Etterlønnsordningen for stortingsrepresentanter har i stor grad vært tillitsbasert

Stortingets direktør, Marianne Andreassen i vandrehallen etter pressekonferansen om at Stortinget igjen er rammet av IT-angrep.
Stortingets direktør, Marianne Andreassen i vandrehallen etter pressekonferansen om at Stortinget igjen er rammet av IT-angrep. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Framover skal Stortinget føre strengere kontroll ved utbetaling av etterlønn, men de siste 50 årene har ordningen i stor grad vært tillitsbasert.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ordningen har vært tillitsbasert på den måten at det er søkerne som har plikt til å gi opplysninger om annen inntekt, og levere de dokumenter som er nødvendige for at vi skal kunne vurdere om vedkommende har rett til ytelsen, sier stortingsdirektør Marianne Andreassen til Dagens Næringsliv.

Fra 2012 har det også vært et dokumentasjonskrav der etterlønnsmottakere må rapportere månedlig på eventuell inntekt og dokumentere at de er arbeidssøkere eller driver kompentansehevede tiltak.

Stortinget vedtok i 1966 etterlønn for representanter som ikke fortsetter. Men først fra i år vil det bli gjort kontroll på inntekter for alle søkere og eventuell oppstart av virksomhet mot skattemyndigheter og andre registre. Beslutningen om å stramme ytterligere inn ble tatt i 2020.

På spørsmål om hvorfor ikke slik informasjon har blitt sett på tidligere, svarer stortingsdirektøren:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Denne ordningen har i stor grad vært tillitsbasert.

Dagens Næringsliv har den siste måneden i flere saker meldt at flere tidligere stortingsrepresentanter ikke har oppgitt arbeid og inntekt, samtidig som de har mottatt etterlønn. Stortinget har opplyst at de er i dialog med representantene om tilbakebetaling og eventuell annen oppfølging.