Kommunemåling:Arbeiderpartiet ligger an til katastrofevalg: – Klarer ikke å holde ro i partiet

På Opinions kommunevalgmåling på oppdrag fra ABC Nyheter og Altinget kommer Arbeiderpartiet ut med 20,3 prosent. Om det blir valgresultatet i september går partiet 4,5 prosentpoeng ned fra det som til nå har vært partiets aller dårligste lokalvalg, i 2019.

– Arbeiderpartiet har nå i lang tid ligget i stabilt sideleie, omtrent som en skadet person. De ligger på et historisk sett uvanlig lavt nivå, sier statsviter og førsteamunuensis ved UiS, Svein Erik Tuastad til ABC Nyheter. Han påpeker at partiet også ved årtusenskiftet hadde en lengre svak periode med oppslutning.

– De fikk snudd det da, og det kan skje igjen.

Folk stemmer annerledes lokalt enn nasjonalt

I april målte Opinion både for stortingsvalg og kommunevalg på oppdrag for ABC Nyheter og Altinget. Der kommer det frem noen forskjeller blant partistøtten lokalt og nasjonalt.

Arbeiderpartiet gikk riktignok noe opp på Opinions stortingsvalgsmåling, til 17,7 prosent. Målt for kommunevalg er partiet noe høyere enn dette, men likevel bare 20,3 prosent.

– Det er et altfor lavt nivå for oss, og vi har høyere ambisjoner. Vår viktigste jobb er å snakke mer om våre politiske løsninger på tida vi står i – for sterkere fellesskap, mer trygghet, og like muligheter for alle, sier partisekretær i Arbeiderpartiet Kjersti Stenseng om målingene til ABC Nyheter.

– Høstens valg er et viktig retningsvalg, og vi vil selvsagt bruke all mulig tid til å snakke om politikk. Vi har et solid lag med kandidater over hele landet, og etter denne ukas landsmøte vil hele laget være klare for en viktig valgkamp som handler om retninga for kommunen man bor i, utdyper hun.

Høyrebølgen minsker i styrke – likevel klart største parti

LES SAKEN

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Statsminister Jonas Gahr Støre, Kjersti Stenseng og Bjørnar Skjæran på Arbeiderpartiet landsmøte i Oslo Kongressenter. Stenseng sier målingene partiet får både nasjonalt og lokalt er alt for lave. Foto: Heiko Junge / NTB

Sp mer enn halvert

Også regjeringspartner Senterpartiet går på en voldsom smell på målingene, etter rekordvalget i 2019. Partiet er mer enn halvert siden valget i 2019, der de fikk 14,4 prosent. Nå er kun seks prosent tilbake. Statsviter Tuastad sier målingen er katastrofal for begge regjeringspartiene.

– For Senterpartiet er tilbakegangen enda større. Men da må vi huske at de har hatt en periode og noen valg nå hvor de har ligget svært høyt, kanskje kunstig høyt gitt periferidimensjonens betydning i norsk politikk, sammenlignet med vanlig oppslutning for dem. Senterpartiet er på en måte tilbake til vanlig oppslutning nå, sier han.

«Solberg-nostalgi»

Høyre på sin side går voldsomt frem, til 27,7 prosent, noe som vil være en økning på 7,6 prosentpoeng fra valget i 2019. På stortingsmålingen er partiet enda høyere med 29,8 prosent oppslutning.

– I prosentpoeng er det Fremskrittspartiet som skiller seg mest ut. Det er ganske typisk at de gjør det litt verre på kommunemålinger enn stortingsmålinger. Det er omtrent på resultatet i 2019. Høyre gjør det litt dårligere på kommunemålingen og Arbeiderpartiet litt bedre. Og ser vi på bakgrunnstallene så ser vi at på stortingsmålingen så lekker Ap mer til Høyre, mens lekkasjen dit er mindre på kommunevalget, sier rådgiver i Opinion Martin Stubban til ABC Nyheter.

Hva tror du det skyldes?

– Det er nok misnøyen med regjeringen og folk har nok litt «Solberg-nostalgi». Høyre styrte godt i krisene, mens man ikke ser det samme med den nye regjeringen. Det er nødvendigvis ikke slik at folk har blitt «blåere», det tror jeg ikke. Man likte styringsevnen til Høyre og har større tro på at de kan styre landet i vanskelige tider, sier Opinion-rådgiveren.

