiske krisen i folks privatøkonomi, og viser til at mens klimaprosjekter øker med 10 milliarder, får barnefamilier kun en økning i barnetrygd på 200 kroner i måneden.

Limi er også kritisk til at SV og regjeringen i for liten grad prioriterer kutt, og velger å bruke oljepenger og et «uspesifisert kutt» på hele 9 milliarder kroner.

– Dette er en totalt uansvarlig budsjettbehandling, og et kutt på hele 9 milliarder er «uspesifisert». Innbyggerne burde kunne forvente en mer seriøs behandling av landets statsbudsjett, sier han.

Han mener det er «spesielt at SV, som vil legge ned oljenæringen, presenterer et budsjett som er totalt avhengig av oljepenger».