En ukrainsk soldat viser fram en bygning som ble truffet av et granatangrep nær frontlinjen i Donbas. Foto: Vadim Ghirda / AP / NTB
Europa jobber intenst med diplomatiske halmstrå for å løse Ukraina-krisen
Frankrikes president Emmanuel Macron har gjort nok et forsøk på å nå gjennom til Russlands president Vladimir Putin. Samtidig varsles det at de russiske styrkene i Hviterussland blir i landet på ubestemt tid.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
De diplomatiske forsøkene på å stanse en mulig russisk invasjon av Ukraina fortsetter tross den svært spente situasjonen.
Frankrikes president Emmanuel Macron ringte nok en gang Russlands president Vladimir Putin søndag, to uker etter at de to lederne møttes i Moskva. De snakket i 105 minutter, og Macron fulgte opp med en telefon til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.
Både franske og russiske offisielle kilder melder etter telefonsamtalen at de to ble enige om at man skulle fortsette å søke diplomatiske veier ut av krisen.
Saken fortsetter under bildet.
Frankrikes president Emmanuel Macron (t.h.) skal igjen forsøke å ringe Russlands president Vladimir Putin søndag. Her fra møtet mellom de to 7. februar. Foto: Sputnik, Kreml Pool Photo via AP, File / NTB
De ble også enige om å forsøke å få på plass en ny våpenhvile i Donbas-regionen, noe Zelenskyj ba om umiddelbart etter sin telefonsamtale med Macron. Den ukrainske presidenten vil også ha et møte i Den trilaterale kontaktgruppe (TCG) som består av Ukraina, Russland og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).
Biden vil møte Putin
Samtidig uttrykker Kreml at de mener Kyiv har ansvaret for at situasjonen har eskalert i Donbas, og at USA og Nato må ta Russlands krav om sikkerhetsgarantier på alvor.
Ukraina-krisen: Dette er tidslinjen
* 10. november 2021: Amerikanske myndigheter melder om uvanlig russisk styrkeforflytning nær grensen til Øst-Ukraina. Nato advarer Moskva mot aggressive handlinger.
* 28. november: Ukrainske myndigheter hevder Russland har utplassert 92.000 soldater i grenseområdet og planlegger en offensiv mot Ukraina i slutten av januar eller begynnelsen av februar.
* 1. desember: Russiske myndigheter avviser at de planlegger en offensiv mot Ukraina og anklager ukrainerne for styrkeoppbygging i Øst-Ukraina. Russland krever samtidig garantier for at Ukraina aldri blir medlem av Nato.
* 7. desember: USAs president Joe Biden Russlands og president Vladimir Putin har digitalt toppmøte. Putin gjentar kravet om garantier mot en østlig utvidelse av Nato. Biden truer Putin med strenge økonomiske sanksjoner og andre tiltak dersom Russland invaderer Ukraina.
* 16. desember: EU og Nato advarer om massive strategiske konsekvenser dersom det kommer et angrep på Ukrainas territorielle integritet.
* 17. desember: Russland krever at Nato avslutter all militær aktivitet i Ukraina og vil ha begrensninger på USA og Natos innflytelse i tidligere sovjetstater.
* 10. januar 2022: Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier alliansen holder døren åpen for Ukraina og at Nato aldri vil kompromisse når det gjelder å holde døren åpen for nye medlemsland.
* 17. januar: Russiske styrker begynner å ankomme Hviterussland for å delta i en militærøvelse som Russland sier har som mål å «hindre ekstern aggresjon».
* 20. januar: Det russiske forsvaret kunngjør at de skal holde store marineøvelse i Middelhavet, Stillehavet, Arktis og det nordøstlige Atlanterhavet.
* 21. januar: USA varsler en stor Nato-øvelse i Middelhavet.
* 21. januar: Nato-landene Estland, Latvia og Litauen sender panservern- og luftvernsraketter til Ukraina. Samtidig krever Russland at Nato-styrker trekkes ut av Romania og Bulgaria.
* 24. januar: USA og Storbritannia henter hjem ansatte og deres familier ved sine ambassader i Kyiv. Samtidig trapper Nato opp tilstedeværelsen i Øst-Europa.
