Strømpris-vanviddet:Energilovens far fikk en bytting

I gammel folketro var byttinger barn av de underjordiske, som huldrene byttet ut nyfødte menneskebarn med. Fenomenet fantes også i Danmark der de ifølge Wikipedia ble kalt skiftinger og i Tyskland der de gikk under betegnelsen Wechselbalg.

Nå bytter vi strøm med Danmark, Tyskland og andre land på en måte som er i ferd med å ødelegge Norge som et land med overskudd av billig, ren strøm til beste for befolkning og næringsliv.

Det skjer på bakgrunn av liberaliseringen av det norske kraftmarkedet som ble vedtatt i 1990. Da vedtok Syse-regjeringen, med Senterpartiets Eivind Reiten som olje- og energiminister, den norske energiloven.

Kombinert med EUs energi- og klimalovgivning som Stortinget i ettertid la Norge under, og nye kraftkabler til utlandet som samme stortingsflertall har ivret for, ble resultatet en giftig blanding. Den gjør folk og næringsliv fattige og avhengige av støtte – mens framtidig industriutvikling i «det grønne skiftet» settes i fare.

Tusener prosent kraftprofitt

Tre tiår seinere tok jeg denne uka en prat med Eivind Reiten for å høre hans tanker om energi-«byttingen» – lovverket som var hans baby.

Situasjonen er at et land med overskudd av ren kraft produsert for under 12 øre per kWh, på kraftverk nedbetalt av innbyggerne, nå lider av vanvittige strømpriser.

Kraftselskapene oppnår tusener prosent profitt, mens annet næringsliv vakler og pengene suges ut av lønnstakeres, pensjonisters og husholdningers konti. Prisstigningen (KPI) har siste år passert 5 prosent, over det dobbelte av det normale, som følge av strømprisene som våre folkevalgte via EØS-avtalen har koblet til prisutviklingen på kontinentet og i Storbritannia.

Les også: Radikale endringer må til | ABC Nyheter

Ville bedre strømflyten regionalt

Det stopper ikke med import av utenlandske kraftpriser til Norge. Norsk kraftbransje har til tider klart å drive norske kraftpriser opp til å bli høyere enn i resten av Europa, faktisk høyest i verdensdelen!

Kraftselskapene har nemlig tappet ned så mye av vannmagasinene for å eksportere til lukrative markeder, at de nå påberoper seg lav vannstand som begrunnelse for å overgå resten av Europa i prisnivå.

Men energiloven som liberaliserte krafthandelen i Norge, som dermed ble pioner i Europa på markedsretting, konsentrerte seg først og fremst om å bedre flyten av kraft i Norge og avvikling av de regionale monopolene, framholder Eivind Reiten konfrontert med dagens realiteter.

Med loven, som trådte i kraft i 1991, ville han sørge for at kraftoverskuddet i én region kom en annen region til gode. Så kom jo liberaliseringen av import og eksport noen få år seinere som en naturlig oppfølging av dette. Men da som ledd i en kraftutveksling via vekselstrømsnett til Sverige og Danmark med begrenset kapasitet.

Tjener ikke Norge - staten er rik nok fra før

Den begrensede kraftutvekslingen til våre to naboland den gang blir i dagens debatt brukt av kraftbransjen og tilhengerne av omfattende strømeksport via de nye likestrømskablene, ved å si at «vi har jo hatt nyttig kraftutveksling» med utlandet i flere tiår.»

– Vi må ikke blande sammen de store kablene med vekselstrømssamarbeidet med Sverige og Danmark, som tjener oss bra, sier Reiten.

– Det jeg stiller spørsmål ved, er om vi ikke må forandre handelsregimet via likestrømskablene med stor kapasitet, presiserer han og legger til:

– Fortsetter vi som vi gjør nå, blir Norge mye likere Europa på kraftpriser. Dermed vil vi slite med å få langsiktig trygghet for langsiktige fastprisavtaler. Vi kan få til industriavtaler, men på høyere prisnivå. Kraftkrevende industri i Norge vil ikke være i samme kraftmessige særstilling som tidligere.

