
Alt om statsbudsjettet

Tirsdag la finansminister Jan Tore Sanner frem det siste statsbudsjettforslaget for Solberg-regjeringen. Dette er de viktigste punktene.
Artikkelen oppdateres fortløpende.
Oljepengebruken kuttes med 84 milliarder kroner i forslaget til statsbudsjett for 2022. Bakteppet er at det går bedre med norsk økonomi enn ventet.
Finansministeren la fram tallet i finanstalen i forbindelse med fremleggelsen av forslag til nytt statsbudsjett.
I budsjettet foreslår regjeringen blant annet å redusere trinnskatten for dem med lavest inntekt, og et eget jobbfradrag som kan gi dem under 30 år mer enn 5.000 kroner lavere skatt.
– Med regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år vil en vanlig familie betale nesten 16.000 kroner mindre i skatt sammenlignet med om skattenivået fra 2013 ble videreført, sier Sanner.
Fakta om statsbudsjettet 2022
Sentrale punkter i regjeringens statsbudsjett for neste år.
* Regjeringen foreslår en oljepengebruk på 322,4 milliarder kroner (strukturelt oljekorrigert underskudd), 84,4 milliarder kroner mindre enn i år. Uttaket fra oljefondet blir dermed 2,6 prosent.
Forskning:
* 40 millioner kroner til et nytt distriktsprogram for kompetanseutvikling og en søknadsbasert ordning for studiesentre og lignende.
* Startbevilgning på 110 millioner kroner til Blått bygg ved Nord universitet i Bodø og 10 millioner kroner til brukerutstyr i statsbudsjettet for 2022.
* Regjeringen vil bruke 6,2 millioner kroner på et nasjonalt kompetansemiljø for anvendt kryptologi.
Olje, energi, klima og miljø:
* Klimainvesteringsfondet Nysnø får 900 millioner kroner, 200 millioner kroner mer enn i årets budsjett.
* Etter kjempeinvasjonen av pukkellaks i sommer settes 15,3 millioner kroner av til flere feller i elvene i Finnmark.
* Kullkraftverketet på Svalbard skal erstattes med et dieselkraftverk.
Samferdsel:
* Én milliard til ny låneordning til Nye Veiers arbeid med Ringeriksbanen.
* 200 millioner kroner av totalt 3,1 milliarder staten har lovet til ny flyplass i Bodø
* 100 millioner til ny E16 mellom Arna og Voss
Helse:
* 200 millioner kroner til psykisk helse for barn og unge.
* 100 millioner kroner skal brukes til å følge opp deler av rusreformen.
* Allmennlegetjenesten styrkes med ytterligere 300 millioner kroner.
* Tre lån til nye sykehusprosjekter: Sykehuset Telemark i Skien, psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus og byggetrinn 2 ved Haugesund sykehus. Samlet 7,3 milliarder kroner i lån til nye og allerede igangsatte prosjekter i helseforetakene.
Skoler og barnehager:
* 800 millioner kroner for å sikre at unge fullfører videregående skole. 104,2 millioner kroner til ekstra timer i naturfag og 20,5 millioner kroner til lærerspesialister.
* 400 millioner kroner til fritidskortordningen.
Justis:
* Inntektsgrensa for fri rettshjelp heves med 10 prosent.
* 42 millioner kroner til et nytt a-krimsenter for Troms og Finnmark i Alta.
Forsvar:
* Forsvarsbudsjettet økes med 6,6 prosent til om lag 69 milliarder kroner.
* 451 millioner kroner til å satse på Garnisonen i Porsanger.
IT:
* 316 millioner kroner til å fortsette med IKT-moderniseringen av Nav.
* Ny IT-satsing skal gi effektiv tilgang til data om sjøbunnen. Satsingen har en ramme på 121 millioner kroner over fem år.
Arbeids- og næringsliv:
* 330 millioner kroner til kommuner med næringsliv som fortsatt sliter som følge av pandemien.
* Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak reduseres med 580 millioner kroner.