* 25. januar: Russiske styrker sør i landet og på Krim-halvøya starter militærøvelser med 6.000 soldater og minst 60 jagerfly.
* 26. januar: USA avviser å stenge døren for ukrainsk Nato-medlemskap, og Nato kaller mange av Russlands sikkerhetskrav uakseptable eller urealistiske.
* 28. januar: President Vladimir Putin sier i et telefonmøte med Frankrikes president Emmanuel Macron at Vesten ignorerer Russlands bekymringer for Natos utvidelse østover og alliansens utplassering av våpensystemer nær Russlands grenser.
* 29. januar: En rekke Nato-land sier de vil sende flere soldater for å styrke Natos østflanke.
* 30. januar: Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier at Nato ikke har planer om å sende stridsstyrker til Ukraina dersom Russland skulle invadere landet.
* 1. februar: President Vladimir Putin sier han håper på en løsning på konflikten men anklager samtidig USA for å bruke Ukraina som et redskap mot Russland.
* 2. februar: USA sender ytterligere 3.000 soldater for å styrke Natos tilstedeværelse i Øst-Europa. Russland kaller det et destruktivt skritt og ber USA slutte å piske opp stemningen.
* 7. februar: Frankrikes president Emmanuel Macron innleder et skytteldiplomati og reiser først til Moskva og deretter Kyiv og Berlin i et forsøk på å avverge krig.
* 10. februar: Russland og Hviterussland starter en ti dager lang militærøvelser. USA kaller militærøvelsen en opptrapping av konflikten. Nato-sjef Jens Stoltenberg sier at Russlands militære oppbygging har nådd et farlig øyeblikk for europeisk sikkerhet.
* 11. februar: Norge og en rekke andre land ber sine borgere om å dra fra Ukraina.
* 12. februar: President Joe Biden og president Vladimir Putin har et timelangt telefonmøte. Samtalen ender resultatløst. Dagen etter har Biden en telefonsamtale med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj som får forsikringer om amerikansk støtte.
* 15. februar: Det russiske forsvarsdepartementet sier de har begynt å flytte styrker bort fra grenseområdet mot Ukraina. Men Nato og USA sier at de ikke ser noen tegn til dette.
* 15. februar: Flere departement og banker i Ukraina rammes av et dataangrep. Ukrainske myndigheter hevder Russland står bak. Kreml avviser å ha noe med det å gjøre.
* 15. februar: Dumaen ber Putin om å anerkjenne utbryterregionene Donetsk og Luhansk som uavhengige stater.
* 16. februar: Samme dag som Natos forsvarsministermøte starter, sier Russland at militærøvelsen på Kirm-halvøya er avsluttet og at styrker trekkes tilbake. Nato sier de ikke ser noen bevis for dette.
* 17. februar: Russiske medier melder at Ukraina har angrepet prorussiske separatister. Det avviser myndighetene i Kyiv. Stoltenberg sier at han frykter at Russland iscenesetter påskudd for å invadere Ukraina. Samtidig sier den ukrainske presidenten Zelenskyj at det er liten sjanse for at Ukraina blir med i Nato.
* 18. februar: Separatistlederne i utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk varsler masseevakuering av sivile. Samtidig sier en amerikansk diplomat at Russland har utplasser mellom 169.000 og 190.000 soldater i grenseområdene mot Ukraina, på Krim-halvøya og i Hviterussland.
* 19. februar: Separatistlederne i utbryterregionene Donetsk og Luhansk i det østlige Ukraina beordrer mobilisering av militære styrker. Samtidig melder Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) om over 1.500 brudd på våpenhvilen i de to regionene i løpet det siste døgnet.
* 20. februar: Russland kunngjør at de russiske styrkene som har deltatt i en militærøvelse i Hviterussland, ikke trekkes tilbake men blir værende der på ubestemt tid.
* 20. februar: President Emmanuel Macron og president Vladimir Putin snakker sammen på telefon og bllir enige om å fortsette forsøket på å få til en politisk løsning på krisen.
Også Tysklands statsminister Olaf Scholz har vært i Moskva i løpet av de siste ukene for å forsøke å stanse en mulig krig. De amerikanske og russiske forsvarssjefene snakket sammen fredag, og utenriksministrene skal møtes i kommende uke.
