Forholdet til EU:

Sveits må se til å lære av Norge

EU er EU, Norge har EØS – mens Sveits har fått nok.
EU er EU, Norge har EØS – mens Sveits har fått nok. Foto: NTB / Shutterstock

Sveits har brutt forhandlingene med EU av hensyn til sitt demokratiske selvstyre og arbeiderrettigheter. For det norske Stortinget er andre ting viktigst.

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Basel er den tredje største byen i Sveits og ligger et steinkast fra både Frankrike og Tyskland. De har den høyeste bygningen i Sveits og fra den ser jeg alle de tre landene. Høyhuset jeg besøkte for et par år siden, er hovedkvarteret til medisingiganten Roche.

Roche er ett av 400 selskaper i Basel innen medisin og helseteknologi. Dagpendlere fra tre land kommer syklende eller kjørende for å jobbe her, fra EU-medlemmene Frankrike og Tyskland, samt Sveits selv. Industrien eksporterer for milliarder, ikke minst til EU.

Lenger sør ligger den kjente byen Geneve, som huser mange internasjonale organisasjoner. Når representantene ankommer med fly, kan de forlate flyplassen til venstre og komme til Sveits. Eller de kan gå til høyre og havne i Frankrike, i filosofen Voltaires by Ferney, der mange av dem også har bosatt seg fordi boligprisene er så høye i Geneve.

Eksempler på at det ikke går an å bli mer integrert i EU enn det Sveits er, omringet av EU på alle kanter og med EU som sin største handelspartner.

Likevel skjedde det noe dramatisk i forholdet til EU 26. mai.

Føderalrådet, den sveitsiske regjeringen bestående av sju personer fra fire partier, besluttet å avslutte sju år lange forhandlinger med EU om en omfattende EØS-liknende avtale, uten å ha kommet til enighet.

Spørsmålet dette utløser, er om det er mulig for en europeisk nasjon å leve godt økonomisk uten å måtte underlegge seg lovene som i stor hastighet spys ut fra Brussel. Det gjør Norge gjør med sin EØS-avtale.

Ripper opp i EØS-motsetningene her

Hva som kommer til å skje mellom Sveits og EU i kommende måneder og år, pluss Storbritannia og EU etter Brexit, vil gi debattkrutt både til EU-/EØS-tilhengere og -motstandere.

EØS-avtalens framtid er ett av mange store spørsmål som skiller partiene foran høstens valg. De fleste er for fortsatt EØS, som nesten daglig kapper salamiskiver av norsk suverenitet i eget land.

Det heter seg at Norge vil gå på en fryktelig smell uten EØS, og at eneste alternativ er fullt EU-medlemskap.

Senterpartiet er en av stemmene for utmelding, samtidig som de nå ønsker å skvise sin meningsfelle i EØS-spørsmålet, SV, ut dersom det blir en rødgrønn regjering. Der vil de bare regjere sammen med EU-/EØS-partiet til Jonas Gahr Støre.

Dessuten er Rødt for utmelding av EØS. Kristelig Folkeparti er eneste i flokken som er entusiastiske EØS-tilhengere. De øvrige vil at Norge skal melde seg inn i EU.

Går ikke med på full EU-automatikk

Så hva har skjedd i Sveits, vår alliansepartner i frihandelsorganisasjonen EFTA?

I sin tid ønsket også deres regjering å bli med i EØS-avtalen som gir full tilgang til EUs indre marked, mot at man overlater til EU å utforme lovene og at en utenlandsk domstol skal stå over Høyesterett. Men siden befolkningen i Sveits har direkte innflytelse på viktige beslutninger, ble saken lagt ut til folkeavstemning.

Folket sa nei. De ønsket å beholde demokrati og suverenitet. I stedet har Sveits og EU utviklet over 120 bilaterale avtaler med EU på ulike sektorer. I motsetning til EØS-avtalen blir ikke nye EU-lover automatisk overført til Sveits.

Sveitserne tilpasser seg gjerne tekniske standarder men også mer problematiske forhold, men tviholder altså på sin frihet til å velge eller vrake.

Sveits kunne løst sitt EU-problem ved å se til Norge og vår EØS-løsning.

EU liker EØS-avtalen, men er svært frustrert over dette forholdet til Sveits., EU forlanger at Sveits skal inngå en «institusjonell» avtale som gir EU-domstolen innflytelse og mer automatisk oppdaterer EUs nye regler etter hvert som de kommer.

Allerede da de utformet sitt forhandlingsmandat overfor EU i 2013 sa sveitsiske myndigheter til meg at noen slik automatikk vil de ikke gå med på.

Høyresiden og fagbevegelsen

26. mai i år ble det altså klart at Sveits holder fast ved det i hvert fall på tre spørsmål der de ikke har kommet noen vei med EU i forhandlingene. De vil selv ha beslutningsrett på

  • regulering av arbeidsinnvandringen fra EU
  • ha kontroll med «trygdeeksporten» til EU
  • selv å kunne utforme sine statstøtteordninger.

