Strømprissjokk:

Slutt på kraftlandet Norge

Mastemontører bygger kraftlinje gjennom Hardanger i 2011.
Mastemontører bygger kraftlinje gjennom Hardanger i 2011. Foto: Marit Hommedal / NTB

Kraftnasjonen Norge er utsatt for en knipetangmanøver fra tre kanter: Liberalister, kraftbransjen og klimaforkjempere.

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Da forfatteren Naomi Klein i 2007 ga ut boka «Sjokkdoktrinen», ville hun vise hvordan liberalistiske krefter benytter store kriser, for eksempel voldelige eller naturkatastrofer, til å kaste opp ned på samfunnet.

Nå står Norge midt oppe i et «Naomi Klein-øyeblikk».

Ikke i form av vold eller naturkatastrofe, men et voldsomt strømprissjokk som følge av et liberalisert kraftmarked. Norske politikere har sørget for å bygge opp så stor kapasitet på utenlandskablene at det blir utenlandsk prisnivå på strømmen her hjemme.

I diskusjonene som raser om strømmarkedet, har liberalistene og kraftbransjen fått allierte blant klimaforkjempere som ønsker å kanalisere norsk kraft til Europa. Deres tanke er å redusere klimautslippene i Europa ved fri flyt av norsk kraft.

Sammen kan de forandre landet til noe helt annet enn for eksempel Norsk Industri og Industriaksjonen tenker seg, et gjennomelektrifisert samfunn med stor, grønn industriproduksjon. Noe som faktisk er en visjon også i regjeringsplattformen.

Fra kraftnasjon til krafteksportør

Faktisk gikk posten «bolig, lys, brensel» på SSBs statistikk for prisstigning (konsumprisindeksen) i oktober, på ett år opp med hele 12,1 prosent. Novembertallene blir verre. Og hvem vet hvordan det går utover vinteren.


Vårens tariffoppgjør spises opp for lønnstakerne. Verdien av pensjonen skrumper. Og folk med dårlig råd, som Anita Bjørnevig Knutsen på NRK Debatten tirsdag, må holde temperaturen på barneværelset på 13 grader.

Nå stiller snille mennesker opp med støtte til henne. Veldedighet som svar på fri flyt av kraft og kraftpriser gjennom EØS-avtalen.

Hvis ikke engang strømprisene vi opplever nå utløser inngrep i det liberaliserte kraftmarkedet, vil det hele fortsette. Da forandres landet fra kraftnasjon til krafteksportør.


Med «kraftnasjon» mener jeg ikke bare et land med stor kraftproduksjon, men også at krafta brukes til rimelig tilgang til strøm for innbyggerne og et konkurransefortrinn for næringslivet, ikke minst kraftkrevende industri.

I stedet for at store mengder kraft selges ut, uten at de brukes til å bygge verdikjeder innenlands.

Når det verste har gitt seg og strømprisene en periode går ned, kan visjonen om å bruke billig, regulerbar og ren norsk kraft til å bygge grønne verdikjeder her, uansett være tapt.

Et tegn i tida er at gigantene Equinor, Hydro og Panasonic 29. november erklærte at de etter en helhetlig vurdering skrinlegger sin planer om å etablere en kraftkrevende batterifabrikk i Norge.

Overfor DN oppgir Hydro at problemer med toll for elbiler med norske batterier fra EU til Storbritannia er ett av flere argumenter for å stanse prosjektet. Man kan bare gjette seg til at forventede strømpriser ikke er uten betydning for deres vurderinger.

Også for klimakampen kan strømprisene bli en belastning.

Hydro eier for øvrig Røldal-Suldal-kraftanleggene sammen med Lyse kraft. Sistnevnte er blant initiativtakerne til enda en utenlandskabel, Northconnect til Storbritannia, som foreløpig er satt på vent.

Les også: Vi, klimaet og industrien kan ikke leve med EØS-kraftpriser

Drømmen om grønn industriblomstring

Om Norge økte kraftproduksjonen med, la oss si, 110 TWh fra dagens ca. 140 i året, ville det bety dramatiske inngrep i norsk natur, men neppe et stort prisfall i markedene Norge er koblet opp mot.

EUs produksjon av kraft lå på 2904TWh i 2019. Storbritannia produserte 356 TWh i 2016. En vekst på 110TWh utgjør fattige 2,3 prosent av det samlede markedet i Norge, EU og Storbritannia. Det vil neppe utløse rystelser i prisnivåene.

Likevel presenterte organisasjonen Norsk Industri 23. november sin «klimamarsjordre» til regjeringen, der de innbiller seg at det blir en grønn industrioppblomstring dersom norsk produksjon trappes opp fra 140 til 250TWh i året.

Hvordan vil denne NHO-organisasjonen sikre seg et langsiktig prisnivå på råvaren kraft, som fortsatt skal gi et konkurransefortrinn hos oss – samtidig som kraftselskapene like gjerne kan selge til det nye, europeiske prisleiet?

