Regjeringen står fast på grunnrenteskatt – vil ha uavhengig organ for å fastsette laksepris

Oppdrettsnæringen har anmodet om at hele grunnrenteskatten må utsettes. Det krever mer tid å få på plass en god modell, lyder argumentene. Men utspillet ble fredag blankt avvist av finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Grunnrenteskatten vil bli innført fra årsskiftet, som planlagt.

– Sånn blir det, sa Vedum etter et møte med bransjeorganisasjonene for sjømatnæringen fredag.

Uavhengig råd skal sette lakseprisen

Den såkalte normprisen har møtt stor motstand i næringen. Denne prisen legges til grunn når bedriften skal skattlegges.

Normprisen er knyttet til en spotpris på børs, men er ikke nødvendigvis den samme prisen som selskapene betaler for fisken. Dermed mener selskapene at de risikerer å betale mer skatt enn de egentlig skal.

Nå foreslår Vedum en løsning: Et uavhengig normprisorgan skal sette prisen.

– Det er blitt stilt spørsmål ved om det er de reelle prisene som legges til grunn. Der kan et normprisråd bidra til å gi trygghet om at det er riktige priser som blir brukt, sier Vedum til NTB.

Han har tro på at løsningen vil bidra til enighet om prissettingen.

– De får et veldig stort datagrunnlag. De får meldt inn alle kontrakter, så de får veldig god oversikt, sier Vedum.

– Skal unngå skattetilpassing

Når kontrakter inngås mellom uavhengige parter, er det kontraktsprisen som legges til grunn. Men mange selskaper har hele verdikjeden internt i eget system. De har ikke bare fiskemerder, men foredler også fisken. Hensikten med å bruke normpris i stedet for prisen selskapene faktisk selger den for, er at regjeringen frykter skattetilpasning. Det er fordi mange lakseselskaper selger laksen til andre selskaper innenfor samme konsern som foredler den videre.

– Det har hele tiden vært klart at prisen må være reell og gjenspeile en uavhengig markedspris. For at grunnrenteskatten skal virke etter hensikten, må den gjelde overskuddet i bransjen, sier finansministeren.

Vedum og fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) møtte fredag formiddag bransjeorganisasjonene Sjømat Norge og Sjømatbedriftene. De fem største oppdrettsselskapene var også invitert til møtet, men takket nei.

Sjømatorganisasjoner: Byråkratisk og krevende

Styreleder Paul Birger Torgnes i Sjømat Norge kaller det et «betydelig steg i riktig retning» at næringen fikk direkte og eksplisitt beskjed om at det er reell pris som skal legges til grunn. Men om modellen det nå legges opp til er den rette, vil han se nærmere på.

– Min umiddelbare kommentar er at det blir krevende den modellen de har for å komme fram til reell pris. Det finnes andre løsninger, sier han.

Ordningen kan bli både byråkratisk og vanskelig, mener administrerende direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene.

– Det er ingen ovasjoner og stående applaus fra oss, sier han.

Vil ha islandsk modell

De to bransjeorganisasjonene er også skuffet over at regjeringen nekter å utsette skatten. Grunnrenteskatten skal tre i kraft fra 1. januar, mens høringsfristen løper ut 4. januar. Deretter må departementet behandle høringsinnspill, det skal skrives en proposisjon og så skal denne behandles i Stortinget.

– Det betyr at det går over et halvt år uten at man vet hvordan regelverket skal bli, sier Torgnes.

Sjømat Norge vil heller at regjeringen ser til Islands avgiftssystem for laks enn å innføre grunnrenteskatt. Selskapene betaler allerede produksjonsavgift, som i stor grad kommer havbrukskommunene til gode.

– Det finnes modeller for skatt som er mer tilpasset industrien, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark.