Joe Biden håper å berolige amerikanerne

Bare 22 prosent av amerikanere mener nå at Biden neste år bør stille til valg for en ny periode, viser en fersk meningsmåling fra The Associated Press-NORC Center for Public Affairs Research.

Enda mer nedslående er det trolig for presidenten at bare 37 prosent av hans egne partikollegaer mener at han bør stille, at bare en av fire amerikanere mener at utviklingen i USA går i riktig retning og at bare 21 prosent mener at han er i stand til å håndtere en krise på effektiv vis.

Mange amerikanere er sterkt bekymret for økonomien, krigen i Ukraina og trusselen fra Kina, og Biden har derfor en utfordring når han i sin tale til den dypt splittede nasjonen skal forsøke å berolige og overbevise om at han har kontroll.

Økonomiske bekymringer

Ifølge medarbeidere vil Biden i talen ta amerikanernes bekymringer på alvor.

– Biden vil anerkjenne og møte det amerikanske folk der de er, for de økonomiske bekymringene er reelle, sier lederen for National Economic Council, Brian Deese.

– Hovedbudskapet blir at vi må sørge for framgang og at folk må være optimister, sier han.

Maktskifte

Mens Biden i fjor hadde partikollegaen Nancy Pelosi sittende bak seg mens han holdt talen, er det nå republikaneren Kevin McCarthy som har overtatt hennes posisjon som leder i Representantenes hus.

Hvilken mottakelse presidenten vil få fra det republikanske flertallet der, er også høyst uklart. Mange hevder fortsatt hardnakket at det var Donald Trump som var den rettmessige vinneren av presidentvalget i 2020, så noen unison applaus ligger det ikke an til.

Både demokrater og republikanere har anledning til å invitere gjester under talen, og blant dem som trolig vil være til stede er foreldrene til Tyre Nichols som nylig ble slått til døde av politifolk i Memphis.

Ingen nye utspill

Det er ikke ventet at Biden vil forsøke å selge inn nye politiske saker under talen, vel vitende om at det uansett vil bli vanskelig å få republikanerne i Kongressen med på dem.

Analytikere tror at han nå i stedet vil bruken tiden framover til å få gjennom den omfattende infrastrukturpakken som alt er vedtatt, der det skal brukes nærmere 3.700 milliarder kroner på subsidier til grønn industriutvikling i USA i årene som kommer.

Biden håper at velgerne vil gi ham kreditt for å ha sikret et stort antall amerikanske arbeidsplasser, i stedet for å hekte seg opp i mindre hyggelige saker som funnet av graderte dokumenter hjemme hos ham.

Dokumentsaken er en takk for sist fra republikanernes side, etter at det i fjor ble funnet store mengder graderte dokumenter hjemme hos tidligere president Donald Trump.

Krangler om statsgjeld

Republikanerne har hittil heller ikke vært villige til å etterkomme Bidens forespørsel om å heve gjeldstaket i USA, som nå har en statsgjeld på drøyt 310.000 milliarder kroner, eller drøyt 22 norske oljefond.

Dersom Kongressen ikke går med på å heve gjeldstaket innen juni, vil statskassen være tom og offentlige tjenester må stenges ned.

Biden og McCarthy har innledet samtaler, men presidenten har understreket at han ikke er villig til å forhandle med republikanerne om dette.

Rent historisk ender det alltid med at Kongressen åpner for å ta opp mer lån, noe som har skjedd rundt 80 ganger siden 1960-tallet.