Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk er usikker på om partileder Olaug Bollestad og KrF noen gang vil komme over sperregrensen igjen. Foto: NTB
Vebjørn Selbekk om KrF: – Valget i 2025 er siste sjanse
Tre KrF-topper har nylig forlatt sine stillinger. Redaktør Vebjørn Selbekk mener neste stortingsvalg kan være kroken på døra for partiet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
På kort tid har tre ledere i partiorganisasjonen til Kristelig Folkeparti (KrF ) gitt seg i sine stillinger. Tidligere denne uken ble det kjent at pressesjef Tove Welle Haugland gir seg. Haugland hadde rollen som pressesjef i under ett år. Hennes sjef, generalsekretær Geir Morten Nilsen, sa opp i slutten av juli. For to uker siden fikk han følge av assisterende generalsekretær Elisabeth Løland.
Redaktør i den kristne avisen Dagen, Vebjørn Selbekk, tror dette er et tegn på at partileder Olaug Bollestad håndplukker sine egne folk.
Vebjørn Selbekk tror stortingsvalget i 2025 kan bli kroken på døra for KrF. Foto: NTB
– Bollestad vil skape sitt KrF, og dette understreker hennes lederskap og hennes politiske prosjekt. Jeg tror ikke dette er tilfeldig, sier Selbekk om avgangene til ABC Nyheter.
Statsviter Svein Erik Tuastad ved Universitetet i Stavanger sier det er vanskelig å slå fast utenfra om de tre avgangene er tilfeldige eller ikke.
– Generelt er det lettere å slutte når ting går i jevn motbakke enn når det er medvind. Så jeg forstår at spørsmålet stilles, sier han til ABC Nyheter.
Ved stortingsvalget i fjor fikk KrF 3,8 prosent av stemmene. Selbekk peker på at partiet ikke har klart å skape noe entusiasme. Like før fjorårets valg kom avsløringen om at daværende KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad i flere år fikk gratis bolig av Stortinget ved å være folkeregistrert hos foreldrene fram til 2020. Kort tid etter valget gikk Ropstad av som partileder, og Olaug Bollestad tok over.
– Det er ingen Bollestad-effekt å se. Hun er veldig stor på Instagram, og har et veldig utradisjonelt image som ingen KrF-leder har hatt tidligere. Men partiet har en kjempestor utfordring med å skape entusiasme. Det ligger et vått ullteppe over hele partiet, analyserer Selbekk.
På meningsmålingene i 2022 har KrF slitt. På Vårt Lands ferske måling får partiet en oppslutning på 3,4 prosent.
– Et skisma som partiet ikke har klart å reise seg etter
Dagen-redaktøren trekker frem veivalget partiet gjorde i 2018. Protester internt i partiet mot å sitte i regjering med Fremskrittspartiet, var hovedårsaken til at tidligere leder Knut Arild Hareide tvang fram veivalget. Det endte som kjent med at KrF gikk inn i Solberg-regjeringen, sammen med Frp.
Knut Arild Hareide foran et massivt pressekorps under det dramatiske veivalget i 2018. Foto: NTB
– Det ser ut som det veivalget gjorde en veldig stor skade på partiet. Konfliktene ble tatt veldig åpent. Det var et skisma som partiet ikke har klart å reise seg etter, sier Selbekk.
Han sier KrFs sin hovedutfordring ved neste stortingsvalg blir å komme over sperregrensen.
– Partiet har hatt en nedadgående kurve siden 90-tallet. Hvis den kurven fortsetter, har KrF gjort sitt siste valg over sperregrensen. Spørsmålet er om man er på vei ut av norsk politikk, så alvorlig er situasjonen for partiet. Klarer man det ikke ved neste korsvei, da er det kroken på døra. Jeg tror at valget i 2025 er siste sjanse. Mye står på spill for partiet og Bollestad, og hun har en krevende jobb foran seg.
– Tror du de kommer over sperregrensen ved neste stortingsvalg?
– Jeg er i tvil. Det er en mulighet vi ikke kan utelukke, svarer Selbekk.
– Må tone ned bedehusprofilen
Statsviter Tuastad mener KrF ikke har noen appell utenfor de kristne kjernegruppene.
– Så lenge det ikke kommer en moralsak som abort eller dødshjelp høyt på dagsorden, er de i skyggenes dal. De snevret det først inn for seg da de valgte klart retningsvalg, til blå side. Da mistet de kristensosialistene og de kristne på venstresiden, det var kanskje likevel nødvendig å ta et retningsvalg. Men så har de snevret det ytterligere inn ved å markere seg som livssynsparti uten en eneste annen sak å få sakseierskap til, sier han.
– Hva skal til for å gjenreise partiet til gamle høyder?
– Det er interessant å sammenligne med Sverige. Der har Ebba Busch, lederne i Kristdemokratarna, markert seg som en tøff høyrepolitiker i både innvandrerdebatt og kriminalitetsdebatt. Dermed framstår partiet som aktuelt også på andre felt enn de kristne kjernesakene – de breier seg ut og får en videre appell. KrF kan ikke ta akkurat de sakene. Men de kan lære av Kristdemokraterne i at de trenger andre saker enn livssynssakene for å bli oppfattet som et alternativ for bredere velgergrupper. Krf må tone ned bedehusprofilen, mener Tuastad.
ABC Nyheter har vært i kontakt med KrF og forelagt dem uttalelsene i denne saken. De har ikke hatt folk til å svare.
