Bollestad: Nå får vi se om regjeringen er til å stole på i landbrukspolitikken

KrF-leder Olaug Bollestad mener at det rekordhøye kravet fra bøndene bør ikke komme som noe overraskelse for de som har satt seg inn i den ekstraordinære situasjonen landbruket nå står i.
KrF-leder Olaug Bollestad mener at det rekordhøye kravet fra bøndene bør ikke komme som noe overraskelse for de som har satt seg inn i den ekstraordinære situasjonen landbruket nå står i. Foto: Terje Pedersen / NTB

Situasjonen i landbruket er en varslet krise, mener KrF-leder Olaug Bollestad. Hun er spent på om regjeringen vil innfri sine lovnader.

Hun sier at KrF forutsetter at regjeringen kompenserer for ekstraordinær kostnadsvekst med en egen utbetaling i år. KrF-lederen vil også ha et tilbud for 2023 som tetter noe av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet.

– Det er nå vi får se om regjeringen er til å stole på i landbrukspolitikken. De har gitt store løfter og med det forplikter at de leverer på lovnadene, sier Bollestad.

– Regjeringen med Senterpartiet i spissen har lovet å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Det er det bøndene krever og det er noe av det regjeringen må møte, legger hun til.

SV: Vi har ingen bønder å miste

– Krisen i landbruket har gått fra vondt til verre. Dette må møtes kraftfullt, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.

– Vi har ingen bønder å miste, ingen produksjon å tape, sier Fylkesnes i en kommentar til bondeorganisasjonenes krav i årets jordbruksoppgjør.

– Nå må alle lytte til bøndenes organisasjoner. Situasjonen for matsikkerheten nasjonalt og globalt er svært alvorlig. Vi må gjøre det som er nødvendig for å styrke norsk jordbruk og matsikkerhet nå, sier han.

Han minner om budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene sist høst. Der heter det at inntektsgapet skal tettes uavhengig av driftsstørrelse, produksjon og landsdel.

– Det blir avgjørende viktig for å redde matproduksjon i distriktene, sier SV-nestlederen.

Rødt: Viktigere enn noen gang å sikre norsk matproduksjon

– I en stadig mer urolig verden er det viktigere enn noen gang å sikre norsk matproduksjon og et levende norsk landbruk over hele landet. Staten må sikre en kostnadskompensasjon for bøndenes ekstreme utgifter og sikre at bønders inntekt jevnstilles med andre arbeidstakeres, sier Geir Jørgensen, landbrukspolitisk talsperson i Rødt.

Han mener det trengs en gjentakelse rekordoppgjøret fra 1978.

– Regjeringen har lovet inntektsjevnstilling og en ny giv i landbruket i Hurdalsplattformen, nå må de følge opp, sier Jørgensen.

MDG: Kravene må innfris

Er det én gang bøndenes krav må innfris, så er det denne gangen, mener MDGs Rasmus Hansson.

Hasson viser til krigen i Ukraina, verdens fjerde største produsent av landbruksvarer, og høye priser på energi og gjødsel.

– Regjeringens og Stortingets svar må være helt klart: Vi trenger mer matproduksjon, og derfor trenger vi flere bønder. Jordbruksoppgjøret 2022 må gjøre norske bønder trygge på at det lønner seg å dyrke mat, og at jobben de gjør, har en økonomisk framtid, sier Hansson.

Inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper må tettes, krever han:

– Regjeringen må holde sitt løfte om en plan som tar bonden opp til normalt inntektsnivå i løpet av denne stortingsperioden.

Venstre forventer økt inntekt for bøndene

– Det er viktig at bøndene nå både får en kostnadskompensasjon og en inntektsøkning, sier Venstres Alfred Bjørlo om bondeorganisasjonenes krav.

Kravet ble overlevert Landbruks- og matdepartementet onsdag. Det er på rekordhøye 11,5 milliarder kroner, inkludert kompensasjon for økte kostnader.

Bjørlo, som sitter i næringskomiteen på Stortinget, mener at kravet fra bøndene understreker alvoret i situasjonen. Han vil at bøndene skal få både kostnadskompensasjon og inntektsøkning.

– Det er viktig for at bønder fortsatt skal se en fremtid i jordbruket og får signaler fra samfunnet om at matproduksjon er noe man skal kunne leve av fremover, sier han.

Han mener også at en nå må bruke anledningen til å vri landbruket i en mer bærekraftig retning og reduserer avhengigheten av kraftfôr og kunstgjødsel.