Som et medlem av Internasjonalt utvalg i LO i Oslo påpeker i Klassekampen:

Høyresiden i Sveits har dominert EU-motstanden. Men den kanskje viktigste årsaken til sammenbruddet i forhandlingene med EU er at fagbevegelsen ikke var villig til å gi avkall på tiltakene mot lønnsdumping som de hadde kjempet fram.

En klar parallell til EØS-spørsmålet som også rir LO og Arbeiderpartiet som en mare her til lands.

Selvskading, men hvor lenge?

Den nåværende sveitsiske presidenten (de skifter på vervet en gang i året) Guy Parmelin forteller om landets beslutning om brudd i forhandlingene i et brev til EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

«Gitt vår felles interesse i å opprettholde nære og priviligerte bilaterale relasjoner, stoler vi på at begge parter vil fortsette å anvende de bilaterale avtalene fullt ut.», skriver den sveitsiske presidenten.

Han forutsetter at disse avtalene oppdateres i tråd med relevante endringer i EUs lovverk.

Og EUs svar? De smeller døra igjen. EU vil på grunn av unntakene Sveits forbeholder seg, nekte å oppdatere de bilaterale avtalene.

Etter hvert som EU endrer sitt lovverk, og det gjør de jo hele tida, vil avtale etter avtale bli utdatert.

EUs reaksjon legger opp til å skape maksimalt med problemer i handelsforbindelsene mellom de to landene.

Tilfeldigvis oppdateres for eksempel EU bestemmelser som gjelder helseteknologi i disse dager. Det betyr at avtalen på det området umiddelbart blir virkningsløs og handelen ikke vil gå like lett.

Rasjonelt?

Vel, statistikken for varehandel i 2020 viser at Sveits importerte mer fra EU (142,4 milliarder euro) enn EU importerte fra Sveits (108,6 milliarder euro).

Når det gjelder tjenester kommer 6,6 prosent av EUs import fra Sveits. Mens eksporten deres til Sveits utgjør 10,8 prosent av EUs tjenesteeksport (2019-tall).

EU vil altså drive med økonomisk selvskading for å bryske seg mot Sveits.

Liknende tendenser til å gjøre ting vanskeligst mulig framfor rasjonelt å få til enklest mulig handel, har vi også sett overfor Storbritannia etter Brexit.

Vil veldig gjerne ha godt forhold til EU

Det er forståelig at EU vil sette en grense for hva de kan tolerere for å slippe andre land inn i sitt indre marked, slik Norge får lov til mot å selge ut suverenitet.

Å tro at EU over langen vil praktisere prinsipprytteri i form av mest mulig kjepper i hjulene for samhandel, er likevel ikke logisk. Hvis byråkrater og politikere i Brussel ønsker mest mulig velstand, vil de måtte gjøre det best mulig ut av den nye situasjonen overfor Sveits og Storbritannia.

Sveitsiske myndigheter er jo klare på at de ønsker godt og pragmatisk handelssamarbeid med EU.

Og det ønsker befolkningen der også. 64 prosent sier i en meningsmåling at de er helt eller delvis enige i at Sveits inngår en institusjonell avtale som EU ønsker. 32 prosent er helt eller delvis imot en slik avtale.

Bare 15 prosent av de spurte er helt sikre på at de vil ha en slik avtale, bare 13 prosent på det motsatte. Og i spørsmålsstillingen flettes det inn ett positivt argument som premiss, at et slik forhold til EU vil lette og effektivisere handelen. Uheldige sider blir ikke nevnt, ikke engang at suverenitet og det sveitsiske direktedemokratiet som gir folket så stor makt, kan bli skadelidende.

EU-kverna kverner

Uansett blir det humper i veien i handelen mellom Sveits og EU, slik også britene opplever. Spørsmålet er hvor dype humpene er og hvor lang tid som går før de utbedres.

Sveits kunne løst sitt EU-problem ved å se til Norge og vår EØS-løsning.

Flertallet av våre folkevalgte synes forskjellen mellom full tilgang til EUs indre marked og en alternativ, omfattende frihandelsavtale, er viktigere enn landets demokrati og suverenitet.

Det ligger nok under at mange i våre politiske eliter først og fremst ønsker Norge inn i EU. For dem kverner EØS-avtalen hver dag ved å integrere Norge stadig tettere inn i Unionen.

Dersom utviklingen viser at Storbritannia og Sveits på sikt får til et godt alternativt forhold til EU, vil det ikke være godt nytt for EU-ambisjonene til Solberg, Støre, Melby og Bastholm.

I stortingsvalget nå bør vi tenke over om EØS gir den ideelle balansen mellom handelshensyn og folkestyre.

Det er ikke sikkert Sveits har noe å lære av oss. Kanskje er det omvendt.

Thomas Vermes skriver på søndagene i ABC Nyheter. Les flere av hans kommentarer her.

Personvernpolicy