Nå eller aldri

Klarer kraftbransjen, liberalistene og klimaforkjemperne å ri denne stormen av, vil Senterpartiets, SVs, Rødt og andres ønske om å regulere kraftmarkedet bli begravd i overskuelig framtid.

For når vi har sett 5-tallet for pris på 1 kWh strøm hjemme, og opinionen som utløses ikke er sterkt nok til å få politikerne til å ta grep nå, er vi blitt grundig bedøvet.

Da har vi vennet oss til at eventyrpriser på strøm er blitt den nye normalen.

Da blir ikke protestene like sterke neste gang vi må kjøpe strøm til britisk pris, her hvor vannkraft blir produsert for 10 øre per kWh. Og hvor skattebetalerne i sin tid betalte investeringene i kraftverkene.

Med andre ord, det er nå det er bære eller briste for det liberaliserte internasjonale markedet for norsk kraft.

Brudd på energiloven?

Jeg forstår heller ikke annet enn at det vi nå opplever, er brudd på energilovens formålsparagraf, noe olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) rolig sitter og ser på.

I loven heter det:

«Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.»

(min utheving)

Ja, statsråd, syns du kraftomsetningen for tida skjer på en samfunnsmessig rasjonell måte som tar hensyn til oss som blir berørt?

Klokt forslag om tusener av kroner

Jeg kan godt tenke meg at kraftbransjen ikke liker prisnivået vi har fått. Også de ser at det brå bykset i stedet for en jevnere stigning til europeisk pris, kan utløse uro som kan gi inngrep i markedet. Også for klimakampen kan strømprisene, som ikke minst skyldes CO2-kostnader i Europa, bli en belastning. Skal vi fryse oppe i nord i håp om å berge kontinentet fra kullkraft?

«Uten tiltak vil slike tilstander ganske sikkert lede til politisk opprør.», skriver redaktør Anders Bjartnes i et klokt innlegg på nettstedet energiogklima.

Hans agenda er at strømprisene befolkningen blir påført i vinter, undergraver legitimiteten til en energi- og klimapolitikk som blant annet innebærer utveksling av kraft med utlandet.

Ideelt sett høres det bra ut at Norge kan sende overskuddskraft til Tyskland, Storbritannia og andre land som satser på klimavennlig kraft som sol og vind, når sola er gjemt bak en sky uten at vinden blåser opp.

Men Bjartnes ser klart at dette klimaresonnementet kan bli forhatt dersom det betyr at kraftprisene i Norge blir så ville som nå.

Overskuddslandet som skaper fattigdom

Derfor foreslår han at regjeringen skal betale ut tusener av kroner til hver av oss i de månedene vi opplever forferdelige strømpriser. Kuttet på 10 øre i elavgift som Vedum og Støre innfører, vil knapt være merkbart når en familie må ut med opptil 10.000 kroner måneden, påpeker redaktøren.

På Stortinget har det ene partiet etter det andre fulgt opp med ulike forslag om kontantutbetalinger til innbyggerne.

Mange av dem har vært med på å skape monsteret: Et kraftmarked der Norge med overskudd av kraft produsert nesten gratis, utløser sosial krise som følge av strømprisene.

«I det korte bildet er det ikke all verden regjeringen kan gjøre med de fundamentale forholdene som bestemmer hva vi betaler for strømmen», konstaterer Bjartnes.

Innenfor EØS-avtalens energilovgivning tror jeg ikke det er så mye å få gjort for en EU-lojal regjering på lang sikt heller.

Raseriet må gi tapt – eller?

Dersom ideen fra Anders Bjartnes eller stortingspartiene blir gjennomført av finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), som syns en tiøring per kWh er greit mot en strømpris på 5 kroner, kunne det få en sideeffekt:

At det berger dagens liberaliserte kraftsystem.

Tusenlapper kan mildne raseriet. Og i neste omgang ville vi være passivisert neste gang kraftselskapene får skru opp sine priser til sinnsyke nivåer uten avbøtende tiltak til befolkningen.

For øvrig er det ingenting som tyder på at en Arbeiderparti-ledet regjering vil gjøre noe grunnleggende med den frie, europeiske flyten av norsk kraft.

Se bare hva Arbeiderpartiets olje- og energiminister Marte Mjøs Persen svarte da Rødts Sofie Marhaug utfordret henne i Stortingets spørretime 27. oktober:

«Å begrense handelen over utenlandsforbindelsene i et forsøk på å påvirke kraftprisen vil innebære et brudd med praksis både i Norge og i våre naboland, og det vil også være i strid med våre internasjonale forpliktelser. Krafthandelen over landegrensene reguleres blant annet av EØS-avtalen, som skal legge til rette for en mest mulig fri krafthandel, uten hindringer mellom landene».

Sjokkdoktrinen virker. På Stortinget går forsvaret av kraftliberalismen og EØS-avtalen foran folkets og industriens interesse av norsk kraft til norsk pris.

Hvis ikke raseriet likevel blir for sterkt, da.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

Personvernpolicy