Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Samtidig skjerper Tyskland språket i sine advarsler om situasjonen. Konflikten mellom Russland og Ukraina har nådd et kritisk punkt, sa en tysk regjeringskilde søndag.
– Bekymringene våre har styrket seg. Vi vurderer situasjonen som svært kritisk, svært farlig, sa regjeringskilden.
Også Tysklands president Frank-Walter Steinmeier, som i helgen ble gjenvalg for en ny femårsperiode, advarer:
– Vi står overfor faren for en militær konflikt, en krig i Øst-Europa, og Russland bærer ansvaret for det, sier han.
Scholz selv sier at «tøffe reaksjoner og sanksjoner» allerede ligger klare i tilfelle et russisk angrep mot Ukraina.
– Disse vil tre i kraft umiddelbart, sa den tyske statsministeren søndag.
Han er nestemann ut i det internasjonale diplomatiet for å forsøke å få Russland til å trappe ned den anspente situasjonen.
Første post på programmet er et besøk hos president Volodymyr Zelenskyj i Kiev mandag. Tyskland har så langt avvist å levere våpen til Ukraina, i motsetning til USA, Storbritannia, Tyrkia og baltiske land.
Det har vekket misnøye i Kiev, der et tysk løfte om å sende 5.000 hjelmer førte til reaksjoner i slutten av januar.
– Det er en dråpe i havet. Ikke engang en trøstepremie, sa landets Berlin-ambassadør Andrij Melnyk til nyhetsbyrået DPA da beslutningen ble kjent. Melnyk gjentok kritikken søndag.
– Tyskland må ta av seg de russiske brillene i Ukraina-politikken, fordi det slører blikket, sa han.
Ifølge den tyske regjeringskilden er det fortsatt ikke snakk om å levere våpen til Ukraina, men Tyskland vurderer å trappe opp den økonomiske støtten.
Siden Russlands annektering av den ukrainske Krim-halvøya i 2014, har Tyskland gitt 2 milliarder euro i støtte til landet.
Den ukrainske ambassadøren uttalte søndag at Ukraina ønsker samtaler med Tyskland som en likeverdig partner, «uten at Tyskland alltid tar hensyn til Russland på grunn av frykt».
USA trappet fredag opp sine advarsler om utviklingen og sa at en russisk invasjon av Ukraina kan finne sted «når som helst» – med henvisning til de store russiske styrkene som er utplassert langs Ukrainas grenser, både i Russland og Hviterussland.
Samme dag besluttet norske myndigheter å be nordmenn i Ukraina om å forlate landet, noe også en rekke andre land har gjort.
Det nederlandske flyselskapet KLM har stanset sine flygninger til Kiev, og en rekke andre selskaper kan komme til å følge etter.
Russland avviser selv at de har planer om å invadere Ukraina.
– Hysteriet har nådd en topp. Vi forstår ikke den usanne informasjonen om våre intensjoner som gis til mediene, sa Putins utenrikspolitiske rådgiver Jurij Usjakov etter et timelangt telefonmøte mellom Joe Biden og Vladimir Putin lørdag.
Ukrainske myndigheter har også forsøkt å dempe krigsfrykten og er ikke fornøyd med de stadige advarslene.
– All denne informasjonen fremprovoserer bare panikk og hjelper oss ikke. Hvis noen har mer informasjon om at det er en 100 prosent risiko for en invasjon, så kom med det, sa Zelenskyj i helgen.
Selv om Tyskland og en rekke andre land også advarer om utviklingen, har særlig USA gått i front med skarpe advarsler om faren for et russisk angrep. Det har vekket oppmerksomhet.
Advarslene er ledd i en kampanje for å hindre russiske militæraksjoner, skrev CNN fredag.
Kilder i Joe Bidens regjering sier til nyhetskanalen at utspillene og offentliggjøringen av fortrolige etterretningsrapporter har vært nøye koordinert mellom det nasjonale sikkerhetsrådet, etterretningstjenestene og andre sikkerhetstjenester.
Målet skal være å skape vansker for den russiske planleggingen, ødelegge effektiviteten til eventuelle operasjoner under falskt flagg og til syvende og sist minske faren for militære framstøt fra russisk side.
De amerikanske kildene mener det er tegn til at strategien virker, ifølge CNN. De mener president Vladimir Putin er blitt tatt på sengen av enkelte av meldingene, og kommunikasjon som er fanget opp av amerikansk etterretning, skal tyde på misnøye blant russiske militære og etterretningsfolk med at det er satt søkelys på planene.
Den norske etterretningssjefen Nils Andreas Stensønes sa fredag at Russland har alt det militære på plass for å kunne gjennomføre en invasjon av Ukraina.
– De har over 150.000 soldater der, de har det mest avanserte materiellet, de har logistikken på plass, sykehusene på plass. Nå er det først og fremst opp til Vladimir Putin, sier Stensønes.
Han viser til at Russland har framsatt flere krav og sier det er opplagt at den russiske presidenten ønsker å oppnå resultater.
Også den svenske Russland-eksperten Johan Norberg mener Russland har nok militær kraft på plass til å invadere.
– Problemet er bare at vi ikke vet om det bare er en del av forhandlingsspillet, sier han.
– For å kunne vurdere risikoen eller sannsynligheten for krig må man kjenne Russlands nøyaktige politiske intensjoner. Det gjør ikke jeg, sier Norberg, som er forskningsleder ved Totalförsvarets forskningsinstitut i Sverige, til TT.
Russland uttrykker bekymring etter beskjeden om at enkelte ansatte i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Ukraina blir forflyttet.
Ifølge Maria Zakharova, talskvinne for utenriksdepartementet i Moskva, har OSSE informert medlemslandene om at en rekke land kommer til å «forflytte» borgere som jobber for OSSEs observatørstyrke i Ukraina. Årsaken blir oppgitt å være en forverret sikkerhetssituasjon.
– Disse avgjørelsene kan kun forårsake alvorlig bekymring, sier Zakharova søndag.
Ukraina insisterer på å holde luftrommet åpent til tross for vestlige advarsler om en mulig russisk invasjon.
– Luftrommet over Ukraina er fortsatt åpent, og staten jobber for å unngå risiko for flyselskapene, skriver Ukrainas infrastrukturdepartement etter et krisemøte i Kiev søndag.
Flere flyselskaper har besluttet å unngå ukrainsk luftrom de nærmeste dagene. Det gjelder blant annet nederlandske KLM.
Søndag ble dessuten et passasjerfly på vei fra Portugal til Kiev tvunget til å lande i Ukrainas naboland Moldova. Et ukrainsk lavprisselskap hadde leaset flyet fra et irsk selskap, som sa nei til flyging i ukrainsk luftrom.
