Tidligere KrF-statssekretær: – Kamuflerer årsaken til tilbakegangen

– Jeg ble overrasket over partilederdebatten i natt da jeg hørte hvor lite selvkritikk partilederen tok, sier Odd Anders With (66).

Partileder Kjell Ingolf Ropstad taler på Kristelig Folkepartis valgvake under stortingsvalget 2021. Foto: Naina Helén Jåma / NTB
Partileder Kjell Ingolf Ropstad taler på Kristelig Folkepartis valgvake under stortingsvalget 2021. Foto: Naina Helén Jåma / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I januar 2019 var den tidligere KrF-profilen blant dem som sa takk for seg i KrF.

Da hadde den blå Ropstad-fløyen i partiet vunnet drakampen om KrFs sjel med knappest mulig margin etter det enkelte mente var en udemokratisk prosess internt i partiet.

With var statssekretær for statsrådene Valgerd Svarstad Haugland og Laila Dåvøy i Barne- og familiedepartementet under Bondevik-regjeringene 1997–1999 og 2001–2003. Han var dessuten 2. nestleder i Kristelig Folkeparti 1999–2003, og ble senere kommunalråd og KrFs gruppeleder i Trondheim bystyre 2003–2010.

Peker på Frp-samarbeidet som årsak til fallet

Etter å ha sett sitt tidligere parti bli feid av banen og presset under sperregrensen i årets stortingsvalg, mener han tiden er overmoden for selvransakelse innad i KrF.

– Jeg ble overrasket over partilederdebatten i natt da jeg hørte hvor lite selvkritikk partilederen tok. Når partiet gjør et så dårlig historisk valg, må det ikke være mangel på vilje til selvkritikk. En forutsetning for at det skal gå bra med partiet er at man ikke kamuflerer årsaken til tilbakegangen, nemlig at man gikk i regjering med Frp. Selv etter at Frp var ute av regjeringen, så var fremdeles Frp den foretrukne samarbeidspartneren, sier Odd Anders With til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det ligger i resultatets tyngdekraft

KrF har i hele etterkrigstiden klart å karre seg over sperregrensen. På den måten har partiet fått en stabil stortingsgruppe hvor de har kunnet øve innflytelse og markere seg i rikspolitikken.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Krf hadde gruppemøte på Stortinget i oktober 2001. Her venter (f.v.) Einar Steensnæs, Odd Anders With og Jon Llilletun på sjefen, Kjell Magne Bondevik. Foto: Knut Fjeldstad / NTB
Krf hadde gruppemøte på Stortinget i oktober 2001. Her venter (f.v.) Einar Steensnæs, Odd Anders With og Jon Llilletun på sjefen, Kjell Magne Bondevik. Foto: Knut Fjeldstad / NTB

Når sifrene 3,8 lyste på monitorene under valgnatten, måtte KrF-velgerne innse at slage var tapt. Og da brannalarmen ble utløst under Kjell Ingolf Ropstads tale på valgvaken, var det som om det nærmest brant under beina på KrF-lederen.

Det ligger i resultatets tyngdekraft at selvransakelsen kommer som en nødvendighet, og den burde vært ledet av partilederen, mener Odd Anders With.

Etter bruddet med KrF var han selv med å starte opp det første fylkeslaget til det nye partiet Sentrum, men har senere trappet ned sitt politiske engasjement.

– KrF brøt et løfte til velgerne

With mener det primært er én hovedårsak til at partiet gikk på et sviende nederlag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det enkle og tydelige budskapet er at KrF brøt et løfte til velgerne om ikke å gå i regjering med Frp. Da får det den konsekvens at det blir en klar høyrevridning på et parti som har trivdes best i sentrum. Historisk er det dokumentert at KrF aldri har hatt større oppslutning enn under en sentrumsregjering, minner With om.

Han sikter blant annet til valgåret 1997 da partiet gjorde sitt beste valg noensinne. Da oppnådde KrF 13,7 prosent av stemmene og fikk 25 mandater på Stortinget. Partiet snuste også på 20-tallet på enkelte galluper da populariteten var på sitt høyeste.

– Det ville ha modernisert partiet

Tidligere KrF-leder Knut Arild Hareide og nåværende KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad etter at striden i partiet var over, og det ble klart at Hareide tapte. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Tidligere KrF-leder Knut Arild Hareide og nåværende KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad etter at striden i partiet var over, og det ble klart at Hareide tapte. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Nå mener den tidligere KrF-profilen at Ropstad har ledet partiet inn på den smale vei, i stedet for å skape større bredde og samarbeide mot venstresiden i norsk politikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det ville ha modernisert partiet, gjort det bredere og mer livssynsåpent. Potensialet er avhengig av at KrF ikke blir et smalt parti. De må fornye seg. Nå har man i stedet satset på gamle saker, men partiet klarer aldri å bli stort ved å satse ensidig på de gamle sakene. Da mangler man sakene som kan fange opp en ny generasjon velgere, mener With.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Umulig å komme unna selvransakelse

Han vil ikke si det rett ut, men antyder at det naturlige for en partileder med dette valgresultatet ville være å stille sin plass til disposisjon, og partiet burde få denne friheten til å velge.

Knut Arild Hareide sa takk for seg i 2019 da han ville samarbeide med Arbeiderpartiet, men tapte avstemningen mot Ropstad, som senere brøt løftet om ikke å samarbeide med Frp.

– Hvis partiet hadde kommet over sperregrensen nå ville vi aldri fått den selvkritikken som er nødvendig, men med 3,8 prosent oppslutning er det umulig å komme unna selvransakelse, mener den tidligere statssekretæren for KrF.