EU vil endre måten Norge driver skogbruk på

EU mener norsk måte å drive skogbruk på ikke er bærekraftig. Illustrasjonsfoto: Vidar Ruud / NTB
EU mener norsk måte å drive skogbruk på ikke er bærekraftig. Illustrasjonsfoto: Vidar Ruud / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kommer frem i et lekket utkast av EUs nye skogstrategi som en del av unionens plan om 55 prosents klimakutt innen 2030.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I et lekket utkast til EUs nye skogstrategi som den svenske avisen Dagens Nyheter har fått tak i, kommer det frem at de mener dagens industriskogbruk ikke er bærekraftig og bør endres.

I utkastet står det blant annet at europeisk skogbruk bør gjøres fundamentalt annerledes. Utkastet foreslår et forbud mot flatehogst, der alle trærne i samme område felles.

EUs mål er større, sunnere og mer artsrike skoger som lagrer mer karbon. Tiltakene skal også sikre at skogene blir mer motstandsdyktige mot klimaendringer.

EU-kommisjonen er ventet å legge frem skogstrategien 14. juli, og er en del av unionens plan om 55 prosent klimakutt innen 2030 – et mål Norge samarbeider med EU om å nå.

Kan ha stor betydning for Norge

Fordi dette er en del av EUs klimastrategi, som Norge har sagt ja til å være med på, kan dette dermed også ha stor betydning for Norge og norske skogbruk. Skogbruk er nemlig ikke i utgangspunktet en del av EØS-avtalen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En endret skogstrategi vil for eksempel påvirke hva som regnes som bærekraftige investeringer i EU. Noe som kan tvinge norsk skogindustri i en ny retning.

Det gjør Norges Skogeierforbund bekymret:

– Det som nå har lekket ut, har skapt sterke reaksjoner blant europeisk skognæring, medlemsstater og EU-parlamentarikere. Det ville være oppsiktsvekkende om ikke kommisjonen gjorde noen endringer, sier direktør Nils Bøhn til NRK.

En felles skogpolitikk for Europa er nærmest umulig mener Bøhn. Han peker på at skogene i de forskjellige landene er så ulike og dermed har ulike behov.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For Norges del vil å slutte med flatehogst gi lavere tilvekst i skogen, og dermed lavere karbonopptak, mener forbundet. Dette mener de vil redusere tilgangen på tømmer som kan erstatte fossile produkter, i tillegg til at lavere tilgang vil gi høyere pris for kundene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dagens skogbruk motarbeider naturens egne mekanismer

Forfatter av den nye boka «Nytt skogbruk!», Gjermund Andersen, er derimot for EU-kommisjonens planer om å legge om skogbruket.

Leder av Naturvernforbundets skogsatsning, Gjermund Andersen har gitt ut ny bok hvor han tar til orde for å slutte med flatehogst. Foto: Ford Forlag
Leder av Naturvernforbundets skogsatsning, Gjermund Andersen har gitt ut ny bok hvor han tar til orde for å slutte med flatehogst. Foto: Ford Forlag

Andersen er tidligere skogbruker, men leder nå Naturvernforbundets skogsatsing.

Han mener flatehogsten har gitt stadig dårligere lønnsomhet for skogeierne gjennom de siste seksti årene, og at dagens skogbruk, basert på flatehogst, motarbeider naturens egne mekanismer. Det gir mindre motstandsdyktig skog, og skader naturmangfold og friluftsliv, sier han.

I boka si tar Andersen til orde for plukkhogst, der bare de modne trærne av best kvalitet hogges. Dette mener han vil øke kvaliteten på trevirket som betyr at det i større grad kan brukes til langlivede produkter som planker i stedet for papir.

Bedre for klimaet

Andersens forslag vil også gi større klimagevinst, mener han. Dette fordi man unngår de store utslippene ved snauhogst. 85 prosent av karbonet i skogen er nemlig lagret under bakken i planterester og sopp. Hvis all skogen hogges, får råtesoppene i jorda overtak over nyttesoppene, slik at karbonet i bakken slippes fri.

– Plukkhogst gir større stokker og mer sagtømmer. Og når en del av skogen får stå, slipper skogeierne å plante nye trær. Det gir bedre økonomi for skogeieren, sier Andersen til NRK.