* En ettårig økning på 75 millioner kroner i bevilgningene til Nav. I tillegg foreslås en økning på 50 millioner kroner for å bidra til en øvrig styrking av etaten.
* Utgiftene til folketrygden øker med 20 milliarder kroner fra saldert budsjett og antas å bli 490 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2022.
Kultur og idrett:
* 162 millioner kroner settes av til å få på plass et skreimuseum i Lofoten.
* Stiftelsen Human Rights Service mister statsstøtten.
Øvrig
* Bistandsbudsjettet økes med 3,8 milliarder kroner. I tillegg settes det av 2 milliarder til et klimafond som skal støtte omlegging til fornybar energi i utviklingsland.
* Den nye totalprisen for det nye regjeringskvartalet er på nær 40,7 milliarder kroner, en økning på 5 milliarder kroner.
* 2 milliarder kroner i økte frie inntekter til kommunene, som også får varig økte skatteinntekter på 3,2 milliarder kroner.
* Husbanken får en milliard kroner som skal brukes til boliglån i distriktene.
* Bostøtteordningen styrkes med 70 millioner kroner. Dette skal brukes til å senke egenandelen for husstander med flere enn én person.
* 50 millioner ekstra i investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre i distriktskommuner
* 5 millioner kroner til etablering av barnehus for samiske barn.
* 4 millioner kroner til å styrke arbeidet mot rasisme.
Skatt og avgift
* Rundt 1,5 milliarder kroner i skattelette til unge i jobber med lav og middels inntekt.
* CO2-avgiften øker med 28 prosent, fra 591 til 766 kroner.
* Prisen på bensin og diesel skjermes ikke lenger fra økningen i CO2-avgiften.
* Elavgiften reduseres med 1,5 øre. Det tilsvarer et kutt på 9 prosent.
* Skatt på opsjoner utsettes til aksjene selges. De skattes da som kapitalskatt, ikke som lønnsskatt, som i dag.
* Opsjonsskatteordningen utvides til å gjelde selskaper med opptil 50 ansatte (25 nå), 80 millioner i omsetning (25 nå), og 10 år gamle selskaper (6 år nå).
* Momsfritaket for elbiler videreføres.
* Større skattefradrag for reisekostnader for de som bor i de minst sentrale 300 kommunene.
Kilde: NTB
Nytt kutt i formuesskatten
Regjeringen gjør nok et kutt i formuesskatten i forslaget til statsbudsjett for 2022.
Kuttet er beregnet til 535 millioner kroner påløpt og 425 millioner kroner bokført.
Regjeringen beskriver dette som en prioritet.
Fra 2013 til 2021 ble formuesskatten kuttet med 10 milliarder kroner.
I budsjettforslaget for 2022 foreslår regjeringen å redusere formuesverdien av aksjer og driftsmidler til 50 prosent av formuesskattegrunnlaget. Samtidig økes bunnfradraget til 1,6 mill. kroner.
Egenandelen på frikortet økes til nesten 3.000 kroner
Regjeringen foreslår at egenandelstaket på frikort endres til 2.921 kroner. Det er en økning på 461 kroner.
I tillegg foreslår regjeringen å fjerne den såkalte bagatellgrensen for egenandeler.
I dag får ikke pasienter som har betalt mindre enn 200 kroner over egenandelstaket, refundert denne utgiften. Nå foreslår regjeringen å fjerne denne grensen fra 1. januar, noe som betyr at hver krone som blir betalt i egenandeler over taket, blir refundert.
Én av fire nordmenn i dag frikort.
Foreldrefradraget utvides
Grensene i foreldrefradraget skal utvides, foreslår regjeringen i statsbudsjettet.
De to øvre grensene i foreldrefradraget skal ifølge forslaget erstattes av én øvre grense på 25.000 kroner som gjelder for hvert barn. Grepet vil styrke småbarnsfamilienes økonomi, sier finansminister Sanner.
Foreldrefradraget gis for utgifter til pass og stell av barn under tolv år. I år får man 25.000 kroner i fradrag for det første barnet og 15.000 kroner for hvert barn etter dette.
