Fremskrittspartiet vil ha reforhandling av strømkontrakter

Frps nestleder Ketil Solvik-Olsen krever reforhandling av kontraktene som gjør at norsk strøm automatisk går til kontinentet så lenge prisen er høyest der.
Frps nestleder Ketil Solvik-Olsen krever reforhandling av kontraktene som gjør at norsk strøm automatisk går til kontinentet så lenge prisen er høyest der. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Frps nestleder Ketil Solvik-Olsen krever reforhandling av kontraktene som gjør at norsk strøm automatisk går til kontinentet så lenge prisen er høyest der.

Så langt i år har Norge netto eksportert 15,5 TWh. Det tilsvarer årsforbruket til rundt 800.000 norske husstander.

Høsten har gitt rekordpriser, og på søndag er det duket for nok en rekord, ifølge strømbørsen Nord Pool.

Prisen folk må betale, vil da være rundt 3 kroner for hver kilowattime. Med en slik pris gjennom hele året, ville strømregningen for en normal norsk husstand vært 60.000 kroner.

– Vårt kraftsystem er ikke laget for at tyskere skal fyre opp sitt land på vindkraft og stole på at Norge redder dem når det ikke blåser, sier Ketil Solvik-Olsen til NRK.

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) sier at Norge er nødt til å følge opp sine forpliktelser, og mener de i stor grad har tjent landet godt.

– Vi får kraft fra Europa. Når det for eksempel blåser mye, så produserer de mye vindkraft. Så alt i alt så mener jeg dette har gått rimelig bra, sier Mjøs Persen.

Norge har i dag et kraftoverskudd på 20 TWh i et normalår, av en produksjon på 158 TWh. Ifølge NVE er to tredeler av dette overskuddet spist opp av elektrifisering om ni år.

Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund mener vi ikke trenger å styre mot et så lite kraftoverskudd.

– Det er klart at prisdannelsen i Norge handler mye om hvor mye kraft vi velger å bygge ut og forbruksutviklingen i Norge. Og går det opp, drar det oss mot prisene i Europa. Så kan det hende at prisene i Europa også endrer seg, sier Lund.

Vindkraften som på lang sikt skal øke kraftoverskuddet, ligger fortsatt noen år fram i tid.

– Dette spørsmålet, hvor mye kraft vi skal bygge ut framover, er et av de viktige veivalgene i norsk energipolitikk framover, sier han.

Personvernpolicy