USAs president Joe Biden har uttalt at han tror en invasjon er nær forestående, men sier også at han er villig til å møte Putin når som helst og hvor som helst.
Stoltenberg: Alt peker på russisk angrep
Separatistene i Donbas-regionen, som støttes av Moskva, hevder at Ukraina planlegger en offensiv for å innta regionen, noe Ukraina benekter. Samtidig har Russland bygd opp enorme styrker i grenseregionen.
– Alle tegn tyder på at Russland planlegger et fullskalaangrep mot Ukraina, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg til den tyske statlige kringkasteren ARD lørdag.
Ukraina frykter provokasjoner
Nato-land og Ukraina mener anklagene om en offensiv i Donbas er et forsøk på å provosere Ukraina og å skape et bilde som gir Russland et påskudd for å gripe inn.
Av de mer enn 150.000 russiske soldatene som USA og Nato anslår befinner seg i grenseregionene, befinner 30.000 seg i Hviterussland. De skulle egentlig reise hjem i helgen, men søndag bekrefter Hviterussland at de forblir i landet. Avgjørelsen skal være grunnet økt militær aktivitet langs landenes grenser og «eskalering» øst i Ukraina.
Ifølge Russland skulle soldatene foreta øvelser i fellesskap med sine hviterussiske allierte, men frykten er at disse skal brukes til et angrep på Ukrainas hovedstad Kyiv. Når de nå lar være å trekke seg tilbake etter planen, anses dette som en videre eskalering av invasjonstrusselen.
Zelenskyj anklager Vesten for forsoningspolitikk
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er ikke fornøyd med det han kaller Vestens «forsoningspolitikk» overfor Russland. Foto: Michael Probst / AP / NTB
Zelenskyj uttalte lørdag overfor Macron at han ikke ville svare på provokasjoner fra Russland. Samtidig brukte han sin taletid på sikkerhetskonferansen i München til å fordømme det han kaller en forsoningspolitikk overfor Moskva.
– I åtte år har Ukraina holdt stand mot en av verdens mektigste hærer, sa han.
Zelenskyj ber om en klar tidsramme for når Ukraina kan slutte seg til Nato, noe Moskva krever at aldri skal skje. Putin krever også skriftlige garantier for at Nato trekker sine styrker ut av Øst-Europa.
Michel: – Vil de overhodet ha dialog?
Storbritannias statsminister Boris Johnson avviste anklagen om forsoningspolitikk i et intervju med BBC søndag.
– Jeg synes det er urettferdig. Det vi prøver å gjøre, er å tilby all mulig støtte til Ukraina, og sikre oss at vi rammer Russland med de hardeste mulige økonomiske sanksjonene, sier han.
Fra EU-hold kommer spørsmålet om fortsatt diplomati er veien å gå.
– Det store spørsmålet er om Kreml overhodet vil ha dialog. Vi kan ikke fortsette å holde fram olivengreinen til evig tid mens Russland fortsetter å bygge opp styrkene sine og foretar missiltester, sa EU-president Charles Michel på München-konferansen.
Nupi-forsker: Tiden kan løpe fra dem
Seniorforsker Karsten Friis ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) sier til ABC Nyheter at Russland ikke kan vente stort lenger med en eventuell invasjon.
– Jeg er bekymret for at det blir et angrep innen en ukes tid. Men om ikke det har skjedd da, begynner tiden å løpe ut for Kreml. Det er grense for hvor lenge du kan ha soldater fra andre deler av landet boende i teltleirer, sier han.
Han sier krigen er et stort sjansespill for Kreml, og opinionen hjemme vil gjøre det vanskelig å opprettholde en lengre krig. Friis håper også det kommer en intervensjon fra øst.
– Kinas støtte til Russland nå nylig var tydeligere enn tidligere. Det er viktig for Putin, for han ville neppe gjort noe som skjøv Russland vekk fra Kina. Samtidig ønsker nok ikke Kina altfor mye turbulens i Europa, så forhåpentligvis kan Xi be Putin roe seg ned. Men det er ingenting som tyder på at han har sagt det ennå.
