Regjeringen vil styrke behandlingstilbudet til transpersoner – setter tidsfrist

– Det er svært viktig at transpersoner blir tatt på alvor, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
– Det er svært viktig at transpersoner blir tatt på alvor, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Helsetilbudet til transpersoner har vært mangelfullt over tid, slår Helsedepartementet fast. Nå må helseforetakene avklare tilbudet innen 1. oktober.

– Det er svært viktig at transpersoner blir tatt på alvor og blir møtt på en respektfull måte i helse- og omsorgstjenesten, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Hun slår fast at helsetilbudet til personer med kjønnsinkongruens har vært mangelfullt over tid.

– Flere opplever at de ikke får dekket sitt behov for helsehjelp. Helseforetakene fikk i oppdrag for 2020 å etablere regionale behandlingstilbud for personer med kjønnsinkongruens. Helseforetakene jobber med å etablere et tilbud, men arbeidet er forsinket, opplyser departementet.

Ifølge Store Norske Leksikon er kjønnsinkongruens en medisinsk diagnose som beskriver en situasjon der en persons kjønnsidentitetsopplevelse ikke samsvarer med det kjønn vedkommende ble registrert som ved fødsel, eller det man i medisinen kaller personens biologiske kjønn.

– Å streve med egen kjønnsidentitet er tøft. Det er særlig krevende for unge, og mange opplever å stå alene om problemet. Jeg har stor forståelse for at mange er frustrerte over at tilbudet ennå ikke er ferdigstilt. Nå gir vi helseforetakene frist til 1. oktober med å avklare hva som skal være innholdet i det regionale behandlingstilbudet, sier Kjerkol.

Foreløpig er det Helse sør-øst og Helse vest som er kommet lengst. Forsinkelsen skyldes blant annet utfordringer med å rekruttere fagfolk med riktig kompetanse, ifølge departementet.