Litt strammere våpenlov vedtatt i USAs kongress

Den nye loven ble torsdag vedtatt med 65 mot 35 stemmer i Senatet. Det skjedde etter at 65 senatorer, mer enn de 60 som trengs, tidligere på dagen stemte for å oppheve en filibuster som konservative republikanere prøvde å få til.

Loven gikk så videre til Representantenes hus, der Demokratene har flertall og den ble vedtatt fredag. President Joe Biden ventes også å signere loven.

To alvorlige skytemassakrer

For bare en måned siden virket det helt usannsynlig at et slikt forslag skulle bli vedtatt. Det var fram til to alvorlige skytemassakrer på ti dager:

14. mai ble ti svarte personer skutt og drept på et supermarked i Buffalo i New York. Etterforskerne mener angrepet var rasistisk motivert og at den antatte gjerningsmannen Payton Gendron (18) var motivert av rasistisk tankegods. Han skal blant annet ha vært inspirert av Anders Behring Breivik.

24. mai drepte 18 år gamle Salvador Ramos 19 barn og to voksne på en skole i småbyen Uvalde i Texas. Det var den verste skolemassakren i USA siden 20 barn og seks voksne ble drept på Sandy Hook-skolen i Connecticut i 2012.

De to massakrene førte til en voldsom reaksjon i amerikansk offentlighet. Begge partier mente Kongressen måtte handle, særlig siden det er valgår.

Lange forhandlinger

Flere ukers forhandlinger resulterte i en våpenlov som er et kompromiss: Den inkluderer ikke flere av de strengeste tiltakene Demokratene har kjempet for i en årrekke, men er tilstrekkelig vag til at 15 republikanere sluttet seg til den.

– Familier i Uvalde og Buffalo, samt pårørende etter mange tragiske skyteepisoder tidligere, har krevd at vi handler. Og i kveld handlet vi, sa Biden kort tid etter Senatets vedtak.

– Dette bøter ikke på alle måtene skytevåpen rammer landet vårt, men det er et skritt i riktig retning som vi burde gjennomført for lengst, sa Demokratenes leder i Senatet, Chuck Schumer.

Loven innebærer strengere bakgrunnssjekk av de yngste våpenkjøperne og skal hindre folk som er dømt for vold i hjemmet, i å ha våpen. Samtidig skal det bli lettere for myndighetene å ta våpnene fra folk som blir erklært farlige.

Psykisk helse

I tillegg innebærer loven at det settes av penger til sikkerhetstiltak på skoler, psykisk helse og forebygging av vold. Pakken koster til sammen 13 milliarder dollar – drøyt 130 milliarder kroner. Totalt betyr enigheten at begge partier innkasserer en slags seier, og samtidig kan vise velgerne at de fortsatt er kompromissvillige.

– Det amerikanske folket vil at deres rettigheter (til å bære våpen, red.anm.) skal beskyttes, og samtidig at barna deres skal kunne være trygge på skolen, sa Republikanernes leder i Senatet, Mitch McConnell.

Loven møtte motstand fra flertallet av republikanere i Senatet, der konservative republikanere tok i bruk filibustertaktikken, som handler om å uthale prosessen.

Blant dem som stemte imot, var de mulige presidentkandidatene Ted Cruz fra Texas, Tom Cotton fra Arkansas og Josh Hawley fra Missouri, samt sterkt konservative Rand Paul og Mike Lee. Mindretallsleder Mitch McConnell stemte for.

Vanskelig å få til flere våpenlover

At 15 republikanere stemte for loven er fortsatt svært oppsiktsvekkende, ettersom partiet har gjort alt i sin makt for å stanse strengere våpenlover tidligere. Det ventes imidlertid at praktisk talt alle republikanere i Representantenes hus vil gå imot.

Det vil ikke ha konsekvenser for denne loven, men gjør at det virker usannsynlig at flere våpenlover vil bli vedtatt etter valget i november. Republikanerne ventes å få flertall i Representantenes hus, og kan også få det i Senatet.

Samme dag som Senatet vedtok loven kom imidlertid høyesterett – der seks av ni dommere er konservative – med en dom som befester amerikanernes rett til å bære våpen offentlig. Kjennelsen erklærer at New Yorks våpenlov er i strid med grunnloven, blant annet fordi den krever bæretillatelse for å ha våpen offentlig.

Norske politikere om abortvedtak i USA: – En tragedie

LES SAKEN