Tatt på senga av Talibans offensiv?Ekspert: Dette kan skje i Afghanistan nå

– Dilemmaet nå er at en forlengelse eller opptrapping av konflikten kan ødelegge og redusere det som er oppnådd.

Det sier Arne Strand, visedirektør ved Christian Michelsens Institutt (CMI).

Han er av Norges fremste eksperter på Afghanistan, og ble selv hardt skadd under et angrep mot Hotel Intercontinental i Kabul i 2018 der 40 mennesker ble drept.

Strand følger utviklingen i Afghanistan nøye. Etter 20 års vestlig tilstedeværelse med store militære styrker, er nå Taliban igjen på fremmarsj og erobrer stadig nye landområder.

– Taliban rykker fram og legger press på regjeringstyrkene, inntar flere distrikt og er i ferd med å omringe en del byer og provinshovedsteder, men har ikke inntatt disse hittil. Byen Kunduz nord for Afghanistan er under press, den har de inntatt og trukkete seg ut av før, sier Strand til ABC Nyheter.

USA ber om stans i volden i Afghanistan

LES SAKEN

– Nå er det press på begge aktørene

Assisterende direktør på Chr-Michelsens institutt i Bergen, Arne Strand. Foto: Kristen B. Hus / CMI / NTB scanpix

– Hva er det egentlig som skjer nå? Har USA og Nato kalkulert med dette, eller er de tatt på senga av Talibans voldsomme offensiv?

– Om de er tatt på senga, er vanskeleg å vite. USA har også interesse av at den afghanske regjeringen viser vilje til å gå i forhandlinger med Taliban, og motsatt. Nå er det press på begge aktørene, understreker Strand.

Samtidig mener han at Talibans storoffensiv parallelt med at USA og Nato trekker seg ut, kan leses på forskjellige måter.

Taliban erobrer nytt distrikt i Afghanistan

LES SAKEN

Protester fra Taliban

– Det ligger nok også bak videre forhandlinger mellom USA og Taliban om den tilbaketrekningsavtalen som ledet til utrekning av internasjonale styrker. Det er fortsatt to element i denne avtalen Taliban vil ha gjennomført: At de var tatt ut av USA og FN sin terror- og sanksjonsliste, samt utlevering av flere krigsfanger. Om lag 5000 fanger er frigitt av afghanske myndigheter. Taliban på sin side har forpliktet seg til ikke å angripe internasjonale styrker dersom disse var ute til 1. mai. Forskyvning i tidspunkt, som Biden annonserte, har medført protester fra Taliban, men det er fortsatt ingen direkte angrep mot internasjonale styrker eller baser, men en systematisk opptrapping mot afghanske styrker.

Skolejenter mål for sjokkerende terrorangrep i Kabul

LES SAKEN

– Viser hvor sårbare de er militært

CMI-forskeren mener Taliban kan ha to motiv for den offensiven de nå gjennomfører: Å legge press på USA for å sikre at de får gjennomslag for kravet om lettelse i sanksjoner, og gjennomføringen av fangeutlevering.

AP: Rundt 650 amerikanske soldater blir trolig værende i Afghanistan

LES SAKEN

– Helst ønsker Taliban at styrkene trekker seg ut så raskt som mulig. Det legger også et press på afghanske myndigheter og viser hvor sårbare de er militært. Det kan gi Taliban en bedre forhandlingsposisjon i Doha, og kan føre til større splittelse innen den afghanske regjeringen, det vil si den gamle kommandanteliten. Taliban kan også prøve å demonstrere at de har militær styrke til å ta kontroll dersom deres krav ikke blir innfridd, påpeker Arne Strand.

Et amerikansk militærfly i lufta over Bagram-basen nord i Kabul. Foto: Rahmat Gul / AP / NTB Foto: NTB

– Det er Taliban skeptisk til

– USA har varslet at de kanskje vil beholde sin viktigste base med tanke på å kunne komme regjeringsstyrker til unnsetning, men er det tenkelig at USA vil reversere tilbaketrekningen ytterligere og eventuelt forsterke sin tilstedeværelse?

– Det er lite trolig. Det er noe annet som er viktig her, også for diplomater og bistandsarbeidere, som er å ha tilgang til en sikker flyplass for reiser og evakuering etter den militære tilbaketrekningen. Til nå har USA og Nato kontrollert både Bagram-basen og den «sivile» Kabul Airport, som også har militær trafikk. Det er kommet forslag om at Nato skal videreføre kontrollen med Kabul Airport, og at Tyrkia skal ha ansvar for det. Det er Taliban skeptisk til, men det er tydeligvis en forhandlingssak. Deres mottrussel er opprettholdelse av Bagram–basen, som også kan brukes til flyangrep mot Taliban. Dette er satt på spissen nå på grunn av Covid-19-smitte i ambassademiljøet, og utfordringer med evakuering av syke diplomater, forteller Arne Strand.

Voldsom Taliban-offensiv i tidligere «norsk» provins

LES SAKEN

– En symbolsk viktig avslutning av USAs lengste krig

– Det var jo Trump som inngikk avtalen med Taliban, men ville Biden gjort det samme?

– Ja, argumentet er at det ikke er noen militær løsning på konflikten i Afghanistan. Kina er nå hovedfienden, og de blir ikke konfrontert i Afghanistan og Sentral-Asia. Biden tok grepet med å utsette dato for tilbaketrekning til 11. september 2021, som gir den en symbolsk viktig avslutning av USAs lengste krig.

Et tredje alternativ

– Hvordan vil Afghanistan se ut om ett, to, fem år? Hvor sannsynlig er det at de vil innta Kabul og danne et strengt islamsk styre?

– Det er veldig vanskelig å forutse. Jeg tror og håper at Taliban og afghanske myndigheter fortsatt ser verdien av å inngå en avtale om fordeling av makt, men begge parter ønsker å være i en sterkest mulig militær og politisk posisjon før forhandlingene. Taliban inntar nye område, president Ghani og Abdullah Abdullah satser sterkere på USA sin støtte i deres møte med Biden. Tidligere president Karzai og partiledere har også engasjert seg i samtaler både med Taliban og president Ghani, og kan ønske å være et tredje alternativ, også for å sikre videre innflytelse, sier Arne Strand, visedirektør ved Christian Michelsens Institutt.

Afghanske soldater på patrulje utenfor en base ved Kabul. Regjeringsstyrkene er den siste tiden blitt jaget ut av flere distrikter av Taliban. Foto: Rahmat Gul / AP / NTB Foto: NTB