Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB har gått gjennom statsbudsjettet for å finne punktene som vil påvirke folks lommebok. Foto: DNB
Dette betyr statsbudsjettet for lommeboka
Forbrukerøkonom Silje Sandmæl om hvordan statsbudsjettet påvirker din lommebok.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Torsdag la finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) frem statsbudsjettet for 2023. Der kom det frem flere endringer som vil påvirke din lommebok. Først og fremst, vil de fleste trolig merke det på skatteseddelen og strømstøtten.
– Dette er et strammere budsjett slik regjeringen har varslet for å unngå ytterligere rentehevinger. Men stramheten kommer særlig i form av økte skatter og avgifter, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB til ABC Nyheter.
– De som har inntekter under 750.000 kroner vil få en skattelettelse på 1000 til 2000 kroner, mens de som tjener mer vil måtte betale fra noen tusenlapper til flere titalls tusen kroner mer i skatt på grunn av økt formuesskatt, utbytteskatt og trinnskatt, opplyser hun.
Her kan du lese alt om statsbudsjettet
Mindre lukrativt å investere i aksjer
Formuen din beregnes ut fra verdsettelsen på det du eier minus gjeld og på noen eiendeler får du verdsettingsrabatt.
Punktene i statsbudsjettet som vil påvirke folks hverdag
Her er noen av punktene som vil påvirke folks hverdag:
* En familie med samlet inntekt på 1 millioner kroner og to barn kan få en samlet skattelettelse på om lag 8.400 kroner sammenlignet med 2021 (om lag 6.800 kroner hvis foreldrene ikke har fagforeningsfradrag).
* I tillegg skrur regjeringen opp skatten på aksjeutbytte og formuesskatten. Aksjeutbytteskatten økes med 2 prosentpoeng, mens formuesskatten økes fra 0,95 til 1 prosent på trinn 1. I 2022 ville dette rammet folk som hadde formue mellom 1,7 millioner og 20 millioner kroner.
* Maksprisen på barnehager settes ned til 3.000 kroner i måneden. Det er et kutt på 50 kroner i forhold til slik maksprisen var fra 1. august i år, og et kutt på 315 kroner fra slik det var fra 1. januar til 1. august. I tillegg blir tredje barn i barnehagen gratis fra 1. januar, mens barnehage blir gratis i hele Nord-Troms og Finnmark fra 1. august.
* Enslige forsørgere med lav inntekt får inntil 11.500 kroner mer i barnetrygd. For 2023 blir løftet på 9.600 kroner, fordi omleggingen av støtten skjer fra 1. mars.
* Alle elever i førsteklasse får tilbud om 12 timer gratis skolefritidsordning i uka.
* Fagforeningsfradraget økes fra 5.500 kroner i år til 7.700 kroner neste år. Dette er i tråd med det regjeringen lovet da de la fram statsbudsjettet for 2022 i fjor.
* Snusavgiften økes også med 0,5 prosent mer enn prisstigningen som regjeringen legger til grunn.
Kilde: NTB
– Som ventet økte verdsettelsen av aksjer og driftsmidler til 80 prosent. I fjor ble den satt opp fra 55 til 75 prosent. Det vil si at du får en mindre verdsettingsrabatt ved å investere i aksjemarkedet, noe som kun har en betydning hvis du betaler formuesskatt, sier Sandmæl.
Også utbytteskatten settes opp. Regjeringens begrunnelse er at inntekt fra aksjeinvesteringer bør beskattes på samme nivå som lønn inkludert arbeidsgiveravgift.
Strømstøtte
Regjeringen har varslet at dagens strømstøtte vil fortsette inn i 2023. Det mener Sandmæl er positivt.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum legger fram statsbudsjettet for 2023. Foto: Terje Pedersen / NTB
– Å bekymre seg over neste måneds strømregning er ingen god følelse. Det er derfor positivt at regjeringen viderefører strømstøtten hvor staten dekker 90 prosent av kostnaden når strømprisen er over 70 øre/kWh i vintermånedene januar til mars, samt oktober til desember, sier forbrukerøkonomen kjent fra programmer som «Luksusfellen» og «I lomma på Silje».
Hun opplyser at for en husstand med gjennomsnittlig strømforbruk betyr støtten 1684 kroner per måned om man legger snittprisen for de siste tolv måneder til grunn. Øvrige måneder er det 80 prosent støtte.
– For å få ned folks strømforbruk er det styrket ENØK-ordningen (energiøkonomiseringstiltak, red.anm.). Husbanken styrkes og får mandat til å bidra til at også lavinntektsfamilier skal ha råd til å investere i energisparende tiltak som solceller, varmepumper og etterisolering, sier Sandmæl.
Momsfritaket på elbil fjernes
Momsfritaket ved kjøp av elbil som koster over 500.000 kroner, foreslås fjernet i neste års statsbudsjett
– Som ventet vil vi fra 01.01.2023 vil få moms på kjøpsbeløpet for elbiler over 500.000 kroner.
Veibruksavgiftene reduseres for bensin og diesel med henholdsvis 39 øre og 70 øre per liter.
Regjeringen har også varslet fagforeningsfradraget vil økes til 7.700. Det betyr en skattelettelse på 418 kroner. Snusavgiften økes også med 0,5 prosent mer enn prisstigningen som regjeringen legger til grunn.
