Lederen i Utdanningsforbundet Steffen Handal er svært provosert over NHOs krav om reallønnsnedgang i årets lønnsoppgjør. Foto: Terje Bendiksby / NTB
Lærere raser over NHOs lønnsutspill
Lærere koker av raseri over NHOs krav om reallønnsnedgang i lønnsoppgjøret.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Jeg blir skikkelig provosert, sier lederen i Utdanningsforbundet Steffen Handal til NTB.
NHO klargjorde torsdag sin posisjon inn mot årets lønnsoppgjør. NHO mener rammen i årets oppgjør ikke må overstige anslått lønnsøkning hos Norges handelspartnere, som er på 2,2 prosent.
Årets prisstigning er derimot anslått å bli på 2,8 prosent. NHO går med andre ord inn for en reallønnsnedgang på 0,6 prosentpoeng.
Lærere i fyr
Utspillet har satt fyr i lærerstanden.
– Det mangler ikke på folk som er provosert. De skjønner rett og slett ikke hva NHO driver med, sier Handal, som viser til at Norge nå mangler minst 4.000 lærere og 5.000 sykepleiere.
– Det siste året har vist oss hvor avhengig hele Norge er av disse yrkesgruppene. Hva har NHO-sjef Ole Erik Almlid tenkt å gjøre for å sørge for at vi får nok lærere her i landet? NHOs utspill er både uansvarlig og kortsiktig, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIfølge Utdanningsforbundet har lærere i mange år hatt en svakere lønnsvekst enn andre kommunalt ansatte, noe som blant annet går ut over rekrutteringen: Av ansatte i lærerstilling er hele 15 prosent i grunnskolen og 21 prosent i videregående skole uten lærerutdanning. Denne våren blir 1.600 færre lærere enn vanlig uteksaminert.
I høst viste en undersøkelse fra Respons Analyse også at svært mange coronaslitne lærerne vurderer å bytte jobb.
– Jeg kan ikke forstå at Almlid virkelig mener at vi ikke skal bruke høyere lønn for å rekruttere flere lærere. Det virker som om NHO tror at det ikke foregår verdiskaping i offentlig sektor, sier Handal.
Bedre balanse
NHO gjør det også til et hovedpoeng at frontfagsmodellen må beskyttes. Men da må den praktiseres bedre, slår Handal fast og peker på fjorårets oppgjør.
– Fasiten viser at det bare var offentlig sektor som lojalt forholdt seg til rammen på 1,7 prosent. Industrien, finansnæringen og andre i privat sektor gikk langt utover rammen. De tok seg betalt, mens vi satt igjen med applausen.
I snitt endte lønnsoppgjøret med en økning på 2,25 prosent.
– Når man nå igjen maner til moderasjon er det rett og slett lite troverdig. Denne ubalansen må rettes opp, ellers mister hele modellen tillit, sier Handal.
