Tidligere regjeringsvenner tause om Erna Solbergs statsministerdrøm

Erna Solberg tar en selfie med regjeringen hun ledet i 2019. Solberg var statsminister for en borgerlig regjering vekselvis bestående av Høyre og Frp samt Venstre og KrF fra 2013 til 2020. Nå vil ingen av hennes tidligere regjeringspartnere svare på om de ser for seg at Solberg kan stå i spissen for en ny, borgerlig koalisjon ved stortingsvalget i 2025. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Erna Solberg tar en selfie med regjeringen hun ledet i 2019. Solberg var statsminister for en borgerlig regjering vekselvis bestående av Høyre og Frp samt Venstre og KrF fra 2013 til 2020. Nå vil ingen av hennes tidligere regjeringspartnere svare på om de ser for seg at Solberg kan stå i spissen for en ny, borgerlig koalisjon ved stortingsvalget i 2025. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Verken Frp, Venstre eller KrF vil svare på om de stiller seg bak Erna Solberg som statsministerkandidat for en ny borgerlig koalisjon i 2025.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Høyre -leder Erna Solberg har gjort det klart at hun vil bli statsminister igjen i 2025, og at hun helst ønsker seg et bredt borgerlig alternativ.

Men det var før aksjesaken sprakk sist fredag. Da ble det klart at Solbergs ektemann, Sindre Finnes, har drevet omfattende aksjekjøp mens hun var statsminister fra 2013 til 2021. Solberg har vedgått at det har gjort henne inhabil i flere saker.

Nå vil ingen av Høyres tidligere regjeringspartnere svare på om de ser for seg at Solberg kan fronte en ny borgerlig koalisjonsregjering i stortingsvalget om to år.

Venstres kommunikasjonssjef Thomas Tangen sier til NTB at det pågår en prosess i partiet om hvordan de skal gå til valg i 2025, og at denne må gå sin gang.

Heller ikke Kristelig Folkeparti vil kommentere om de vil stille seg bak Solberg som statsministerkandidat ved neste stortingsvalg, opplyser kommunikasjonsrådgiver Jørgen Reymert Hansen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Frp peker på Høyre

Fremskrittspartiets kommunikasjonssjef Jon Helgheim viser til tidligere uttalelser fra partiets nestleder Hans Andreas Limi.

– Det får vi ta stilling til når den tid kommer, sa Limi til NRK onsdag morgen.

Han viste til at det er Erna Solberg selv og Høyre som må avklare om hun kan fortsette som partileder.

– Hvis hun gjør det, er det til syvende og sist folket som må avsi sin dom ved valget i 2025, hvorvidt de har tillit til Erna Solberg etter det som er avdekket. Det skal også vi gjøre når vi kommer dit at vi må avklare posisjoner før 2025-valget, sa Limi til kanalen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra sur stemning til tillit

Høyre-leder Erna Solberg har gjort det klart at hun vil bli statsminister igjen i 2025 og at hun helst ønsker seg et bredt, borgerlig alternativ. Her er hun under Arendalsuka i 2019, den gangen hun ledet en regjering bestående av Høyre, Frp, Venstre og KrF. Ved siden av Solberg står daværende partiledere Siv Jensen (Frp), Trine Skei Grande (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Høyre-leder Erna Solberg har gjort det klart at hun vil bli statsminister igjen i 2025 og at hun helst ønsker seg et bredt, borgerlig alternativ. Her er hun under Arendalsuka i 2019, den gangen hun ledet en regjering bestående av Høyre, Frp, Venstre og KrF. Ved siden av Solberg står daværende partiledere Siv Jensen (Frp), Trine Skei Grande (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Erna Solberg ledet først en mindretallsregjering bestående av Høyre og Frp fra 2013, før den i 2018 ble utvidet med Venstre. Året etter gikk KrF inn i regjering, og i 2020 gikk Frp ut.

Kristin Clemet, daglig leder i tankesmia Civita, mener Solberg har hatt stor betydning for samarbeidet mellom de borgerlige partiene. Etter valgnederlaget i 2004, da Bondevik-regjeringen gikk av, var det «sur stemning» mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Så er det gjort et møysommelig arbeid for å bygge tillit og bygge ned motsetninger, både personlig og politisk, mellom de fire borgerlige partiene, sier Clemet til NTB.

Nye ledere i de andre borgerlige partiene bidro til det, og Clemet peker spesielt på overgangen fra Frp-formann Carl I. Hagen til Siv Jensen. I Venstre tok Trine Skei Grande over i 2010, mens Knut Arild Hareide ble KrF-leder i 2011.

– Motsetningen var ikke de samme med de nye lederne, sier Clemet.

– Ledende skikkelse

Clemet mener det ikke ville skjedd at de fire partiene samlet seg bak en borgerlig regjering i 2013 uten en «ledende skikkelse» som Erna Solberg.

– Hun la hele tiden til grunn at hun er åpen for samarbeid, sier hun.

Dersom Solberg likevel ikke blir Høyres statsministerkandidat i 2025, tror Clemet fullt og fast på at hennes arvtaker vil være like opptatt av det borgerlige samarbeidet.

– Det får man nærmest inn med morsmelken i Høyre. Uansett hvem som kommer etter henne, skal det mye til at man ikke greier å videreføre det, sier hun.

Men alle nye ledere må bygge tillit hos de andre partiene.

– Man kan ikke undervurdere det personlige aspektet, sier Clemet.