Endringen innebærer en skattelette på om lag 2.200 kroner for hvert barn utover det første sammenlignet med reglene fra 2021.
CO2-avgiften økes med 28 prosent
Regjeringen ønsker å følge opp sin klimaplan med å øke CO2-avgiften med 28 prosent.
I forslaget til statsbudsjett økes avgiften fra 591 til 766 kroner i 2022. Dette tilsvarer 28 prosent utover prisjusteringer.
– Denne økingen er et kraftig taktskifte i norsk klimapolitikk, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i en uttalelse.
580 millioner mindre til coronatiltak i arbeidslivet
Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak reduseres med 580 millioner kroner i 2022 i regjeringens forslag til statsbudsjett.
Forslaget gir et fortsatt høyt tiltaksnivå, høyere enn før koronapandemien, ifølge Arbeids- og sosialdepartementet.
Det foreslås også å harmonisere satsen for tiltakspenger med minste sats for dagpenger. Tiltakspenger gis til deltakere på arbeidsmarkedstiltak som ikke mottar stønader til livsopphold fra folketrygden. Forslaget anslås å gi en reduksjon i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak på 275 millioner kroner i 2022.
441 millioner kroner til Nav
Nav styrkes med 441 millioner kroner i statsbudsjettet for 2022. Dette skal blant annet gå til å fortsette IKT-moderniseringen i Nav.
Regjeringen foreslår en ettårig økning på 75 millioner kroner. I tillegg foreslås en økning på 50 millioner kroner for å bidra til en øvrig styrking av etaten, og 316 millioner kroner til å fortsette IKT-moderniseringen i Nav.
– De ansatte i Nav skal bruke mest mulig av tiden sin på å følge opp folk som trenger deres hjelp. Vi må legge til rette for at møtet med Nav er så enkelt og brukervennlig som mulig, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Luftfarten styrkes med 1,44 milliarder
Den avtroppende regjeringen foreslår å styrke norsk luftfart med 1,44 milliarder kroner neste år.
Av budsjettforslaget er 828,5 millioner kroner satt av til statlige kjøp av regionale flyruter.
– Vi vil ha levedyktige distrikter, og derfor har staten kjøpt flyruter i mange år. Vi ønsker å videreføre dette i 2022 for å sørge for arbeidsplasser over hele landet også etter pandemien, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF).
Regjeringen foreslår å ikke ta utbytte fra Avinor i 2022.
– Pandemien har vært svært utfordrende for norsk luftfart, og vi er klar over at Avinor er i en vanskelig situasjon. Vi mener derfor at det vil være riktig å ikke ta utbytte neste år, slik at selskapet kan komme seg opp på beina etter pandemien, sier Hareide.
Foreslår nytt a-krimsenter i Alta
Det blir foreslått 42 millioner kroner til å opprette et nytt a-krimsenter for Troms og Finnmark. Regjeringen foreslår at senteret skal ligge i Alta.
– Et nytt a-krimsenter i Alta vil i tillegg til å bekjempe samme typer arbeidslivskriminalitet som vi finner i hele landet, også bidra i innsatsen mot tilsvarende utfordringer i fiskerinæringen, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.
Derfor bør et nytt a-krimsenter opprettes i Troms og Finnmark, mener regjeringen. A-krimsenteret i Alta blir det åttende senteret regjeringen oppretter siden 2015.
Redningsberedskapen styrkes kraftig i Nord-Norge
Regjeringen foreslår å bevilge 243 millioner kroner til å styrke redningsberedskapen i Nord-Norge i neste års statsbudsjett.
Pengene skal gå til å etablere ny redningshelikopterbase i Tromsø og en felles operasjon med Sysselmesterens helikoptertjeneste på Svalbard.
Helikopterbasen i Tromsø skal baseres på sivil innleie. Det tas sikte på at den nye basen settes i drift i løpet av 2022.
– Regjeringen er opptatt av å styrke beredskapen i nord. Med innfasingen av nye redningshelikoptre på basene i Bodø og på Banak i tillegg til kystvakthelikoptre, vil den sjuende basen i Tromsø gi en betydelig styrket helikopterkapasitet i nord, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

I tillegg skal tolv Sea King-helikoptre skiftes ut med 16 nye SAR Queen-redningshelikoptre av typen AW101.
