Frykt og motstand i Myanmar ett år etter kuppet

En kjølig natt i desember blir innbyggerne i den thailandske grensebyen Mae Sot vekket av lyden fra luftangrep og artilleriild. På den andre siden av grensen flykter hundrevis av mennesker inn i jungelen for å komme seg unna militærets angrep.

Blant dem er det eldre, barn, kvinner og menn. De beveger seg gjennom mørket mens de frykter at de kan bli drept når som helst.

Mary, en 54 år gammel lærer, sier hun aldri vil glemme denne natten.

– Vi kunne ikke bruke lommelykter, og vi kunne ikke snakke til hverandre fordi hvis vi gjorde det, ville juntasoldatene skyte på oss med tungt artilleri, sier hun til det tyske nyhetsbyrået DPA,

– Hvis de hører en baby gråte, så skyter de. Vi visste ikke hvor vi gikk, sier hun mens tårene triller.

Søkte tilflukt ved grensen

Mary er en av mange som har sluttet seg til den sivile motstandsbevegelsen, og som derfor hadde søkt tilflukt i byen Lay Kay Kaw i delstaten Karen sør i Myanmar.

Etter fluktnatten måtte hun oppholde seg i jungelen i to uker. Turen gikk gjennom fjell og tett vegetasjon før hun til slutt kom seg over grensen til Thailand. I dag er hun i sikkerhet i Mae Sot.

Kampene som brøt ut i midten av desember, sto mellom Myanmars eldste opprørsgruppe, Karen nasjonale union (KNU), og landets regjeringsstyrker. De førte til at tusenvis av mennesker måtte legge på flukt til Thailand. Andre ble værende ved bredden til grenseelven Moei.

I ett år har situasjonen i landet vært kaotisk som følge av kuppet 1. februar 2021. Det skjedde like før den nye nasjonalforsamlingen skulle tas i ed etter at partiet til Aung San Suu Kyi nok en gang hadde gjort et brakvalg noen måneder før. Kuppet førte til protester over hele landet og etter hvert også sammenstøt mellom militæret og en rekke væpnede motstandsgrupper.

Brutal behandling

I begynnelsen var demonstrasjonene fredelige, der folk spilte musikk med tekster om frihet og rettigheter. De hadde ingen planer om å ta til våpen mot generalene. Men etter hvert som brutaliteten økte, med blodige aksjoner mot dem som våget seg ut i gatene, og med tortur og drap, vokste raseriet i befolkningen.

Saken fortsetter under bildet.

Demonstranter i Mandalay brenner en dukke som skal forestille juntaleder Min Aung Hlaing og et bilde av Kambodsjas statsminister Hun Sen som følge av sistnevntes besøk i landet. Bildet ble tatt 3. januar. Foto: AP / NTB

I dag anslår FNs høykommissær for flyktninger at anslagsvis 776.000 er fordrevet som følge av kuppet. Minst 32.000 av dem har flyktet til utlandet, de fleste til Thailand og India.

– Myanmar vil trolig fortsette å være i krise i uoverskuelig framtid. Motstandsgrupper er i ferd med å bli mer sofistikerte når de angriper regimets styrker, og denne trenden vil fortsette, sier Myanmar-ekspert Richard Horsey i tenketanken International Crisis Group.

– Regimet regnet tydeligvis ikke med at det ville bli en så sterk og besluttsom motstand til kuppet. Situasjonen er langt fra slik Min Aung Hlaing planla, sier Horsey, som mener at dette er grunnen til at generalene nå bruker ekstrem vold for å sikre juntaens overlevelse.

Eksilregjering

Min Aung Hlaing, som er landets hærsjef og kuppleder, begrunnet kuppet med at regjeringen til Aung San Suu Kyi bedrev valgfusk for å vinne valget i november 2020. Han har lovet å holde valg innen to år.

Samtidig sitter Suu Kyi innesperret på ukjent sted. Foran seg har 76-åringen en rekke rettssaker med tiltalebeslutninger som kan gi henne over 150 års fengsel.

To måneder etter kuppet ble det dannet en eksilregjering av medlemmene av Suu Kyis parti. Samtidig ble det dannet en motstandskoalisjon med blant annet militser med utspring i landets ulike etniske grupper.

I mai kunngjorde Den nasjonale samlingsregjeringen (NUG) at de hadde dannet «Folkets forsvarsstyrke», og i september lanserte de en «defensiv krig» og en landsomfattende revolusjon mot militærjuntaen. Militæret stempler både skyggeregjeringen og den væpnede motstandsgruppa som «terrorister».

– Lappeteppe

Horsey tror at mye av landet etter hvert vil være kontrollert av et lappeteppe med lokale aktører, deriblant Myanmars militære enheter, motstandsstyrker og kanskje i noen tilfeller kriminelle aktører.

– Midt i alt dette vil lokalsamfunnene være fanget. De betaler allerede en forferdelig pris, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

Flyktninger fra Myanmar som har flyktet til India fra delstaten Chin nordvest i Myanmar, ser på bilder og videoer av volden som utspiller seg i hjemlandet. Foto: Manish Swarup / AP / NTB

Minst 1.500 mennesker har så langt blitt drept av juntaens styrker, ifølge Assistance Association for Political Prisoners (AAPP). Nesten 12.000 er pågrepet, hvorav noen er sluppet fri igjen.

Mange overlever ikke fengslingen. Regimekritikere blir ofte bortført om natten og brakt tilbake til familien neste dag, men da som lik med tydelige merker etter omfattende tortur.

Landsomfattende motstand

En talsmann for opprørsgruppen KNU, Padoh Saw Nee, sier at etniske grupperinger har kjempet mot militæret i flere tiår, men at dette er første gang hele landet er involvert i en væpnet kamp mot generalene.

– Denne gangen må det bli slutt på diktaturet, sier han.

Saw Nee mener militæret oppfører seg som en idiot.

– Jeg tror ikke de aner hvordan de skal gå fram. Så de fortsetter å gjøre det eneste de kan, å trakassere folk.

I Mae Sot har et par tusen flyktninger søkt tilflukt i templer, skoler og en leir kontrollert av thailandske myndigheter.

I mellomtiden forsøker Mary å tenke positivt mens hun støtter motstandskrigerne som er blitt igjen i jungelen.

– Jeg løp vekk, men ungdommene som var sammen med meg i flere måneder, dro tilbake for å kjempe og ofre sine liv. Jeg må være sterk, og jeg må støtte dem, sier 54-åringen.

Stadig flere utenlandske selskap forlater Myanmar

LES SAKEN