Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) (t.v.) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under en pressekonferanse på Blaafarveværket. Foto: Terje Bendiksby / NTB
Støre-regjeringen lover klimabudsjett i balanse
De siste to årene har Norge pådratt seg «utslippsgjeld». Med et nytt klimabudsjett vil regjeringen bringe CO2-regnskapet i balanse i 2023.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Når statsbudsjettet legges fram torsdag, er det ikke bare en gul, men også en grønn bok som skal presenteres – med tallfestede klimautslippskutt for det kommende året.
– Jeg legger hodet på hoggestabben og presenterer en ærlig og usminket status om stoda i klimapolitikken, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til NTB.
– Dette er den mest ambisiøse klimaplanen som noen gang er blitt laget av en regjering i Norge. Men dette er bare starten, klimabudsjettet må og skal forbedres år for år, sier han.
Også VG omtalte saken mandag.
– Hodet på hoggestabben
Den grønne boka har fått navnet Klimastatus og -plan og går lenger enn den tidligere lovpålagte klimarapporteringen.
– Vi må inn i maskinrommet til økonomien og gjøre slik at tonn CO2 blir like viktig som kroner og øre. Dessverre er dette nybrottsarbeid, det burde være en selvfølge at både utslippsbudsjett og statsbudsjett må gå opp samtidig, sier Eide.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHeretter skal en slik Klimastatus og -plan legges fram hvert år fremover. Det skal vise historiske utslipp og hvordan Norge totalt ligger an for å nå klimamålene.
En ny og forbedret klimastatus- og plan skal heretter komme hvert år framover.
– Når vi politikere binder oss til masta på denne måten, er det alvor, sier Eide.
Utslippsgjeld
Før valget i fjor lovet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) å bli en klimaforkjemper og telle klimautslipp like nøye som kroner og øre i statsbudsjettet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å kutte utslippene med 50–55 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Det innebærer at i 2030 skal utslippene være på 23 millioner tonn CO2. I fjor var de på drøyt 49 millioner tonn, ifølge SSB.
Fra 2020 til 2021 var nedgangen på fattige 0,3 prosent. Og i 2021 hadde Norge bare kuttet 4,5 av utslippene sammenlignet med 1990-nivået.
Artikkelen fortsetter under annonsenMed andre ord er det en bratt oppoverbakke regjeringen har begynt på.
Balanse
– På grunn av for svak klimapolitikk fra forrige regjering må vi starte vårt klimaarbeid i minus. Bare for 2021 hefter det en utslippsgjeld på en halv million tonn CO2-ekvivalenter. Jeg er glad for å kunne presentere et utslippsbudsjettet som ser ut til å gå i balanse for 2023, sier Eide.
Foreløpig gjelder utslippsbudsjettet bare ikke-kvotepliktig sektor, det vil si landbruk, transport og avfall.
– For å nå klimamålene under Parisforpliktelsen må også utslippene i petroleum, industri og energiforsyning ned, på klimaspråket i kvotepliktig sektor. Regjeringens årlige klimastatus og -plan omfatter derfor hele økonomien, sier Eide.