– SAR Queen har langt bedre rekkevidde, større hastighet og bedre evne til å operere i dårlig vær enn Sea King-maskinene. Den norske redningstjenesten vil med dette få et betydelig løft, både over hav og land, sier Mæland.
69 milliarder kroner til Forsvaret
Forsvarsbudsjettet økes med 6,6 prosent til om lag 69 milliarder kroner. Det er i tråd med langtidsplanen som ble vedtatt i Stortinget i desember i fjor.
Justert for pris- og lønnskompensasjon øker forsvarsbudsjettet med om lag 3,6 prosent.
Den avtroppende regjeringen setter i budsjettforslaget av 1,5 milliarder kroner til investeringer i nytt materiell og infrastruktur.
Det er også satt av over 7 milliarder kroner til baser for de nye kampflyene, 1 milliard kroner til internasjonale operasjoner og rundt 140 millioner kroner til modernisering av Etterretningstjenesten.
Kongehuset får 24,6 millioner i «lønn» neste år
Kongeparet får 13,4 millioner kroner i apanasje i forslaget til statsbudsjett. Kronprinsparet får 11,2 millioner, en samlet «lønnsøkning» på 3,6 prosent.
Den totale apanasjen for kongehuset var i år snaut 23,8 millioner kroner og økes i statsbudsjettet for 2022 til 24,6 millioner kroner.

Kongeparets apanasje er foreslått økt med rundt 470.000 kroner fra 13 millioner kroner i år, mens kronprinsparet får en økning på nesten 390.000.
Apanasjen skal dekke personlige utgifter for de kongelige, samt utgifter til drift, vedlikehold og utvikling av private eiendommer. For kronprinsparets del skal apanasjen også dekke utgifter til noen offisielle oppdrag.
Bevilgninger til driften av det kongelige hoff økes med 4,7 millioner kroner til drøyt 228 millioner for neste år.
Utgiftene til særskilte prosjekter er redusert betraktelig, med over 30 millioner, til 57 millioner kroner. Hovedårsaken er at sikringsprosjekter for de statlige og private kongelige eiendommene snart er i mål.
Når alle utgiftene tas med, er det satt av litt i underkant av 300 millioner kroner til kongehuset i forslaget til neste års statsbudsjett. Det er en nedgang på 7,9 prosent fra årets totalbudsjett.
10 prosent mer til bistand
Bistandsbudsjettet økes med 3,8 milliarder til 41,9 milliarder kroner i den avtroppende regjeringens forslag til statsbudsjett.
Økningen innebærer at regjeringen når målet om å bruke 1 prosent av antatt bruttonasjonalinntekt på bistand.
Hver femte bistandskrone, rundt 8,2 milliarder kroner, er øremerket til ulike klimatiltak i budsjettforslaget.
2 milliarder kroner settes av til et klimafond som skal investere i fornybar energi i utviklingsland.
26 millioner kroner til mangfold og inkludering i idretten
Det er satt av 26 millioner kroner for å fremme mangfold og å skape en mer inkluderende idrett i den avtroppende regjeringens forslag til statsbudsjett.
– Idrett skal være for alle, uavhengig av for eksempel sosial eller kulturell bakgrunn, kjønn eller funksjonsnedsettelse. Idretten og frivilligheten ble hardt rammet av koronapandemien. Vi kjenner fortsatt ikke de langsiktige konsekvensene for deltakelsen i idretten, sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) i en pressemelding.

– Det er likevel behov for tiltak som på kort sikt kan bidra til å få opp aktiviteten igjen, sier Raja.
Tidligere i høst lanserte regjeringen en ny idrettsstrategi hvor det er satt av 355 millioner kroner. 179 millioner kroner kommer fra spillemidlene. Nå legges ytterligere 26 millioner på bordet.
Regjeringen legger opp til at ordningen skal finansieres gjennom statlige og private midler, heter det i pressemeldingen.