Støre vil hente inn milliarder med ekstraskatt på laks og kraft

– Fellesskapet trenger større inntekter i årene fremover for at vi sammen skal kunne verne om god velferd til alle. Etter mange år med økt ulikhet er det helt nødvendig at de som har mest, og i mange tilfeller har fått betydelig mer de siste årene, bidrar mer, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– En viktig del av dette blir å sikre at verdiene som kommer fra naturressursene våre, må fordeles mer rettferdig enn i dag, sier han videre.

Regjeringen foreslår blant annet en effektiv sats på 40 prosent grunnrenteskatt når det gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Disse skatteinntektene anslås til opp mot 4 milliarder kroner årlig.

Grunnrenteskatten på vannkraft økes fra 37 til 45 prosent. Skatteinntektene anslås til 11,2 milliarder kroner årlig. Grunnrenteskatt er en form for eiendomsskatt til staten for det som kalles knappe, nasjonale naturressurser.

I tillegg kommer en ny høyprisavgift for kraftselskapene som skal hente inn 16 milliarder årlig. Vann- og vindkraftverk må betale 23 prosent av den delen av prisen som overstiger 70 øre per kilowattimer.

Totalt regner regjeringen med å hente inn 33 milliarder kroner årlig i økte skatteinntekter.

NHO om lakseskattepakken: – Dramatisk

LES SAKEN

Vil ikke kutte i velferd

Regjeringen har varslet at statsbudsjettet, som legges fram 6. oktober, vil bli et budsjett uten store ekstrasatsinger og med redusert oljebruk. Samtidig øker utgiftene på mange viktige områder, et gap på titalls milliarder kroner.

På Oslo Børs faller kraft- og sjømatnæringen kraftig onsdag formiddag etter at nyheten om beskatningen ble kjent. Salmar falt nesten 20 prosent. Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Vi har i realiteten to måter å tette dette gapet på; store kutt i velferd som pensjon, helse, politi og eldreomsorg eller gjennom skatteøkninger. Utgiftskutt som gir inndekning i den størrelsesorden det er behov for nå, vil ikke være forenlig med det samfunnet vi vil at Norge skal være, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Han understreker at skatten på havbruk vil ha et bunnfradrag på 4.000-5.000 tonn, slik at rett i underkant av 70 prosent av oppdrettsselskapene vil slippe unna grunnrenteskatten, men to tredeler av grunnrentebeskatningen vil gå på de fem største selskapene.

– Dette er veldig lønnsomme selskaper, og de fem største vil måtte bidra litt mer i spleiselaget fordi de får bruke felles areal, sier Vedum.

Ny avgift for kraftselskap trer i kraft i dag

LES SAKEN

Trekk i tilskuddet til kraftkommuner

Regjeringen foreslår også et ettårig trekk i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner med inntekt fra konsesjonskraft.

Forslaget innebærer et ettårig trekk i rammetilskuddet på til sammen 3 milliarder kroner fra kommuner og fylkeskommuner i områder med høyest strømpriser, altså Østlandet, Sørlandet og Vestlandet.

For å få en rimelig fordeling av trekket vil kommunene og fylkeskommunene fram til fram til 1. desember gi kunne rapportere inn hvordan konsesjonskraften er disponert. Basert på innsendt informasjon fastsetter regjeringen den endelige fordelingen.

Oppdrettsselskapene stuper på Oslo Børs

LES SAKEN

Sjømat Norge: – Sjokkert

Bransjeforeningen Sjømat Norge er også svært misfornøyd med skattepakken, som innebærer grunnrenteskatt på havbruk.

Vannkraftkommuner skal få 3 milliarder mindre i tilskudd i regjeringens forslag. Foto: Lise Åserud / NTB

– Jeg er sjokkert over at regjeringen slokker lysene langs kysten, og det med en finansminister fra Senterpartiet på post, sier direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge til Nettavisen.

Han sier ingen andre land har en slik skattlegging, og at det vil føre til utfasing av investeringer fra Norge.

På Oslo Børs faller kraft- og sjømatnæringen kraftig onsdag formiddag etter at nyheten om beskatningen ble kjent.

– Akkurat nå er jeg bare helt forbanna

Helge Møgster, som eier store deler av sjømatgigantene Austevoll og Lerøy, mener den nye grunnrenteskatten på havbruk er et forsøk på å rane kysten.

– Akkurat nå er jeg bare helt forbanna, sier Møgster til E24.

Han sier det er om å gjøre for staten å rane kysten. Møgster er storeier i Austevoll Seafood, som igjen er majoritetseier i lakseoppdretteren Lerøy. Begge selskapene raser på børsen onsdag formiddag.

Møgster frykter at det blir slutt på videre utvikling av lakseoppdrett i Norge, og frykter at flere nå vil flagge ut.

– Historisk riktig å gjøre det

Jonas Gahr Støre sier han vil møte kritikken med saklig debatt, men er klar til å forsvare forslaget:

– Jeg mener det er nødvendig og historisk riktig å gjøre det, sier han.

Også Vedum forsvarer forslaget, selv om partiet tidligere har vært imot nye skatter for havbruksnæringen. Han påpeker at det er de fem store selskapene som vil betale mesteparten av skatteinntektene staten nå vil trekke inn.

– At de fem store bidrar mer mener jeg er rett og god fordelingspolitikk, sier Vedum.

SV og Rødt jubler

SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes kaller grunnrenteskatten for laksenæringen «positive, nye takter». Foto: Gorm Kallestad / NTB

SV og Rødt jubler over regjeringens forslag. MDG og Venstre er positive, men mer avmålte.

– Dette er positivt og nye takter fra regjeringen. SV har lenge kjempet for at verdier skapt av fellesskapets ressurser skal komme folket til gode, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes til NTB.

Han understreker samtidig at SV vil sette seg inn i forslaget grundigere før de lover å støtte det.

– Endelig er det slutt på at laksebaronene får alt de peker på. Det er på høy tid at oppdrettsmilliardærene må betale mer for å utnytte norsk natur, sier Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen.

Hun er også positiv til at regjeringen øker skatteinntektene, og ber om nye skatter også på overskudd og utbytter.

Både Venstre og MDG støtter også grunnrenteskatten. Til gjengjeld har de hvert sitt ønske til regjeringen.

– Lakseskatten burde stimulert til mer miljøvennlig produksjon. MDG har flere ganger foreslått en grunnrenteskatt på lukkede anlegg som tilfaller vertskommunene, og en høyere grunnrenteskatt på åpne anlegg som tilfaller staten, sier stortingsrepresentant Rasmus Hansson (MDG).

Rotevatn skeptisk

Venstres finanspolitiske talsperson Sveinung Rotevatn er skeptisk til at skattetrykket øker.

– Venstre er bekymret for et høyere skattetrykk for næringslivet. Vi ser en regjering som sliter med å prioritere og ta ned offentlig pengebruk. Å bare øke det generelle skattetrykket er ikke bærekraftig for Norge over tid.

Samtidig understreker han at Venstre generelt anser grunnrenteskatt som en fornuftig og rettferdig måte å skattlegge på.