Diplomatiet skyter fart i Ukraina-konflikten

En måned etter at Russland la en rekke krav om sikkerhetsgarantier på bordet, fikk de onsdag endelig svar fra USA og Nato.

Det amerikanske svaret ble overlevert av USAs ambassadør John Sullivan etter et møte med Russlands viseutenriksminister Alexander Grusjko. Natos skriftlige svar ble overlevert samtidig.

Utenriksminister Antony Blinken holdt kort tid etter en pressekonferanse der han opplyste at USA ikke vil offentliggjøre innholdet i det amerikanske svaret.

Blinken begrunnet dette med at det er bedre sjanser for å lykkes dersom man holder samtalene fortrolige og la til at han i løpet av de nærmeste dagene planlegger å møte sin russiske motpart Sergej Lavrov.

Diplomatisk vei

– Dersom Russland velger det, staker dette ut en seriøs diplomatisk vei framover, sa Blinken med henvisning til det amerikanske svaret.

Uten å gå i detalj fornyet han samtidig tilbudet om «gjensidige tiltak» for å møte sikkerhetsproblemer, inkludert en reduksjon av antall raketter i Europa og økt åpenhet om militærøvelser og vestlig militærhjelp til Ukraina.

Natos svar til Moskva er heller ikke kjent, men trolig langt på vei i samsvar med det amerikanske.

– Selv om vi håper på, og arbeider for, en god løsning – nedtrapping – er vi også forberedt på det verste, sier generalsekretær Jens Stoltenberg.

Uaktuelt

Fra vestlig side understrekes det at det er helt uaktuelt å etterkomme det russiske kravet om et løfte om full stans i Natos utvidelse østover.

Ukraina og Georgia fikk løfte om framtidig Nato-medlemskap under forsvarsalliansens toppmøte i Bucuresti i 2008. Selv om dette siden er lagt på is fra vestlig side, er det ifølge Nato uaktuelt å etterkomme Russlands krav om at løftet må trekkes tilbake.

– La meg være helt klar, Natos dør er åpen og forblir åpen, sa Blinken onsdag.

Gir håp

– Det kom ikke noe positivt svar på hovedspørsmålet, konstaterte Lavrov etter å ha lest svarene fra USA og Nato. Han er likevel forsiktig optimist.

– Svaret gir håp om at vi kan ha en seriøs samtale om de andre kravene, sier han.

– La oss ikke forhaste oss, det tar tid å analysere, sa president Vladimir Putins talsmann Dmitrij Peskov torsdag.

Interessesfærer

Stoltenberg og vestlige ledere har de siste ukene understreket at det må være opp til hvert enkelt land å avgjøre sin sikkerhetsmessige status, noe også utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) og hennes finske kollega Pekka Haavisto la vekt på da de møttes i Helsingfors onsdag.

– Norge støtter en europeisk sikkerhetsorden basert på internasjonal lov. Vi kan ikke tillate at disse prinsippene blir erstattet av interessesfærer, slo Huitfeldt fast etter møtet.

Verken Finland eller Sverige er i dag medlemmer av Nato, og noen søknad er heller ikke på trappene, men begge land forbeholder seg retten til å søke medlemskap i framtida.

Uante konsekvenser

USA har truet med uante konsekvenser dersom russiske styrker rykker over grensa til Ukraina, blant annet direkte sanksjoner mot president Vladimir Putin.

Putins talsmann Dmitrij Peskov har avfeid den trusselen og advart om at forsøk på å straffe den russiske presidenten personlig vil være «helt ødeleggende».

Europeiske ledere understreker at de er helt på linje i synet på trusselen, men virker mindre samkjørte i synet på mulige straffereaksjoner.

Tysklands koalisjonsregjering har kommet med blandede signaler om hvorvidt Nord Stream 2-rørledningen, som snart vil forsyne Europa med russisk gass, og som går utenom Ukraina, bør åpnes i tilfelle åpen konflikt.Kina advarer

Torsdag kom også Kina på banen og understreket at Vesten må ta Russlands sikkerhetsbekymringer på alvor.

I en telefonsamtale med Blinken omtalte Kinas utenriksminister Wang Yi de russiske bekymringene som «rimelige» og understreket viktigheten av at de blir løst.

– Regional sikkerhet kan ikke garanteres ved å styrke eller utvide militære blokker, sa Wang med klar henvisning til Nato.

Natos utvidelse

Putin har med økende frustrasjon sett hvordan gamle allierte har vendt Moskva ryggen og blitt Nato-medlemmer – Polen, Ungarn og Tsjekkia i 1999, Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania og Slovakia i 2004.

Warszawapaktlandene, som tidligere utgjorde en Moskva-kontrollert buffersone mot Vesten, kontrolleres nå av Nato og framstår i Putins øyne som framskutte baser, ikke buffersone.

Russland hevder også at Natos utvidelse østover er løftebrudd og hevder at daværende president Mikhail Gorbatsjov fikk forsikringer fra USAs daværende utenriksminister James Baker da Berlinmuren falt og Moskva godtok tysk gjenforening.

USA nekter for at slike løfter ble gitt.

Georgia og Ukraina

Russland har svart på Natos ekspansjon, blant annet ved å sende styrker til Georgia for å støtte de to utbryterregionene Sør-Ossetia og Abkhasia i 2008 og ved å annektere Krim-halvøya i Ukraina seks år senere.

Russland støtter også separatistene som kontrollerer utbryterregionene Donetsk og Lugansk i Øst-Ukraina, der konflikten har krevd over 14.000 liv siden 2014.

De siste månedene har Russland også stasjonert store styrker nær grensa til Ukraina, noe som har skapt frykt for en nært forestående invasjon.

Russiske styrker deltar også i en stor militærøvelse i Hviterussland, noe som har skapt frykt for et angrep mot Ukraina fra to fronter.

Avdramatiserer

Ukrainske ledere forsøker nå imidlertid å avdramatisere trusselen. President Volodymyr Zelenskyj har understreket at situasjonen er under kontroll, og forsvarsminister Okeksij Reznikov har påpekt at de russiske styrkene på den andre siden av grensa ikke har dannet det han kaller kampgrupperinger.

Utenriksminister Dmytro Kuleba beroliger også og sier at selv om de russiske styrkene langs grensa utvilsomt utgjør en trussel, så er de for få til å kunne gjennomføre «en offensiv i full skala».

Minsk-avtalen

Onsdag møttes også ukrainske og russiske utsendinger i Paris for å diskutere situasjonen i Øst-Ukraina.

Fra Ukrainas side deltok blant andre en av Zelenskyjs fremste rådgivere, Andrij Jermak, mens Russland blant andre stilte med Putins nære medarbeider Dmitrij Kozak.

Diplomater fra Frankrike og Tyskland deltok også på møtet, som varte i drøye åtte timer. Temaet var den såkalte Minsk-avtalen fra 2015, som skulle sikre våpenhvile i Øst-Ukraina.

Ifølge avtalen skal det holdes lokalvalg og deretter utarbeides en ny grunnlov som skal definere hvilke områder som får selvstyre i Øst-Ukraina, noe som ikke har skjedd.

Noe gjennombrudd kom ikke i Paris, men Jermak tvitret etter møtet at det «kom sterke signaler om vilje til en fredelig løsning», og om to uker er det duket for et nytt møte i Berlin.

– Det betyr at i det minste at Russland i de neste to ukene følger det diplomatiske sporet, sa Kuleba under et besøk i Danmark torsdag.