EU-lover i norsk arbeidsliv:Da Arbeiderpartiet internasjonaliserte privat arbeidsformidling i Norge

I SKVIS: Arild Grande og Arbeiderpartiet vil ha bare offentlig arbeidsformidling, og slipper til norske og utenlandske bemanningsbyråer via EØS.
I SKVIS: Arild Grande og Arbeiderpartiet vil ha bare offentlig arbeidsformidling, og slipper til norske og utenlandske bemanningsbyråer via EØS. Foto: Heiko Junge / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

På åtte minutter i Stortinget demonstrerte Arbeiderpartiet dilemmaet sitt med å mikse EUs lover inn i norsk arbeidsliv.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klokka er 14.21 i Stortinget. Politikerne står midt oppe i den hektiske juleinnspurten i fjor. Også 10. desember er en lang dag. Presidenten har akkurat avholdt votering over forslag nummer 6 fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Det lød:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidsformidling skal være et offentlig ansvar».

Bare Rødt støttet den tanken, så forslaget falt.

Men hvilken sjans i havet ville offentlig monopol på arbeidsformidling hatt for å overleve, etter en avstemning som skjedde åtte minutter tidligere?

Slipper europeisk bemanningsbransje inn i hønsegården

Klokka 14.13 var resultatet av en annen avstemning klart. Også det har gått under offentlighetens radar.

Da gikk samme Arbeiderpartiet inn for et lovforslag fra regjeringen om et nytt skritt i EU-tilpasning. Det fikk flertall. Bare Senterpartiet, SV og Rødt sa nei.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Formålet med EUs lovendringer er å få flere arbeidsfolk til å flytte på seg fra land til land.

Hva lovendringen går ut på? Jo, å slutte Norge til EUs nye lovverk om arbeidsformidling i det som heter Eures-samarbeidet.

Endringen gjør at ethvert europeisk bemanningsbyrå som har fått godkjenning i sitt hjemland, gjennom Eures skal få drive arbeidsformidling hvor de vil, på linje med offentlige arbeidsformidlere som Nav.

Inkludert Norge.

Ved å stemme for, gjorde Arbeiderpartiet dermed forslaget sitt om bare offentlig arbeidsformidling, forbudt å gjennomføre.

Forbudet mot å gjøre det Arbeiderpartiet vil, gi det offentlige enerett på arbeidsformidling, vil stå ved lag også dersom det blir et rødgrønt stortingsflertall etter høstens valg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Arbeidsløse må konkurrere med Europa

En annen passus i det regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Frp sluttet seg til, er et krav om at Nav, med noen få unntak, heretter må kunngjøre ledige jobber i Norge i alle EUs medlemsland, samt Island, Liechtenstein og Sveits.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Konkurransen om ansettelse hardner til.

Det uttrykkelige formålet med EUs lovendringer, som stortingsflertallet altså har sluttet seg til, er å øke arbeidsmobiliteten i dette europeiske arbeidsmarkedet.

Altså få flere arbeidsfolk til å flytte på seg fra land til land.

Saksordføreren, Senterpartiets Per Olaf Lundteigen, hevdet at det med EUs nye forordning i Norge ikke lenger blir mulig å lyse ut ledige stillinger lokalt eller nasjonalt først, sånn som Sveits har anledning til.

Og at det vil komme i direkte konflikt med målet om full sysselsetting i Norge og kampen mot arbeidsledigheten.

«Senterpartiet er ikke imot samarbeid. Men her er det tvangstrøyer som vil påvirke Stortingets mulighet til å fylle oppgaven, nemlig full sysselsetting», sa Lundteigen.

Mens Arbeiderpartiets talsmann Arild Grande stoler på at det blir lov med unntak fra regelen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her er det nye:

Eures-samarbeidet mellom offentlige arbeidsformidlere er ikke noe nytt. Norge har vært med på det siden innføringen av EØS-avtalen i 1994. Men, som statsråd Henrik Asheim (H) gjorde klart i debatten:

«Det nye er at det legges til rette for at flere arbeidsformidlere kan bli en del av Eures-samarbeidet, herunder private arbeidsformidlere og bemanningsbyråer eller ideelle organisasjoner. Men alle disse må bli godkjent gjennom nasjonale godkjenningsordninger, og her er det Nav som er det offentlige godkjenningsorganet i Norge».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva betyr det siste? Kan Nav nekte et litauisk bemanningsbyrå, som er godkjent der, å operere i Norge? Jeg sjekket med Arbeids- og sosialdepartementet.

«En arbeidsformidler, eksempelvis bemanningsforetak, kan bli et Eures-medlem eller Eures-partner etter et felles rammeverk i Eures-forordningen og etter nasjonale kriterier. Regelverket sikrer at alle EU/EØS land innenfor samarbeidet følger ett sett felles kriterier, og at organisasjonene forholder seg til forpliktelsene i de nasjonale godkjenningssystemene. NAV kan godkjenne aktører i Norge etter disse reglene, men har ingen rolle i å godkjenne eller nekte utenlandske medlemmer eller partnere som allerede er godkjent i et annet EU/EØS-land».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjapt og gæli?

Arild Grande forsikret seg hos statsråden om at offentlig arbeidsformidling ikke blir forbudt, og at det også går an å styrke den tjenesten.

Det forhindret ikke Lundteigen i å påpeke at Ap rir to hester når de går inn for de nye EU-forordningene om Eures, og samtidig foreslår offentlig monopol på arbeidsformidling.

Disse store endringene det er snakk om, ble sendt ut på høring av regjeringen 29. april i fjor - med to ukers frist.

Bare NHO svarte. De var positive og vedla fluksens utkast til en intensjonsavtale om samarbeid mellom mellom bemanningsselskaper og NAV.

LO lot ikke høre fra seg, noe Lundteigen antok skyldtes en så kort høringsfrist, ja, ifølge ham ulovlig kort, at det ikke lot seg gjøre å utrede skikkelig.

Ifølge saksordføreren brøt regjeringens forslag med regjeringens utredningsinstruks, som krever svar på hvilke prinsipielle spørsmål et forslag berører, og hva de positive og negative virkningene blir.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stortingsflertallet var uansett tilfreds med regjeringens forslag som det var.

Og dermed har det norske arbeidsmarkedet kommet enda et skritt nærmere et av formålene med EØS-avtalen:

Fri flyt av arbeidskraft over landegrensene.

Thomas Vermes kommenterer jevnlig i ABC Nyheter. Les tidligere kommentarer her.

Les mer om Eures hos europalov.no