Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Det internasjonale samfunnet, særlig Kina og EU, har et gjensidig ansvar for å bruke sin felles innflytelse og diplomati for å få slutt på Russlands krig i Ukraina og den tilhørende humanitære krisen, skrev EU-president Charles Michel på Twitter etter den første runden av samtalene.
Fredag var det årlige toppmøtet mellom Kina og EU. Møtet som skulle handle spørsmål om handel og klimaendringer, ble isteden fokusert på vestlig frykt for kinesisk støtte til russerne i angrepet på Ukraina.
Kinas statsminister Li Keqiang skrev på Twitter fredag at landet er imot både varm og kald krig, men motsetter seg å velge en side i Ukraina-krigen.
– EU og Kina enes om å samarbeide for å opprettholde fred, stabilitet og velstand i verden, uttalte europasjef Wang Lutong i Kinas utenriksdepartement.
Han sa også at partene diskuterte en avtale om å føre dialog om energi- og matsikkerhet, som skal opprettholde stabilitet i verdensøkonomien.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI forkant uttalte EU-embetsmenn at unionen søker forsikringer om at Kina ikke har noen intensjon om å gi en økonomisk redning eller annen støtte til Russland, og isteden samarbeide om å få en slutt på krigen i Ukraina.
Bakteppet er at EU har muligheter for å straffe kinesiske selskap som bidrar til å svekke økonomiske sanksjoner mot Russland. EU peker også på at 13,7 prosent av all Kinas handel skjer med EU-land og 12 prosent med USA. Til sammenligning er den totale handelen mellom Russland og Kina på 2,4 prosent av Kinas total.
I første omgang møttes EU-president Charles Michel, EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen og EUs utenrikssjef Josep Borrell med Kinas statsminister Li Keqiang, og senere møter de president Xi Jinping i Kina.
Det årlige møtet holdes virtuelt.
Andre temaer som står på agendaen er Kinas reiseforbud for medlemmer av EU-parlamentet, Kinas boikott av EU-medlemslandet Litauen på grunn av forholdet til Taiwan, fremtiden til en stoppet investeringsavtale og sivile og politiske rettigheter under Kinas autoritære kommunistregime.