– Jeg vet ikke hvilket vitenskapelig bevis han har for å kalle det «Solberg-nostalgi», humrer Høyre-leder Erna Solberg overfor ABC Nyheter.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Høyre-leder Erna Solberg har et solid forsprang til regjeringspartnerne Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Jonas Gahr Støre (Ap) før høstens lokalvalg. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Ap har mye å tape i valget

– Jeg tror alle i Høyre er klar over at summen av gode målinger er litt delt mellom ansvaret for egen politikk, og noe andres politikk. Vi er ivrige til å underbygge våre løsninger som står i perspektiv til hva regjeringen gjør, utdyper Høyre-lederen.

Hun peker på utfordringer innen både helse, der hun fremhever at ventelistene går opp som følge av at regjeringen kutter private sykehusplasser, og i skolen der hun mener regjeringen svekker lærerkompetansen.

– For kommunevalget er det annerledes. Ap har mange ordførere i de store byene og det er ofte en fordel, da ordførere og byrådsledere gjerne er populære lokalt, påpeker Opinion-rådgiver Stubban.

– Ordførerne og byrådslederne er i spill i flere av storkommunene. Av de ti største kommunene er det kun Bærum som nå har Høyre-ordfører, så Arbeiderpartiet har mye å tape. For selv om Ap isolert sett ikke hadde noe knallvalg i 2019, så hadde rødgrønn side et kanonvalg, så de har mye å forsvare, sier han.

Støre erkjenner at mange nordmenn opplever fattigdom

LES SAKEN

Solberg: Lokalpolitikk betyr noe

– Differansen sier noe om at lokalpolitikk heldigvis betyr noe, kommenterer Solberg.

– Både vi og Arbeiderpartiet har fått gjennom saker lokalt i kommunene som havner i et annet perspektiv enn det nasjonale. Lokalt har toneangivende ordførere fått mye støtte, men vi er i utfordrerposisjon og har nominert flinke folk som vil bli bedre kjent med velgerne og vise frem politikken sin. Så vi regner med å utligne den lokale fordelen dagens lokale ordførere har, sier hun.

Erna Solberg er tydelig på at Høyre ønsker å kapre langt flere ordfører-seter ved kommunevalget. Etter valget i 2019 ble partiet sittende med ordførerkjedet i 32 kommuner.

– Vi har gått ut med at vi ønsker å doble antallet ordførere. Vi ønsker også å ta en del av de større toneangivende byene, men vi har ikke plukket enkelte steder over andre og skal slåss for alle kommuner, påpeker Solberg.

Støre: – Arbeiderpartiet er ikke en vårflørt

Torsdag startet Arbeiderpartiet sitt landsmøte, der leder Jonas Gahr Støre gikk på talerstolen og adresserte partiets dårlige målinger.

– Hvis vi plasserer partiene fra forelskelse på den ene siden til godt etablert på den andre siden, så er ikke Arbeiderpartiet en vårflørt. Vi er ikke partiet for de korte forelskelsene. Vi er et parti som mer ligner på et slitesterkt ekteskap, sa Støre i sin åpningstale.

Målingene til Opinion ble gjennomført mellom 25.- og 29. april, før det blusset opp nok en personstrid i Arbeiderpartiet etter at Helga Pedersen trakk sitt partisekretær-kandidatur etter å ha opplevd press fra partileder og statsminister Jonas Gahr Støre.

Støre: – Vi er ikke partiet for de korte forelskelsene

LES SAKEN

Lekker velgere alle veier

– De klarer jo ikke å holde ro i partiet. Det er oppsiktsvekkende hvor lite lojalt tidligere topp-politikere opptrer, det er som om alt er lov hvis de ikke liker Stenseng, liksom. Nå hadde de muligheten til å gå inn mot landsmøtet med ro og det som var innstillingen til en enstemmig valgkomite. Så blir Støres telefon til Pedersen gjort til et kjempetema, og de får ikke en etterlengtet ro likevel, påpeker statsviter Tuastad.

Det lukter ikke godt av dette, Støre

LES SAKEN

– Noen vil si støyen viser at Støre har lav autoritet. Men samtidig vitner det om en ukultur som er oppsiktsvekkende, og som ikke er så lett å styre. Det som er klart, er at man ikke setter partiets interesser først, hvis man kjører opp personkonflikten før landsmøtet, sier han.

– Og så er det verdt å merke seg at svært mange velgere er usikre. For eksempel er hele 25 prosent av Arbeiderpartiets tidligere velgere i tenkeboksen En god del av dem vil man ha muligheten til å kunne hanke inn igjen.

Stubban i Opinion sier at om man ser bak tallene, ser man hvor velgerflukten går.

– Det lekker velgere fra rødgrønn side til borgerlig side. Det er fra regjeringspartiene det går flest velgere til Høyre. For Arbeiderpartiet så lekker de mye både til Høyre og Rødt. Det er nok ganske frustrerende for Ap, gitt spriket i politikk mellom Høyre og Rødt.