Alt om valget
Følg valget:

Derfor kan ikke Kjell Ingolf Ropstad trekke seg som stortingsrepresentant

Kjell Ingolf Ropstad skal sitte på Stortinget i fire nye år som representant fra Aust-Agder. Det har velgerne i valgkretsen hans bestemt, og det skal han gjøre uavhengig av hva han selv eller partiet måtte ønske.
Kjell Ingolf Ropstad skal sitte på Stortinget i fire nye år som representant fra Aust-Agder. Det har velgerne i valgkretsen hans bestemt, og det skal han gjøre uavhengig av hva han selv eller partiet måtte ønske. Foto: Ali Zare / NTB

... og derfor kan han heller ikke få sparken.

Med Aftenpostens avsløringer om nylig avgåtte barne- og familieminister og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstads triksing for å slippe skatt på statsrådboligen i Oslo, har det fra enkelte på sosiale medier blitt tatt til orde for at 36-åringen bør trekke seg også som stortingsrepresentant – eller få sparken fra vervet.

Men er dette i det hele tatt en mulighet?

Ropstad ble gjenvalgt som stortingsrepresentant ved valget sist uke, og skal sitte fire nye år på Stortinget.

I grunnlovens paragraf 63 heter det:

«Enhver som velges til representant, er pliktig til å motta valget, med mindre han eller hun er valgt utenfor det valgdistrikt der vedkommende er stemmeberettiget, har møtt som representant på alle storting etter forrige valg, eller er medlem av et politisk parti og er valgt på en valgliste som utgår fra et annet parti».

Ikke partiets sak

– Betyr det at for eksempel representanten Ropstad ikke bare kan trekke seg, og at KrF heller ikke bare kan si ham opp som stortingsrepresentant?

– Det er akkurat det det betyr, sier statsviter og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger Svein Erik Tuastad til ABC Nyheter.

Partiet har formelt nemlig ingenting med dette å gjøre, ettersom valget er direkte mellom velgerne og representanten.

– Denne direkte relasjonen mellom representant og distrikt er kjempeviktig i demokratiet, og sikrer representantenes uavhengighet og at de er folkets representanter, sier Tuastad.

Representanten selv har også svært begrensede muligheter til å trekke seg. Det kan gjøres unntak ved tungtveiende helsemessige begrunnelser, og må man i fengsel så må man i fengsel, men at en begår feil, herunder lovbrudd, kan ikke frita en representant fra den grunnlovsgitte plikten til å «motta valget».

Ferske eksempler

Diskusjonen om muligheten for å gi stortingsrepresentanter sparken eller be dem trekke seg har vært oppe en rekke ganger de siste årene, blant annet i forbindelse med representanten Mazyar Keshvari (Frp), som i denne stortingsperioden er dømt både for juks med reiseregninger og for våpentrusler. Keshvari var fast møtende vara for Siv Jensen som var finansminister, og ble permittert i 2018. Keshwari ble dømt i 2020 og kom aldri tilbake til Stortinget.

Det finnes også flere eksempler på tilfeller der representanter selv har ønsket å si fra seg stortingsplassen.

I 2017 fastslo Stortingets presidentskap at Carl. I Hagen (Frp) ikke fikk lov til å trekke seg som vararepresentant for å få plass i Nobelkomiteen.

Det gjøres riktignok unntak for representanter som får internasjonale verv av en viss størrelse, som da Jens Stoltenberg (Ap) ble generalsekretær i Nato, men vervet som medlem i Nobelkomiteen ble altså veid og funnet for lett.

Kan møte som uavhengig

Om KrF skulle ønske Kjell Ingolf Ropstad ut av partiet, hvilket ingenting tyder på i dag, og ekskluderte ham, ville han fortsatt møte og være pliktig til å møte, som uavhengig representant. Fremskrittspartiet Ulf Leirstein møter i inneværende periode på Stortinget som uavhengig representant siden, etter å ha meldt seg ut av partiet i 2018 i kjølvannet av beskyldninger om seksuell trakassering året før.

Det demokratiske prinsippet om hvem som skal sitte på Stortinget er nemlig utvetydig, fastslår statsviter Svein Erik Tuastad.

– Det er velgerne som skal bestemme, ingen andre.

Personvernpolicy