Firefelts motorveier, Nye Veier, verden og viErna Solbergs «vi kan da ikke ta hensyn BARE til naturen»

«Hvis man bare mener at man skal ta vare på natur og ikke ta vare på konkurransekraften og evnen til å bygge bo- og arbeidsmarkedsregioner slik at barnefamilier kan ha en håndterbar hverdag, så kan man si at da kan man bare legge vekt på naturen».

Med disse ordene på Dagsrevyen 30. august klarte statsministeren å koble den dype sammenhengen mellom noen av de viktigste temaene i stortingsvalget.

Naturødeleggelsene, klima- og samferdselspolitikken, eksemplifisert med bygging av firefelts motorveier, og «løsningen» på boligkrisen i byer der sykepleiere og lærere ikke lenger har råd til å bo:

De kan pendle lenger.

Spørsmål det er vel verdt å tenke over før man putter stemmeseddelen i urnen 13. september.

Overdriver vi naturvernet?

Erna Solberg framstiller det som om Norge står i fare for å la naturvern overkjøre all annen politikk, blant annet for samfunnsutvikling og veiutbygging. Det kom fram i Dagsrevyen-innslaget der selskapet Nye Veiers ødeleggelse av naturen ved å bygge nye motorveier billigst mulig, var tema.

I et land der hun som regjeringssjef, samferdselsminister Knut Arild Hareide og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn sitter stille og lar utbyggerne rasere Lågendeltaet naturreservatet i Mjøsas med ny firefelts E6. Der det nå ikke engang er lov å snike seg inn på en kajakktur i hekketida.

Motorvei kan man derimot brase over naturreservatet med – og samtidig være redd for at landet tar for mye hensyn til naturen.

For drøyt selv for Nye Veier AS

Det hører med til historien at løsningen for utbygging av ny E18 mellom Bamble og Tvedestrand statsministeren så ut til å forsvare, ved nærmere ettertanke ble for drøy for Nye Veier selv. Et par dager etter lovet de et mer skånsomt inngrep i dette konkrete tilfellet.

Solbergs holdning til naturen signaliserer også noe om norske klimautslipp, selv om hun ikke nevnte klima denne gangen. Vitenskapsfolk og naturvernere har påpekt at naturødeleggelser og klimaendringer gjensidig forsterker hverandre.

Ja, i 2019 kom FNs klimapanel med en egen rapport som viste at inngrep i landarealer er en av de viktige årsakene til klimautslipp.

– Menneskenes utnyttelse av landarealene er nå uten sidestykke, het det.

«Norge, mot slutten av oljealderen, ville ha mye ny og rask vei, men orket ikke å betale litt ekstra for mer skånsomme løsninger. Derfor raserte vi dyrket mark, elvedeltaer og annen urørt natur – fordi vi ikke nøyde oss med 90 km/t, men så det som en menneskerett å sette cruise-kontrollen på 110».

Slik formulerer Anders Bjartnes i Energi og klima det.

Klimaskadelig kollektivtrafikk

Her må jeg ile til med en misforståelse som er utbredt langt inn i miljøbevegelsen, at kollektivtrafikk i motsetning til motorveier er miljøvennlig.

Kollektivtrafikk kan være mindre miljøskadelig enn biltrafikk avhengig av miljøregnskapet for produksjon av bussene, trikkene, T-banevognene og togene, og ikke minst infrastrukturen som trengs. Men du verden så mye ødeleggelse også den samferdselsformen bidrar til.

Alle som for eksempel ferdes langs Vorma mellom Eidsvoll og Minnesund i disse dager, kan se hvilke ufattelige inngrep i naturen også bygging av dobbeltspor til det som er det mest «miljøvennlige» alternativet, jernbane, medfører.

Også kollektivtrafikk bruker verdens mangelvare og utslippskilde - energi. En nesten tom buss eller t-bane kan dessuten være mer forurensende enn en full bil.

Saken er at vårt selvsagte krav til bortimot ubegrenset mobilitet medfører skader i form av energi- og arealbruk og påfører kloden utslipp, blant annet av klimagasser. Også når vi snakker om kollektivtrafikk.

Mål: Lenger arbeidsreiser

Det bringer oss over til neste punkt i Erna Solbergs forsvar for nye firefelts motorveier; å bygge bo- og arbeidsmarkedsregioner der barnefamilier kan få en håndterbar hverdag.

Hva betyr dette? Jo, med utbygging av firefelts motorveier kan barnefamiliene, som er argument her, bo lenger og lenger unna jobben uten at tida som går med til arbeidsreiser, blir uutholdelig.

Boligprisene i Norges største byer når slike høyder at det snart bare er rikfolk og arvinger som kan bo i byen. For andre blir løsningen dagpendling fra omegnen.

Jo bedre motorveier og dobbeltsporede jernbanelinjer, desto større omkrets kan arbeidsmarkedet som sikrer bybefolkningen vaskehjelp, lærere og sykepleiere, utvides til.

Når naturen blir en hindring

En miljø- og menneskevennlig arbeidsregion ville vært gang- eller sykkelavstand, i høyden en kort buss- eller trikketur mellom bolig og jobb. Neida, vi er ikke der.

Det alarmerende er en politikertankegang som tar for gitt at løsningen er lenger og lenger arbeidsreiser, bare de kan skje fortere og fortere, slik at det blir «håndterbart» i barnefamilienes hverdag.

Bedre og flere motorveier og jernbanelinjer betyr ikke nødvendigvis kortere reisetid for pendlerne. Det betyr bare at tilflyttingen fra distriktene kan skje til områder stadig lenger fra bykjernene.

Da må ikke naturen hindre det noen anser som tilrettelegging for barnefamiliene.

I virkeligheten er dette en strategi for stadig større mengder transport som uvegerlig gir økt energi- og naturforbruk og mer utslipp – også fra illusjonen om «utslippsfrie» biler og kollektivtrafikk.

Thomas Vermes skriver jevnlig i ABC Nyheter. Les flere av hans kommentarer her