Noen sier at kraftsalg til høye priser er bra for Norge og velferdsstaten fordi det gir stat, fylkeskommuner og kommuner høye inntekter. Det er jo de som eier flesteparten av kraftselskapene.

– Mitt poeng er at dette ikke kommer til å tjene Norge godt hvis investorene over tid blir tilbakeholdende med å etablere ny industri og tar livet av små næringsdrivende. Og staten er svært så rik fra før.

Les også: Slutt på kraftlandet Norge

Hedgefond og Industriaksjonen

Eivind Reitens uttalelser må være musikk i ørene på Industriaksjonen, som torsdag 20. januar avholder en større markering foran Stortinget med krav om en ny kraftpolitikk.

Her vil ikke bare Fellesforbundets leder Jørn Eggum, men også administrerende direktør Stein Lier Hansen i NHO-foreningen Norsk Industri, være blant talerne. Lederne i Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag følger på.

Aksjonistene kan også notere seg støttende argumentasjon fra overraskende hold:

Hedgefond-forvalter Tor Svelland kommenterer i Dagens Næringsliv 12. januar debatten om krafteksport slik:

«Konseptuelt så mener jeg at elektrisitet er et primærbehov, og at det må være statens ansvar for å kontrollere det. Å la det frie markedet styre strømmen til folket, det kan du ikke gjøre», sier han til debatten om krafteksport.

«Grønnflasjonen» blir bare verre

Kraftbransjen og politikere insisterer på at strømpriskrisen vi gjennomgår nå, er helt eksepsjonell og kortvarig. De har ikke styremedlem Isabel Schnabel i EUs sentralbank ECB på sin side.

Også hun tar for seg overgang til fornybar energi i en periode der det er leveringsmangel på alle former for energi:

– Overgangen til grønn energi behøves, men vil skape inflasjon. «Grønnflasjonen» er reell. Og ikke nok med at den er et overgangsfenomen, den vil bli verre. Sentralbanker er nødt til å reagere på det, sa hun lørdag i ECBs virtuelle panel.

«Mens energipriser gjerne falt like fort som de steg i tida forut, kan behovet for å trappe opp kampen mot klimaendringer nå medføre at prisen på fossil energi ikke bare må forbli på et høyt nivå, men til og med må fortsette å øke hvis vi skal innfri målene i Parisavtalen», fortsatte Schnabel.

At de tør

Her hjemme krever ikke bare Industriaksjonen, men også over en halv million personer i flere facebookgrupper som protesterer mot strømprisene, at regjeringen skal gjøre noe med selve problemet, det liberaliserte kraftmarkedet.

De som har ansvaret nå for å stelle Eivind Reitens «bytting», regjeringspartiene Ap og Sp, lever farlig så lenge de sitter rolig og nøyer seg med å pøse ut krisestøtte til husholdningene, framfor å vise vilje til å regulere krafteksporten.

«Det er ikke unaturlig at vi som sitter med regjeringsansvar, straffes når folk rammes av historisk høye strømpriser …», sa Ap-nestleder Bjørnar Skjæran da en meningsmåling onsdag viste et dramatisk fall i partiets oppslutning til 18,9 prosent, mot 26,3 prosent ved stortingsvalget i fjor.

Senterpartiet er nå sunket til å bli landets 5. største parti, så vidt passert av SV, og med Rødt pustende i ryggen på seg.

At folk rammes av historisk høye strømpriser kommer ikke ut av det store intet, men av kraftliberaliseringen og utenlandskablene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har vært med på. Ansvaret deler de riktignok med andre partier, men nå er det Ap og Sp som regjerer.

Så lenge de lar krafteksporten gå sin liberalistiske gang, ser det ut til at de foretrekker å tjene store summer på krafteksport til EU og Storbritannia, framfor å forsvare insentivet billig, ren strøm til å skape verdikjeder ved å bruke energien i Norge.

At de tør.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.