Putin: – Vi ønsker selvsagt ikke krig

– Vi er klare til å jobbe videre sammen. Vi er klare til å følge forhandlingssporet, sa Putin på en pressekonferanse sammen med Tysklands statsminister Olaf Scholz etter at de møttes i Moskva tirsdag.

– Vi ønsker selvsagt ikke krig, sa Putin.

Ifølge Putin kan Russland starte samtaler om å begrense utplasseringen av mellomdistanseraketter i Europa, om åpenhet om øvelser og om andre tiltak for å bygge tillit.

Ber om gassåpning

Han tok også til orde for at gassrørledningen Nord Stream 2 tas i bruk. Den forbinder Russland med det europeiske markedet via Tyskland. Den russiske presidenten mener gassrørledningen sørger for energisikkerhet i Europa og kalte den et miljøvennlig energiprosjekt uten «politiske overtoner».

Scholz sa på sin side at de diplomatiske mulighetene ikke er brukt opp og at varig sikkerhet kun kan oppnås i samarbeid med Russland.

– For europeerne er det klart at varig sikkerhet ikke kan oppnås mot Russlands vilje, kun sammen med Russland.

Den tyske statsministeren sa at Russlands kunngjøring om tilbaketrekking av soldater fra områder nær Ukraina er «et godt tegn». Han la til at han håper på flere lignende skritt.

– Diplomatiet virker

Scholz ble i likhet med Frankrikes Emmanuel Macron plassert på god avstand fra Putin, i enden av et seks meter langt bord. Dette ble ifølge Russland gjort av smittevernhensyn, fordi ingen av de vestlige lederne gikk med på å la seg teste av russerne.

Den franske presidenten ser også positivt på det som kommer fra Russland nå.

– Dersom tilbaketrekkingen blir bekreftet, vil det være et godt tegn og et positivt signal for den nedtrappingen Emmanuel Macron ønsker å oppnå, sier presidentens talsperson Gabriel Attal. En kilde ved Macrons kontor sier samtidig at Frankrike ikke er naive og tar nyhetene fra Russland med en viss forsiktighet.

Også Ukraina gleder seg over den siste utviklingen.

– Vi og våre allierte har klart å hindre Russland i å eskalere ytterligere. Det er allerede midten av februar, og dere kan se at diplomatiet virker, sa Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba på en pressekonferanse.

Samtidig tar de forbehold om at de må se at tilbaketrekkingen faktisk finner sted før de tror på den. Også USA sier de «er nødt til å få bekreftet» påstandene om nedtrapping, skriver CNN.

– Grunn til optimisme

Nato-sjef Jens Stoltenberg påpeker at alliansen foreløpig ikke har sett noen reell tilbaketrekking av russiske styrker. I stedet viser han til Russlands signaler om at de vil fortsette å prøve å finne en diplomatisk løsning på Ukraina-krisen.

– Det gir grunn til forsiktig optimisme, sa Natos generalsekretær på en pressekonferanse tirsdag.

Ifølge Natos anslag har Russland hatt over 130.000 soldater ved grensen til Ukraina. USA og Vesten har tolket Russlands styrkeoppbygging som invasjonsforberedelser og et forsøk på å presse fram en aksept for russernes krav, blant annet at Ukraina ikke skal få bli med i Nato.

– Ordinær prosess

Russland har på sin side sagt at soldatene kun har deltatt i øvelser. Det sto Kreml-talsmann Dmitrij Peskov fast ved da han avdramatiserte nyheten om tilbaketrekking.

– Vi har hele tiden sagt at styrkene skal tilbake til sine permanente baser når øvelsene er over. Det er ingenting nytt her. Dette er en ordinær prosess, hevdet Peskov. Uttalelsen kom noen timer etter at forsvarsdepartementet opplyste at flere militære enheter hadde «fullført sine oppgaver».

Enheter fra flere militærdistrikter skal ha begynt å laste utstyr og kjøretøyer på tog.

Meldingene om tilbaketrekking førte til en markant nedgang i oljeprisen og oppgang på flere børser i Europa og USA.

Flere norske soldater

Samtidig som Putin og Scholz møttes, kom det fortsatt advarsler om et mulig russisk angrep innen kort tid.

– Et russisk angrep mot Ukraina kan være nær forestående, sa Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) på en pressekonferanse tirsdag. Forsvarsminister Odd-Roger Enoksen (Sp) sa det var vanskelig å vurdere risikoen for en russisk invasjon, men at Russland er i stand til å angripe nærmest uten varslingstid.

Han opplyste at Norge sender 50–60 nye soldater til Litauen for å vise solidaritet og bidra på Natos østlige flanke.

Ungarn stenger døren for Nato – frykter kald krig

LES SAKEN